Ghana, from hero to zero?

Tor-Hugne Olsen

Daglig leder i Sex og Politikk

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Kjersti Augland

Assisterende daglig leder i Sex og Politikk

Sex og Politikk har fulgt valgkampen i Ghana med stor interesse.

Ghana er ett av landene som i sterkest grad har merket stemningsskiftet som har skjedd når det gjelder seksuelle rettigheter de siste årene.

Landet har gått fra å vedta en av de mest progressive læreplanene for seksualitetsundervisning i 2015, til at parlamentet vedtok en av de mest hatefulle lovene mot skeive i 2024.

Vi har vært spente på hvordan dette ville påvirke valgkampen før valget på lørdag.

Ghana som foregangsland

Ghana var det første afrikanske landet til å vinne uavhengighet fra Storbritannia i 1957, og er derfor regnet for å være et foregangsland i avkoloniseringskampen på kontinentet. Historien ble imidlertid trøblete med flere militærkupp og grusom undertrykking, før demokratiet ble gjeninnført i 1992.

Fra 1999 jobbet jeg (Tor-Hugne) i Afrika-programmet til Amnesty International og har siden hatt privilegiet av å følge menneskerettighetskampen på kontinentet. Mitt første besøk i Ghana var i 2007 da landet var vertskap for den afrikanske menneskerettighetskommisjonens 41. sesjon.

Denne sesjonen hadde fokus på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) med egne resolusjoner på blant annet kvinners helse og reproduktive rettigheter, menneske­rettighetsforkjempere og tortur. De gjorde at det ble bestemt å ta opp skeives rettigheter for første gang i kommisjonens historie.

Ghana hadde akkurat fått sine første skeive organisasjoner og en modig 22-åring «Kwame» skulle holde et innlegg. Rett før innlegget kom han stormende til oss og sa med nervøs stemme: «Justisministeren er her, hva skal jeg gjøre?» Vi snakka med ministeren som var en hyggelig mann og overbeviste Kwame om at dette skulle gå bra. Kwame gikk på talerstolen og holdt innlegget sitt med skjelvende stemme, og alle kunne se at tårene ikke var langt unna.

Men han fikk den største applausen av alle, og justisministeren gikk bort til ham, tok ham i hånda og gratulerte ham når han kom ned.

Ghana fortsatte med en mer progressiv linje når det gjelder menneskerettigheter inkludert SRHR i årene som fulgte.

Når det gjelder skeives rettigheter, hadde landet arvet den britiske loven som forbød menn å ha sex med andre menn, og kampen mot denne loven var blant flere som man kjempet mot.

De religiøse slår tilbake

Sex og Politikks søskenorganisasjon Planned Parenthood Federation of Ghana fikk i 2019 gjennomslag for nye forskrifter for skolene der de skulle innføre seksualitetsundervisning, ifølge internasjonale standarder, noe som skapte en viss motstand.

Kort tid etter skulle den afrikanske paraplyorganisasjonen for skeive organisasjoner i Afrika Pan African ILGA holde sitt årsmøte i hovedstaden Accra. Dette skapte en motbølge hvor religiøse ledere gikk sammen og fikk stoppet begge deler. Årsmøtet ble i all hast flyttet til Sør-Afrika og loven satt på vent.

Samtidig kunngjorde en av de største anti-rettighetsorganisasjonene innen SRHR, Family Watch International, at de skulle holde sin kongress i Ghana.

Situasjonen endret seg fort og en ny lov ble foreslått av parlamentarikeren Sam Nartey George, en karismatisk pastor som hadde blitt valgt inn i parlamentet.

«Uganda og Ghana» eller «Uganda, men Ghana?»

Dette lovforslaget var det første som kom etter at Uganda hadde prøvd seg på noe lignende i 2007. Der var et lovforslag blitt vedtatt av parlamentet og signert inn som lov, men ble til slutt avvist av Høyesterett.

Forskjellen var at i Uganda kom lovforslaget fra en parlamentariker fra regjeringspartiet, og ble umiddelbart omfavnet av presidenten, mens i Ghana var dette et lovforslag fra opposisjonen, som ikke fikk entusiastisk støtte fra regjeringspartiet og heller ikke fra ledelsen i hans eget parti. Det på tross av at religiøse ledere, med mye pengestøtte fra USA og andre land, pisket opp en stor stemning.

