Meninger:
Bistanden styres ikke av resultater, men av dem som er best på markedsføring
Når den som betaler for tjenesten, ikke er den samme som mottar den, øker faren for dårlige tjenester.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Daglig leder i Gi Effektivt
Kvaliteten på produkter og tjenester blir stadig bedre, delvis fordi produsenter og leverandører får brutalt ærlige tilbakemeldinger fra kundene sine.
Om burgeren du kjøper smaker vondt eller joggeskoene blir ødelagte med én gang, går du til en annen restaurant eller kjøper et annet skomerke neste gang. Slik blir stort sett bedriftene som leverer de beste produktene og tjenestene vinnere, mens andre raskt går konkurs.
Det samme gjelder ikke bistandsorganisasjoner. De overlever enklere, og kan til og med vokse, selv om de oppnår lite eller ingen av resultatene de arbeider for.
Hvorfor er det slik?
Jo, fordi mottakerne av tjenesten til bistandsaktører ikke er de samme som de som betaler for den. Det er heller ikke sikkert at informasjonsflyten mellom den som betaler og den som mottar hjelp er særlig god.
Bistandstiltak kan være populære selv om mottakerne ikke synes de er verdt det tiltaket koster, for eksempel fordi tiltaket har liten effekt eller er unødvendig dyrt.
Men så lenge de ikke betaler selv, eller har en reell mulighet til å bytte det mot noe annet, så sier de selvsagt «ja, takk» likevel. Dessverre er det sjeldent at den som betaler for tiltaket får denne informasjonen.
Om ikke bistandsmarkedet lar seg styre av hvilke produkter og tjenester som gir best resultater, hvilke mekanismer er det som styrer da?
Som givere blir vi ofte påvirket og lar oss styre av hvilke organisasjoner som er best på kommunikasjon og salg. Derfor er de organisasjonene som får mest penger ofte de med den beste markedsføringen – de som selger deg den beste fortellingen om hvorfor du burde gi til akkurat dem.
Betyr en god fortelling at også produktet man leverer gir god verdi for pengene? Nei, ikke nødvendigvis.
Kostnadene var store, og fordelene ikke-eksisterende. Likevel fortsatte prosjektet fordi de som finansierte det var velstående mennesker fra fjerne land som stolte på en god historie og rørende bilder.
Kari Kjørholt
God markedsføring, dårlige resultater
Ikke alle gode ideer er verdt å gjennomføre, i alle fall ikke når man tar hensyn til at ressursene kunne blitt brukt bedre et annet sted. I enkelte tilfeller kan dessuten selv velmenende tiltak ha negativ effekt.
Et skrekkeksempel er PlayPump fra tidlig 2000-tallet. Ideen var enkel: Istedenfor at kvinner i fattige regioner i Afrika skulle bruke tid og krefter på å pumpe opp vann fra bakken ved hjelp av håndpumper, kunne man koble vannsystemet til spesiallagde karuseller som barn kunne leke på.
For hver runde karusellen spant ble litt vann pumpet opp i en tank. Hele prosjektet skulle også finansiere seg selv gjennom påklistret reklame. Vinn-vinn-vinn.
PlayPump ble svært populært, også blant kjendiser som Jay-Z og USAs førstedame, Laura Bush, som promoterte produktet.
Først i 2007 slapp kritiske stemmer til. Eksperter hadde evaluert prosjektet, og dommen var knusende. PlayPump var betydelig mindre effektiv enn håndpumpen, og barna hadde ikke glede av å leke på karusellen fordi motstanden var for stor.
I en landsby endte det med at barna fikk betalt for å «leke» (pumpe vann), og i en annen måtte kvinnene drive karusellene selv, noe som både var utmattende og ydmykende. Innbyggerne savnet håndpumpene som hadde blitt demontert for å slippe å bore nye brønner til PlayPump. Håndpumpene var lettere å bruke og krevde mindre vedlikehold. Drømmen om finansiering gjennom reklame ble også knust ved at ingen bedrifter så nytten i å kjøpe reklameplass i de små landsbyene.
Kostnadene var store, og fordelene ikke-eksisterende. Likevel fortsatte prosjektet fordi de som finansierte det var velstående mennesker fra fjerne land som stolte på en god historie og rørende bilder.
Hva er løsningen?
Vi vet allerede mye om hvilke bistandstiltak som fungerer godt, og hvilke som fungerer mindre bra, og bistanden kunne oppnådd langt mer om vi som givere hadde større fokus på å gi til det som fungerer best.
Forskning viser nemlig at de beste bistandstiltakene kan utrette titalls ganger mer per krone enn andre tiltak innenfor samme område.
Som privatpersoner kan vi ikke alle bli eksperter på hva som fungerer best. I likhet med når vi skal ta valg om pensjonssparing eller medisiner er det lurt å spørre eksperter om råd. Derfor anbefaler Gi Effektivt kun bistandstiltak og -organisasjoner vurdert som effektive basert på forskning og analyser av profesjonelle og uavhengige tredjeparter.
I statlig bistand, hvor de aller største beløpene er, kan man bli enda flinkere på å evaluere effekten av tiltak, og prioritere det som fungerer best. Spesielt bør en erstatte tiltak der kostnaden er større enn verdien for mottaker, med andre tiltak eller med penger rett i hånden som er bevist å gi kostnadseffektiv hjelp.
Nye signaler fra Utenriksdepartementet og Norad, kan tyde på at de er på vei i den retningen.
Bistand har reddet mange liv, med mer fokus på resultater kan vi redde enda flere.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.
