Vi vant fram – verden er enig om viktigheten av reproduktive rettigheter

Kjersti Augland

Assisterende daglig leder i Sex og Politikk

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Denne uken vedtok verdens stater «Fremtidspakten» under FNs generalforsamling. Dette er en omfattende plan som definerer viktige områder som verden må øke innsatsen på fremover.

Til tross for at en håndfull stater prøvde å stikke kjepper i hjulene, vant det store flertallet fram; Pakten slår fast at verdens stater skal sikre universell tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester og reproduktive rettigheter.

I møte med kollegaer fra hele verden var stemningen oppløftende etter pakten var vedtatt – vi vant fram.

I halvannet år har verdens stater forhandlet om denne Fremtidspakten, og vi i sivilsamfunnet har gjort vårt beste for å bidra til at viktige områder ble inkludert.

Fra andre forhandlinger i FN, slik som på Kvinnekommisjonen og Befolkningskommisjonen, vet vi at seksuell og reproduktiv helse og rettigheter ofte er et av temaene det er vanskelig å komme til enighet om.

Også i arbeidet med Fremtidspakten var dette et omstridt tema og underveis ble ambisjonene redusert og språket moderert. Til slutt stod vi igjen med to referanser til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Den ene referansen ble gjort til to viktige FN-konferanser i Kairo og Beijing, den andre til ungdoms seksuelle og reproduktive helse og rettigheter.

Standarden satt

Den internasjonale konferansen for befolkning og utvikling i Kairo 1994 (ICPD 1994) og Kvinnekonferansen i Beijing i 1995 er to sentrale hendelser i FNs historie. De definerer den rettighetsbaserte innsatsen for seksuell og reproduktiv helse, kvinners rettigheter og likestilling.

Før disse konferansene handlet innsatsen mer om befolkningskontroll og tilgang på tjenester. Men resultatet av konferansene var at folks rettigheter ble satt i fokus, slik som retten til å bestemme over egen reproduktive helse og kvinners rett til å delta i samfunnet på lik linje med menn.

Den nye Fremtidspakten sikrer videreføring av de viktige målene fra Kairo og Beijing.

Handlingsplanene fra disse konferansene er grunnlaget for arbeidet i Befolkningskommisjonen og Kvinnekommisjonen.

Når vi i 2025 skal markere 30-årsjubileet til Kvinnekonferansen i Beijing og verden skal møtes i Befolkningskommisjonen, er allerede viktigheten av SRHR og kvinners rettigheter forankret og på nytt forpliktet på det høyeste nivået i FN. Standarden for forhandlingene er satt.

Fremskritt i pakten

Pakten inkluderer økt innsats for ungdoms seksuelle og reproduktive helse som del av arbeidet for universell helsedekning.

At ungdoms seksuelle og reproduktive helse er inkludert, er en viktig seier. Ungdom og fremtidige generasjoner har fått et eget kapittel i pakten hvor deres meningsfulle deltagelse og mulighet til å oppnå sitt fulle potensial er løftet høyt.

Vi vet at seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er sentralt for å kunne oppnå dette. I tillegg er ungdommers SRHR ofte gjenstand for mye diskusjon og motstand i FN-forhandlinger.

Igjen har standarden blitt bekreftet. Stater har sagt at de skal intensivere innsatsen for ungdommers seksuelle og reproduktive helse.

Pakten viser den sterke støtten SRHR har globalt. Det er kun en håndfull land som prøver å stikke kjepper i hjulene og stanse den positive utviklingen. 

Trues av USA-valget

Motstanden mot SRHR eksisterer, og vi har sett den i form av store reklameplakater i New Yorks gater under toppmøtet som nå pågår. Det mobiliseres globalt fra organisasjoner. 

Vi vet også at hvis Trump vinner valget i USA, vil støtten og finansieringen til SRHR, og særlig trygg abort, reduseres kraftig. 

Heldigvis har den vedtatte pakten vist oss at de som anerkjenner og ønsker å fremme likestilling og SRHR er i overveiende flertall globalt. Det gir håp for arbeidet de siste fem årene med bærekraftsmålene før 2030.

De siste 30 årene har vi sett store fremskritt når det blant annet gjelder nedgang i mødredødelighet og barneekteskap, økt tilgang til prevensjonsmidler, styrking av abortrettigheter og mange land har avkriminalisert sex mellom likekjønnede.

Pakten gir oss et globalt felles grunnlag og mandat til å ikke bare fortsette, men å intensivere innsatsen for disse sentrale rettighetene. 

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.