– Ugandas skeive vil savne Norge

Utenriksdepartementet varslet torsdag at ambassaden skal legges ned. Nyheten var da allerede presentert i Panorama. Avviklingen av utestasjonen skal skje i løpet av 2024.

Nærhet til kilder, muligheten for kunnskapsoppbygging, politisk og faglig dialog og fokus på menneskerettighetssituasjonen er stikkord for mulige konsekvenser av nedleggelsen, slik den tidligere ambassadøren ser det.

– Tett på konfliktland

– Uganda er et viktig land i regionen, blant annet som utkikkspunkt mot Store sjøer-området og overfor Sør-Sudan. I Øst-Kongo, Burundi og Rwanda er det fortsatt store utfordringer og Uganda har tatt imot hundretusener av flyktninger fra Sør-Sudan og Øst-Kongo. Muligheten til å følge med på disse områdene og å opparbeide seg viktig kunnskap blir nå mer begrenset, sier Gaustadsæther, som var ambassadør i perioden fra 2010-2015.

Han viser til at Uganda huser i underkant av 900.000 flyktninger fra Sør-Sudan og nærmere 500.000 flyktninger fra DR Kongo, ifølge FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR). Den store tilstrømningen av flyktninger fra de to nabolandene gjør Uganda til det tredje største mottakerlandet av flyktninger i verden.

Den tidligere diplomaten uttaler seg om konsekvensene av ambassadenedleggelsen, men understreker samtidig at han – i lys av at verden endrer seg – har stor forståelse for at utenrikstjenesten løpende må vurdere ressurser og behovet for tilstedeværelse i ulike deler.

Skeive ønsket tilstedeværelse

Menneskerettighetssituasjonen, blant annet for politisk opposisjon, sivilsamfunnsorganisasjoner og LHBTI+-aktivister, har gjennom årene vært en kilde til bekymring under president Yoweri Musevenis autoritære styre. 

Gaustadsæther mener at muligheten for løpende kontakt med slike miljøer nå vil bli mer begrenset.

– Også i min ambassadørperiode var det bekymring for at landet ville vedta strenge anti-homolover. Det skeive miljøet, som vi hadde jevnlig kontakt med, sa den gang tydelig ifra om at vår og andre lands internasjonale tilstedeværelse var viktig for dem. Deres råd var samtidig: Prøv å si tydelig fra om hva dere mener om disse temaene, men snakk gjerne med lav utestemme, forteller den erfarne diplomaten.

– Hvordan tror du at bistandssamarbeidet med landet vil påvirkes?

– Jeg ser at bistanden, ifølge UD, skal drives videre gjennom multilaterale institusjoner og sivilsamfunnet. Det går absolutt å drive bistanden på den måten, men den faglige og politiske dialogen vil bli vanskeligere. Blant annet er det viktig for oss som bistandsgiver å lytte til hva mottakerlandet sier om egne behov og diskutere hvordan dette best kan tilpasses norske prioriteringer og kompetanse.

Ville vite om norsk olje-suksess

Gaustadsæther forteller at Uganda, i hans ambassadørtid, var særlig opptatt av norsk fagkunnskap og erfaringer på energiområdet – både innen petroleumsutvinning og vannkraft.

– Selve størrelsen på bistandsbeløpet var ikke noe presidenten var så opptatt av. Derimot så var han opptatt av det faglige innholdet og hvilke råd Norge kunne gi. Han var klar på at Norge besatte viktig fagkunnskap på energiområdet. Jeg kan huske at han spurte meg om hva jeg mente var suksessen bak det norske oljeeventyret. «Det, herr President, er godt styresett», lød mitt svar den gang. Suksessen handlet jo i veldig stor grad om hvordan man – i samspill med sentrale samfunnsinstitusjoner - kunne utnytte ressursene til befolkningens og landets beste.

Gaustadsæther var ambassadør i Mosambik fra 2004 til 2008, spesialrådgiver i Utenriksdepartementet fra 2008 til 2010, ambassadør i Uganda fra 2010 til 2015 og ambassadør i Sri Lanka fra 2015 til 2019. 

I 2023 skal det utbetales 258 millioner norske bistandskroner til Uganda, mens det i 2024 skal utbetales 210 millioner kroner, ifølge UDs tilskuddsportal.

Ulike typer helsesamarbeid, likestillingstiltak, yrkesopplæring for ungdom og støtte til fornybar energi (vannkraft) nevnes i statsbudsjettet som pågående innsatser.