Ugandisk advokat ber Norge om å ikke stanse bistand etter antihomolov

– Mer enn noen gang før, bør partnere som Norge fortsette arbeidet sitt, mener «Sanyu».

Den ugandiske advokaten og bistandsarbeideren er anonymisert av sikkerhetshensyn, og frykter særlig at rettshjelpsstøtten til sårbare grupper vil ryke.

Etter at Ugandas president Yoweri Museveni godkjente antihomoloven for én måned siden, har nemlig flere land sagt at de vurderer bistandskutt. Og 170 organisasjoner har bedt Verdensbanken om å stoppe utbetalinger og lån til Uganda, noe som potensielt kan få store konsekvenser siden Verdensbanken har forpliktet seg til å støtte Uganda med tilsvarende nesten 60 milliarder norske kroner. 

– Vi vil, i nær dialog med andre giverland, gjennomgå samarbeidet med alle våre partnere i Uganda, for å vurdere om det er behov for endringer. Likestilling og menneskerettigheter er tverrgående hensyn i all norsk bistand, sa utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til Panorama like etter at Museveni godkjente loven mot skeive.

Allerede før loven ble godkjent kunne homofile handlinger straffes med opptil livstid i fengsel. Men blant de nye lovene er dødsstraffen for så kalte «forverrede homofile handlinger», som også inkluderer å ha sex med en med samme kjønn etter tidligere å ha vært dømt for dette, eller å smitte noen med seksuelt overførbar sykdom det ikke finnes kurerende behandling mot.

Ulovlig å støtte skeives rettigheter

– Loven har omfattende konsekvenser for alle ugandere, uavhengig av seksuell legning og kjønnsidentitet. Det er en klausul (tilleggsbestemmelse red.) som definerer homofili så bredt som «å berøre en annen person med hensikt å begå homofili». Dette setter alle Ugandas innbyggere i stor fare fordi det kan føre til en heksejakt, sier advokaten Sanyu.

Sanyu legger til at loven nå gjør det vanskelig for mange organisasjoner å fortsette arbeidet sitt.

Å drive en organisasjon som «promoterer eller oppmuntrer til homofili» eller å finansielt støtte arbeid som gjør dette, kan nemlig føre til opptil 20 års fengsel, ifølge den nye loven.

– Urettferdig å straffe én gruppe 

Den strenge lovteksten er bakgrunnen for at Tvinnereim vurderer Norges bistand og at USAs president har sagt at det vil kunne komme kutt og andre sanksjoner, utover allerede innførte reiserestriksjoner for ugandiske myndighetspersoner.

– Kutt i bistand vil etterlate mange fattige og sårbare personer uten mulighet til å få den hjelpen de trenger, som rettshjelp, sier ugandiske Sanyu bekymringsfullt.

Det er ikke bare den ugandiske advokaten som frykter kutt eller frys i bistandsutbetalinger, det gjør også den norske Adina Stiftelsen, som jobber med barn med funksjonsnedsettelser i Uganda og mottar Norad-støtte.

– Bakgrunnen for prosjektet vårt var de voldsomme, brutale herjingene av Herrens motstandsarmé (LRA) i Nord-Uganda. Mange barn hadde behov for helsehjelp og fysisk rehabilitering etter å ha blitt utsatt for overgrep begått av terrorgruppen, sier daglig leder i Adina Stiftelsen Ole Michelsen.

Han forklarer at det nå er rolig i området, men at stedet fremdeles bærer preg av konflikten.

I dag utgjør Norad-bevilgninger rundt 30 prosent av prosjektet.

– Uten Norad-midlene hadde vi måtte kutte kraftig i prosjektet. Det ville gått ut over barn med funksjonsnedsettelser. Å straffe én sårbar og marginalisert gruppe fordi en annen sårbar og marginalisert gruppe blir utsatt for forfølgelse av myndighetene er ikke veien å gå, sier Michelsen.

