Internt fordrevne vandrer med sine husdyr gjennom leiren Kanyaruchinya 5. desember på jakt etter mat til familiene sine. Ikke langt unna foregår en tilspisset krig mellom opprørsgruppa M23 og den kongolesiske hæren. Foto: Guerchom Ndebo / AFP / NTB

Sult og kolera herjer overfylte flyktningleirer i Kongo

Hundretusener har slått seg ned ved millionbyen Goma etter å ha flyktet fra krigen i Øst-Kongo. Matmangelen er prekær, og stadig flere smittes av kolera.

NTB nyheter

Publisert 08.12.2022 - 09:16

Siden oktober har hundretusener av mennesker blitt fordrevet i provinsen Nord-Kivu i Øst-Kongo. Årsaken er offensiven til opprørsgruppa M23 – en gruppe bestående av kongolesiske tutsier, som Kongo mener står i ledtog med nabolandet Rwanda.

– Jeg vet ikke hvor jeg skal finne mat, sier Suzanne Niramivumbi Kavakura, en liten kvinne på 90 år, som er kommet til området sammen med sine barnebarn.

For seks uker siden rykket kampene mellom M23 og regjeringsstyrkene nærmere hjemstedet hennes Rugari, noe som førte til at innbyggerne la på flukt.

Sover på lava

Nå befinner hun seg sammen med titusener av andre fordrevne i Kanyaruchinya, en leir som ligger på en høyde ved millionbyen Goma. Her bor 90-åringen i noe som mest ligner et bur. Andre har fått tak over hodet ved hjelp av telt laget av presenning og stokker.

Fordi bakken er dekket av lava fra vulkanen Nyiragongo, er det umulig å grave latriner. De fleste flyktningene ligger rett på stein med kun et pledd over seg. Mangel på ferskvann er også et problem. Og når det regner, er elendigheten nærmest komplett ettersom bakken ikke suger opp vann.

– Barna sover på bakken. Når regnet kommer, er det katastrofe, sier Adela Mufasano, som står langs veien rett nord for Kanyaruchinya, bare ti kilometer fra frontlinjen.

Må slåss for maten

Selv om området er rammet av krig, vil hun reise hjem igjen sammen med barna. Hun føler hun er nødt. Det samme sier Andre Bahati Musarumu, en 60-åring som har flyktet sammen med sine åtte barn.

Kart over Nord-Kivu øst i DR Kongo.

– Vi må dra hjem for å lete etter mat. Regjeringen må bestemme seg for om de vil ha forhandlinger eller krig, sier han.

Alle som nyhetsbyrået AFP har snakket med i leiren, klager over sult. Flere sier de må slåss for maten.

– Hvis du ikke har styrken til å kjempe, får du ingenting, sier Pelagie Ngayabaseka, en 54 år gammel kvinne med barnebarnet bundet i et tørkle på ryggen.

Tutsier og hutuer

Goma har i utgangspunktet to millioner innbyggere. Hvor mange fordrevne som har kommet til byen og omegn den siste tiden, er usikkert. Men Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) anslår at det dreier seg om over 140 000 mennesker, som enten har slått leir ute, eller som sover i kirker og skoler.

Lokale kilder anslår at 80 prosent av de fordrevne er hutuer fra Rutshuru-området i Nord-Kivu. M23-opprørerne er tutsier. Konflikten mellom de to folkegruppene har pågått i flere tiår, og toppet seg med folkemordet i Rwanda i 1994.

De som ikke kommer seg vekk i tide, risikerer å bli fanget i kryssild eller bli utsatt for brutale angrep. I forrige uke ble rundt 300 mennesker ifølge kongolesiske myndigheter drept i landsbyen Kishishe. M23 anklages for å stå bak, noe gruppa benekter.

Opprørsgruppa var inaktiv i årevis, men mot slutten av fjoråret tok den igjen til våpen. I juni i år inntok gruppa byen Bunagana, en strategisk viktig by på grensen til Uganda.

Beboere i Goma krevde sist uke at både FN-styrken Monusco og opprørsstyrken M23 skulle ut av landet. Foto: Moses Sawasawa / AP Photo/ NTB

Masseflukt på kort tid

Etter noen få måneder med ro fortsatte gruppa offensiven, og de siste ukene har den tatt kontroll over store områder i Nord-Kivu.

– Omfanget av den humanitære krisen har endret seg totalt etter denne offensiven, sier Anne-Sylvie Linder, lederen for Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Nord-Kivu.

I slutten av oktober hadde kampene drevet rundt 90 000 mennesker på flukt. En måned senere var antallet økt til 370 000, ifølge IOM.

Linder kaller forholdene i leirer som Kanyaruchinya for «sjokkerende».

Kolera har allerede tatt flere liv, ifølge lokale hjelpearbeidere.

– De siste ukene har antallet blitt tredoblet hver uke, sier Marie-Pierre Poirier, Unicefs direktør for vestlige og sentrale Afrika.

Ifølge Theo Musekura, som leder en organisasjon for fordrevne, har 50 mennesker dødd av sykdommer som kolera, malaria og diaré den siste tiden. Det finnes ett lokalt sykehus som kan gi folk hjelp, men kapasiteten er sprengt. Det er for mange mennesker, ifølge Musekura.

Rekordstort behov

De internt fordrevne kongoleserne er blant de 339 millioner menneskene som FN spår kommer til å trenge humanitær hjelp i 2023. Tallet innebærer at 1 av 23 mennesker på kloden kommer til å trenge hjelp.

For å håndtere de mange humanitære krisene har FN har bedt giverland om over 500 milliarder kroner. De skal blant annet gå til å hjelpe rundt 100 millioner mennesker som er drevet på flukt.

Generalsekretær i Care Norge, Kaj-Martin Georgsen, mener den eksplosjonsartede økningen innebærer en ekstra forpliktelse for Norge.

– Millioner av mennesker havner i dyp nød og er avhengig av hjelp. Det er dramatisk for dem det gjelder, og dette angår for oss alle. Det blir en mer urolig verden, som selv ikke vi i Norge er skjermet fra, sier han til NTB.

Han peker på at den humanitære krisen i Kongo tydeliggjør verdensutviklingen.

– Kongo er nå landet med flest mennesker på flukt på det afrikanske kontinentet. Bare de to siste årene har antall mennesker i verden med behov for nødhjelp steget med 100 millioner. Den eksplosjonsartede økningen pålegger oss som er rike, en ekstra forpliktelse, sier Georgsen.

Les mer: Øst-Kongo: Vil Chantals bønner om fred bli hørt?