Meninger:
Låntakerne har også et ansvar
Det er ikke kinesiske lån som kveler verdens fattigste land, men private vestlige utlånere, mener SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk. Men SLUG glemmer én helt sentral aktør, nemlig de som faktisk tar opp lånene.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Jobber ved ambassaden i Accra, Ghana, men skriver her som privatperson
Det er ikke vanskelig å dele SLUG sin bekymring over gjeldsbyrden mange fattige land opplever. Det er også et viktig poeng at private kreditorer i større grad enn Kina bidrar til utfordringene land har med å håndtere gjelden, slik SLUG-leder Julie Rødje påpeker i sitt innlegg 24. mai.
Men som i flere tidligere innlegg og uttalelser utelater SLUG en svært viktig aktør; regjeringene som tar opp lån.
Disse umyndiggjøres av SLUG. De fremstilles (implisitt, siden de knapt nevnes) som om de ikke vet hva de går med på når de tar opp lån. Det vet de selvsagt, men politikere, særlig de som ikke trenger å stå til ansvar for sin befolkning, lever ofte i nuet.
I SLUG sitt verdensbilde er det som om låntakerne ikke eksisterer som aktører, kun som passive og maktesløse tilskuere.
Mange låntakerland er preget av svakt utviklet demokrati, omfattende korrupsjon og mangel på innsyn i politiske og økonomiske prosesser. Lån bidrar til å styrke eliter og fylle lommer hvor pengene ikke skulle ha vært, om ikke nødvendigvis direkte, men ved at de «frigjør» andre offentlige midler til korrupsjon.
Hvorfor tar ikke SLUG opp ansvaret regjeringen i de gjeldstyngede landene selv har overfor sin befolkning?
Les også: Det er ikke kinesiske lån som kveler verdens fattigste land
Tsjad – et interessant eksempel
I den sammenheng er det interessant at SLUG i to tidligere innlegg 29. juni og 5. desember 2022 trekker fram Tsjad som eksempel på vanskelighetene gjeldstyngede land møter.
Man kunne vel knapt finne et bedre eksempel for å illustrere mitt poeng om at SLUG synes å lukke øynene for interne maktforhold.
Regimet i Tsjad stjeler store summer fra befolkningen.
Tsjad er nummer 167 av 180 land på Transparency International sin korrupsjonsindeks for 2022, med samme score som for ti år siden. Ta en titt på nettsidene til Amnesty International og Human Rights Watch for å få et innblikk i menneskerettighetssituasjonen. Det er ikke lystig lesning.
At Tsjad ikke har mye å vise til når det gjelder godt styresett og menneskerettigheter betyr selvsagt ikke at man ikke skal jobbe internasjonalt for å lette landets gjeldsbyrde, men å overse ansvaret til et regime som vanstyrer landet og grovt undertrykker sin egen befolkning, fratar SLUG mye troverdighet.
Illegitim gjeld
Tsjads gjeld er et godt eksempel på det SLUG definerer som illegitim gjeld, nemlig «gjeld fra lån gitt til undertrykkende regimer eller korrupte politikere, for å finansiere meningsløse og overprisede prosjekter, eller gitt på uakseptable premisser, for eksempel med altfor høy rente. Et klassisk eksempel på illegitim gjeld er en diktator som tar opp et lån for å kjøpe våpen som han bruker til å undertrykke befolkningen. Når så landet endelig har blitt fritt og demokratisk, må befolkningen selv betale tilbake på dette lånet.»
Med SLUGs definisjon på illegitim gjeld blir det ekstra interessant at Tsjads gjeldsproblemer utelukkende beskrives som et spørsmål om internasjonale maktforhold, ikke landets styresett.
Også SLUG må innse at maktstrukturene internt i fattige land, ikke bare på det internasjonale plan, kan ha stor betydning for i hvilken grad fattige land får gjeldsproblemer.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.