– Norge bør reagere som i Myanmar

– Norske myndigheter bør reagere slik de reagerte overfor Myanmar etter militærkuppet i 2021. Det ble ikke kuttet i bistanden etter kuppet, men det skjedde endringer. I stedet for å gi bistand til de ulovlige myndighetene, ga Norge midler til sivilsamfunnet og grasrotbevegelser. Norge fortsatte på den måten å være en forkjemper for likestilling og demokrati i Myanmar, og sendte samtidig et tydelig signal om at vi ikke støttet kuppet eller rettighetsbruddene i landet, sier Michelsen.

Myanmar mottar fremdeles ikke stat-til-stat-bistand, men støtte gis i stedet til blant annet sivilsamfunnet og FN.

–  En lignende reaksjonsform bør være aktuelt for Uganda. Det er viktig at reaksjoner ikke går utover de eksisterende, velfungerende programmene til grasrotorganisasjoner, sier Michelsen. 

Den daglige lederen legger til at dette også vil være i Norges interesse. 

– Norge blir sett på som en stabil og viktig samarbeidspartner. Å kutte i bistand vil gå utover Norges troverdighet som langsiktig partner. Det er ingen tjent med.

Allerede mistet støtte 

Pinsekirkene i Uganda har derimot allerede opplevd å miste norsk bistandsstøtte (gitt gjennom paraplyorganisasjonen Digni sin medlemsorganisasjon PinseBistand). Og 2,7 millioner norske bistandskroner er gitt til et ledertreningsprosjekt i regi av Pinsekirkene i Uganda mellom 2019–2023. 

Men det vil ikke fortsette, opplyser Norad.

Pinsekirkene i Uganda var blant organisasjonene nevnt i rapporten Progressive cash for the anti-LGBTQI backlash? som tok for seg hvordan statlige bistandspenger fra land, som Norge, er gitt til anti-lhbtiq-krefter i Uganda. Det er imidlertid uklart om rapportens funn er årsaken til kuttet.

«Norad støtter PinseBistand gjennom Digni i flere land. Prosjektet i Uganda ble ikke med videre da ny avtale ble etablert i mai. Det er en helhetlig vurdering av avtalen som ligger til grunn, inkludert vurderinger knyttet til tverrgående hensyn og etisk regelverk», skriver Per Fredrik Ilsaas Pharo, avdelingsdirektør i Avdeling for partnerskap og omfordeling i Norad, i en e-post til Panorama.

PinseBistand har ikke ønsket å uttale seg i saken. 

Stanset bistand flere ganger før 

Et større kutt eller frys i bistanden har skjedd flere ganger tidligere.

Under diktator Idi Amins styre, stoppet Norge sin Uganda-bistand i 1972. Og da en liknende antihomolov ble vedtatt av Ugandas parlament ved utgangen av 2013 og godkjent av president Museveni tidlig 2014, svarte Norge med å holde tilbake 50 millioner bistandskroner, som ble utbetalt etter at loven ble annullert i landets grunnlovsdomstol august samme år.

«Det ble utbetalt 37,5 millioner den 15. desember 2014 og resten ble utbetalt i 2015», opplyser Utenriksdepartementet i en e-post til Panorama.

– Fremdeles håp om at loven annulleres

– Det er uheldig at antihomoloven ble vedtatt selv om den setter diskriminering, hat og fordommer mot en del av befolkningen i system. Det strider imot grunnloven. Det gir oss imidlertid håp at det det allerede foreligger en begjæring, der grunnlovsdomstolen blir bedt om å se på saken, sier Sanyu.

Den ugandiske advokaten viser til det som skjedde i 2014.

– I likhet med loven i 2014, har de parlamentariske prosessene tatt kortere tid enn 45 dager, som er kravet. Dette var grunnen til at 2014-loven ble opphevet, og det gjør det også sannsynlig at grunnlovsdomstolen kan gjøre det samme på nytt.