Norge stenger ambassaden i Uganda

Også generalkonsulatet i Guangzhou i Kina blir lagt ned. Samtidig styrkes seks norske ambassader med flere diplomater.

Diplomatstillinger som frigjøres gjennom disse nedleggelsene vil brukes til å øke bemanningen på andre norske utenriksstasjoner. Nedleggelsene skjer i 2024, opplyser Utenriksdepartementet.

– I en omskiftelig tid må vi ha norske diplomater ute i verden for å følge med på globale spørsmål som angår oss, og for å fremme norske posisjoner. Samtidig må vi kontinuerlig vurdere hvor vi skal være til stede for å ivareta norske interesser best mulig med de ressursene vi har, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Ifølge Utenriksdepartementet er endringene «et ledd i en større prosess hvor utenrikstjenestens oppsett vurderes for å sikre norske interesser i en ny tid, og hvor norsk tilstedeværelse i utlandet tilpasses for å best mulig ivareta norske utenriks- og utviklingspolitiske prioriteringer. Norge vil få færre, men mer robuste utenriksstasjoner.»  

Beskjeden om avvikling kommer i kjølvannet av Ukraina-krigen og bråket om Ugandas nye, strenge homolover. Verdensbanken besluttet nylig å stanse alle nye lån til landet.  Begrunnelsen var at LHBT+-lovene var i strid med bankens verdigrunnlag.  

– Bistanden vil fortsette

I forbindelse med ambassadeavviklingen i Uganda skriver UD at arbeidet med prioriterte saker som matsikkerhet, næringsutvikling og regional sikkerhet i Afrika styrkes ved at ambassadene i Accra, Addis Abeba, Dar es Salaam, Kinshasa og Nairobi får flere diplomater. Ambassaden i Beirut styrkes også med én diplomat som skal jobbe med bistand til Syria.

UD understreker at stengningen av ambassaden i Kampala ikke betyr at den norske bistanden til landet opphører, heller ikke oppmerksomheten rundt kvinners og minoriteters rettigheter. Beslutningen er resultatet av en helhetsvurdering av utenrikstjenestens ressurser, heter det i pressemeldingen

– Norge vil fortsatt investere betydelige bistandsmidler i Uganda, gjennom våre sivilsamfunnspartnere og multilaterale organisasjoner. Vi opprettholder også vårt engasjement for menneskerettighetssituasjonen i landet, spesielt kvinners og minoriteters rettigheter, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Caritas Norge:  – Svært uheldig

Flere utenriksstasjoner er nedlagt i perioden etter Russlands invasjon av Ukraina - og påfølgende endret fokus i utenriks- og utviklingspolitikken. Behovet for omdisponering av ressurser er også denne gang begrunnelsen fra UDs side. 

Nedleggingen av ambassaden i Kampala kommer overraskende på mange og var heller ikke omtalt i Utenriksdepartementets bistandsbudsjett som ble framlagt sist fredag. Norge har hatt tilstedeværelse i Uganda siden 1994. 

– Svært uheldig. Norge mister med dette et kontaktpunkt mot ett av de viktigste landene i det sørlige Afrika, sier programsjef i Caritas Norge Knut Andreas Lid.

Han frykter for de langsiktige konsekvensene for bistanden, og viser blant annet til at Uganda er et av verdens viktigste mottakerland for flyktninger. Caritas har i flere år fått støtte fra norsk bistand til matsikkerhetstiltak for sørsudanske flyktninger i landet. 

Nyheten om nedleggelse kommer etter at det lenge har vært spekulert i om den norske bistanden til Uganda vil bli påvirket av landets omdiskuterte nye LHBT+-lovgivning. 

Samarbeid om vannkraft

Bistand og næringslivssamarbeid har vært ambassadens primære arbeidsområder.

Ambassaden har hatt et mangeårig samarbeid med ugandiske myndigheter om fornybar energi med norsk faglig rådgivning på ulike områder, inkludert lovgivning. Også norske selskaper har vært involvert i vannkraftutbygging i landet. 

Norge har også bidratt med rådgivning innen skattelovgivning knyttet til petroleumsutvinning. Etter planen vil Uganda starte olje- og gassutvinning i 2025. 

Statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) besøkte landet i februar 2022 og diskuterte da blant annet jordbruk og matsikkerhet med Ugandas president Yoweri Museveni.

Anti-homofili-loven, som presidenten godkjente i mai i år, har imidlertid komplisert samarbeidet med vestlige land.

Ville gjennomgå samarbeidet

– I lys av det som har skjedd vil vi, i nær dialog med andre giverland, gjennomgå samarbeidet med alle våre partnere i Uganda for å vurdere om det er behov for endringer. Menneskerettigheter og likestilling er tverrgående hensyn i all norsk bistand, sa utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim til Panorama i juni i år.

Da hadde nettopp nyheten kommet om at Ugandas president Yoweri Museveni ville godkjenne anti-homofililoven. Loven innebærer opptil 20 års fengsel for å «promotere homofili», livstid i fengsel for å ha sex med en med samme kjønn og dødsstraff for å utføre «grove homofile handlinger». 

Loven har vakt sterke reaksjoner internasjonalt. USAs president Joe Biden har sagt at han vurderer alt av samarbeid med Uganda, inkludert USAs stor hivaids-program (PEPFAR) og andre former for bistand og investeringer.

