Uganda kan innføre dødsstraff for homofile – får det konsekvenser for norsk bistand?

Oppdatert med nytt toppbilde 10. august 2023. Gammelt bilde fjernet av personhensyn.  

Da Uganda vedtok antihomoloven i 2014, som senere samme år ble annullert av landets grunnlovsdomstol, kuttet Norge kraftig i sin bistand til det østafrikanske landet.

Tirsdag denne uken vedtok Ugandas parlament et enda strengere lovforslag enn loven fra 2014.

Forslaget er likevel noe mildere enn dets tidligere utkast. Det er ikke ulovlig å identifisere seg som lhbtiq-person, men «homofile handlinger» kan straffes med livstid i fengsel, eller med døden om det er snakk om «grove homofile handlinger», som å ha sex med en hivpositiv. Plikten til å innrapportere personer mistenkt for å «begå homofile handlinger», gjelder nå bare ved mistanke om seksuallovbrudd mot barn eller andre sårbare personer.

Norges bistand til Uganda

Prosessen med å utarbeide loven har foregått i flere måneder, og mens lovforslaget sendes frem og tilbake mellom parlamentet og president Yoweri Museveni for revidering, har bistandsutbetalingene fra Norge til Uganda fortsatt.

– Er det forsvarlig å bruke norske bistandspenger på samarbeid med myndigheter som vedtar dødsstraff og lange fengselsstraffer for homofile?

– Regjeringen vurderer løpende hva som vil være en hensiktsmessig reaksjon fra norsk side, blant annet i dialog med dem som faktisk kan bli rammet av loven, skriver utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i sitt svar til Panorama.

Hun skriver videre at Norge nå ber Ugandas myndigheter om å beskytte alle sine borgere mot vold og diskriminering, slik de er forpliktet til som part til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.

– Ikke nok

– Det må nå bli en diskusjon om Ugandas plass som hovedsamarbeidsland for norsk bistand. På kort sikt bør alle nye avtaler legges på is og all stat-til-stat-bistand vurderes, sier Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk.

Også stortingsrepresentant Silje Hjemdal i Frp har stilt spørsmål om hvorfor Norges bistandsutbetalinger fortsetter, samt om utenriksminister Anniken Huitfeldt vil fordømme Ugandas brudd på homofiles menneskerettigheter – spørsmål som Huitfeldt nå skal besvare i Stortinget.

Huitfeldt har nemlig uttalt at hun er dypt bekymret over lovforslaget i Uganda, mens FN, EU og flere enkeltland har fordømt det.

Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, mener at det å kutte i Uganda-bistanden ikke er veien å gå.

– Vi så at bistandsstansen etter loven i 2014 fikk negative effekter for lhbtiq-personer. Det hjelper jo ikke lhbtiq-personer at Norge slutter å gi bistand til for eksempel helse og utdanning. Tvert imot er åpenhet og dialog viktig, og her kan Norge bety en forskjell gjennom samarbeid med ugandiske myndigheter, sier hun.

Over 40 prosent av Ugandas nasjonalbudsjett er utenlandsk subsidiert, og Uganda særlig avhengig av hjelp utenfra innen nettopp helse og utdanning, ifølge Center for Strategic and International Studies.

Les også: «Når skal Norge avslutte kjærlighetsforholdet til Ugandas diktatoriske regime?»

– Den vil bli annullert i retten

Den nye versjonen av antihomofililoven, som 301 av Ugandas 302 parlamentsmedlemmer vedtok tirsdag, skal nå sendes tilbake til president Museveni.

Presidenten har så 30 dager fra han mottar forslaget til å enten signere det, nedlegge veto eller å returnere forslaget til parlamentet for ny revidering. Velger han å returnere det til parlamentet for annen gang, vil det kunne vedtas uten presidentens samtykke, skriver The Guardian. Samtidig kan grunnlovsdomstolen i landet komme til å annullere loven etter det, som i 2014.

– Antihomoloven er farlig, et steg tilbake og fullstappet av hat, den vil bli annullert i retten. Den hører ikke hjemme i Ugandas historiebøker! Presidenten må forkaste hele lovforslaget, skrev den den ugandiske aktivisten Clare Byarugaba på Twitter tirsdag.

– Det verste er ikke straffeforfølgningen

– Vi ser at skeive opplever økt trakassering til tross for at prosessen knyttet til lovforslaget ennå ikke er avsluttet, skriver utviklingsminister Tvinnereim om det som skjer i Uganda nå, og legger til at Norge er i dialog med skeives representanter og organisasjoner på bakken.

– Det er svært viktig for at engasjementet fra land som Norge ikke gjør større skade enn nytte, fortsetter hun.

Forslaget inkluderer fortsatt 20 års fengsel for å «promotere homofili», som i praksis vil gjøre arbeidet til lhbtiq-rettighetsgrupper i landet – som allerede står i en svært krevende situasjon under dagens lovverk – ulovlig.

– Lovforslaget er et angrep på ytrings-, forsamlings-, organisasjonsfriheten til lhbtiq-personer, sier Amnestys Patricia Kaatee.

Kaatee engasjerte seg også i da forrige antihomolov ble til, og mener det verste ikke trenger å være straffene.

– Det verste for lhbtiq-personer er ikke nødvendigvis straffeforfølgning, men at kriminalisering fører til at de blir ekstremt sårbare for hatkriminalitet. Da en slik lov ble vedtatt i 2013/2014, før den ble opphevet av Ugandas grunnlovsdomstol noen måneder senere, så vi at volden mot seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter økte og at mange mistet både jobb og bolig, sier hun.

Les også: Folket skremmer oss mer enn loven

Redd for «smitteeffekt»

Ugandas president Museveni har i tillegg til å operere i eget land oppfordret andre afrikanske land til å «redde verden fra homofili» på en konferanse om beskyttelse av afrikanske kultur- og familieverdier i april.

Under talen sa han også at homofili «er en fare for menneskeheten».

– Lovforslaget er skremmende fordi det kan ha en «smitteeffekt». Vi ser allerede forslag av lignende art er blitt varslet av parlamentarikere i nabolandene Kenya og Tanzania, sier Tor-Hugne Olsen.