Året etter fikk Uganda også et slikt lovforslag og denne loven gikk relativt fort gjennom alle skritt og ble vedtatt signert inn som lov av President Museveni i 2023.

I Ghana tok loven lang tid, og det ble etter hvert tydelig at regjeringspartiet ikke var så interessert i å få denne loven videre. Problemet er at man ikke kan utsette til evig tid og krefter som kjempet for loven var høylytte.

Det var klart at dette kunne bli en vanskelig sak i valgkampen, hvor det er svært jevnt mellom de to store partiene. Loven blir derfor bragt til parlamentet og litt overraskende enstemmig vedtatt.

I Ghana trenger loven presidentens underskrift, på samme måte som lover i Norge må signeres av kongen.

Presidenten stiller ikke til gjenvalg, og det ble etter hvert klart at han ikke har noen intensjon om å signere denne loven. Lover som ikke er signert innen utløpet av hans regjeringsperiode, annulleres. Dermed er denne loven borte.

Valgkampen 2025

Med et bakteppe av populistiske, anti-skeive stemmer med mye ekstern finansiering, og et opposisjonsparti som tapte valget med mindre enn 2 prosent sist, var det klart at skeives organisasjoner fryktet det verste i valgkampen.

Det var til sammen tolv presidentkandidater, som er blitt elleve da en døde. Det er imidlertid likt et amerikansk valg: Det er bare to som teller.

Regjeringspartiet NPPs Mahamudu Bawumia, som i dag er landets visepresident mot opposisjonspartiet NDCs John Mahama, som var president i perioden 2012–2017.

Ifølge den engelskspråklige pressen og internasjonale reportasjer har hovedtemaet i valgkampen vært landets økonomi, hvor NDC er på offensiven all den tid det har vært harde tider de siste årene. NPPs kandidat har til tider tatt avstand fra noen av sin egen regjerings mest upopulære standpunkter, inkludert innføring av bompenger (høres kjent ut?) som han har lovet å reversere.

Når det gjelder løsninger, kjemper de om å være mest mulig morderne. NDC snakker om 24 timers økonomi, mens NPP om hvordan ny teknologi skal løse landets problemer. Og på overflaten synes det ikke som loven har fått så mye oppmerksomhet som fryktet.

Men når vi snakker med folk på bakken er situasjonen mer nyansert.

Alex Donkor som er daglig leder for LGBT+ Ghana, den tydeligste skeive organisasjonen i landet, er klar på at begge de to store presidentkandidatene bruke anti-skeiv retorikk, men at de er strategiske i forhold til når det brukes.

De er begge dypt religiøse kandidater og Ghana er et veldig religiøst land, så mye valgkampaktivitet foregår i religiøse settinger, og på lokale språk, og de anti-skeive sentimentene er sterke. Dette har ført til mere hatretorikk og vold mot skeive i lokalmiljøene de siste ukene.

Om dette vil føre til at loven, kommer tilbake, er han imidlertid mindre sikker på. Et ordtak i Ghana sier: «Politikerne kan selge mora si for å få makt. Men så kan makta brukes til å få mora tilbake».

Dokor har tro på at grunnen til at det ble stillere rundt lovforslaget en periode var advarslene fra Finansdepartementet omkring hva det potensielt vil koste Ghana å innføre loven, fordi Ghana kan miste støtte de trenger fra Verdensbanken.

Han håper og at Ghanas ledere heller ikke ønsker å være i konflikt med verdenssamfunnet eller FN, og at de har sett hva som har skjedd med Uganda, en situasjon de ikke ønsker. Donkor er derfor håpefull. Han er også overbevist om at ghanesere flest ikke synes dette er de viktigste sakene.

Her gir han et eksempel fra Sam Georges valgkamp. Under kandidatpresentasjonen i hans valgdistrikt hadde han høy profil på sin kamp mot umoral. Han ble imidlertid angrepet av både andre kandidater og velgere på møtet som sa at du har kastet bort de siste årene på denne loven, når vi har langt viktigere ting som bekymrer oss.

Han tror imidlertid ikke det vil bli veldig stor forskjell uansett hvem som kommer til makta, og regner ikke med at han kommer til å stemme på lørdag.