Norge var første bidragsyter  

Det er foreløpig ikke kjent hvordan ambassadenedleggelsen vil påvirke bistanden til landet. Det meste av Norges Uganda-bistand går til norske organisasjoner som Flyktninghjelpen, Redd Barna, Plan, Caritas og Strømmestiftelsen, og til multilaterale aktører som FN, utviklingsbanker og globale fond. 

En ambassadenedleggelse vil ikke automatisk påvirke denne bistanden, men organisasjonene frykter at redusert diplomatisk tilstedeværelse på sikt også vil påvirke deres arbeid.

– Jeg tenker at ambassadenedleggelsen også er en dårlig nyhet for landets seksuelle minoriteter. Med redusert internasjonal tilstedeværelse vil deres situasjon bli enda mer sårbar, sier Caritas' programsjef. 

Siden 2000 er det gitt 7,6 milliarder kroner i øremerket bistand til Uganda. I tillegg kommer kjernestøtten til multilaterale organisasjoner Uganda til gode. Norge har støttet Uganda via blant annet Verdensbanken, Det globale fondet og vaksinealliansen GAVI samt en rekke andre multilaterale institusjoner.

Da landet opplevde et dramatisk utbrudd av ebola i september 2022 spilte Norge en viktig rolle ved å være første land som bidro med fleksible millioner til ebola-bekjempelsen. 

Les mer: Her er 11 grunner til at Uganda tok knekken på ebola-utbruddet

380 millioner kroner

I 2022 ble det utbetalt til sammen 380 millioner kroner i bilateral bistand til Uganda, hvorav cirka 149 millioner via regionbevilgningen til Afrika. 122 millioner gikk via norske og internasjonale ikke-statlige organisasjoner. Det gis også flyktningstøtte og støtte til forskning og institusjonssamarbeid.

I 2023 skal det utbetales 258 millioner norske bistandskroner til Uganda, mens det i 2024 skal utbetales 210 millioner kroner, ifølge UDs tilskuddsportal. Ulike typer helsesamarbeid, likestillingstiltak, yrkesopplæring for ungdom og støtte til fornybar energi (vannkraft) nevnes i statsbudsjettet som pågående innsatser.

– Norsk bistand bidrar blant annet til matsikkerhet, jenters utdanning, kvinners rettigheter og deltakelse i freds- og sikkerhetsinnsats, energitilgang for utsatte grupper og ivaretakelse av flyktninger og deres vertsamfunn. Å stoppe slike innsatser vil ramme sårbare grupper, sa utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til Panorama 2. juni i år.

Det norske bistands- og næringslivssamarbeidet med Uganda under den nåværende presidenten Yoweri Museveni (79) har tidvis vært omstridt. Museveni, som har sittet ved makten siden 1986, har blitt beskyldt for å opptre diktatorisk, undertrykke minoriteter og å begå overgrep mot opposisjonelle. Ulike korrupsjonssaker har også blitt avslørt knyttet til bistandssamarbeidet. 

Tradisjonsrikt samarbeid

Det er en tradisjonsrik Afrika-ambassade som nå nedlegges. Diplomatiske relasjoner mellom Norge og Uganda ble etablert den 21. juli 1964, og Uganda ble ett av de første afrikanske landene hvor statlig norsk bistandsforvaltning etablerte kontor, først ved Norsk utviklingshjelp og senere ved Direktoratet for utviklingshjelp.

De første tjuefem årene holdt Norges ambassadør til ved Norges ambassade i Nairobi i Kenya, men med en spesiell sideakkreditering til Kampala.

Fra 1975 unnlot Norge å utnevne en sideakkreditert ambassadør til Kampala. Etter Idi Amin-regimets fall i 1979 ble Nairobi-ambassadøren igjen sideakkreditert. Ambassaden i Uganda ble deretter opprettet i 1994. 

Den har i dag også ansvar for Rwanda og Burundi. Utenriksdepartementet arbeider nå med løsninger for å ivareta Norges diplomatiske representasjon til disse landene etter at ambassaden i Kampala blir stengt.

Ambassadør i seks uker 

– Vedtaket om å legge ned en utenriksstasjon får selvsagt konsekvenser for våre ansatte. Vi vil sørge for at medarbeiderne som er berørt av nedleggelsene ivaretas på en god måte. Men vi har et ansvar for å forvalte ressursene mest mulig effektivt. Nå skal vi øke bemanningen på mange utenriksstasjoner, og da må vi dessverre legge ned enkelte andre steder, sier utenriksministeren.

Ambassaden i Kampala har 5 utsendte fra norsk UD og 17 lokalt ansatte.

Den nåværende ambassadøren Anne Kristin Hermansen har vært Norges ambassadør i Uganda i kun kort tid. 28. august i år overtok hun stafettpinnen etter ambassadør Elin Østebø Johansen, og 20. september leverte hun sine akkreditiver til Ugandas president.

Regjeringen har tidligere besluttet å stenge de norske ambassadene i Sri Lanka, Slovakia, og Kosovo i 2023, i en prosess der diplomatiske ressurser flyttes til visse internasjonale organer og deler av Europa.

I tillegg er ambassadekontoret i Antananarivo i Madagaskar og generalkonsulatet i Houston i USA nedlagt. Det diplomatiske nærværet vil håndteres på annet vis, blant annet fra nærliggende ambassader, har Utenriksdepartementet tidligere beskrevet. Samtidig økes bemanningen på ambassadene i Bucuresti, Kyiv og Vilnius, samt EU-delegasjonen og NATO-delegasjonen i Brussel.