Vil grunnlovsdomstolen redde Ugandas skeive igjen?

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

Siri Gloppen

Professor i statsvitenskap ved UiB og leder for LawTransform

29. mai godkjente Ugandas president en av verdens strengeste anti-homofililover. Dagen etter fikk landets grunnlovsdomstol loven på sitt bord.

En rekke sivilsamfunnsaktører, som lhbtiq+-organisasjoner, menneskerettsorganisasjoner, akademikere, politikere, journalister og advokater, har begjært at domstolen dømmer loven grunnlovsstridig.

De mener loven bryter med en lang rekke menneskerettigheter, som også er grunnlovfestede rettigheter i Uganda. De viser også til formelle grunner til at loven bør avvises. Argumentasjonen er grundig og solid.

Gjentar historien seg?

De som fulgte situasjonen i 2013 og 2014, da en tilsvarende lov ble vedtatt, vil sitte med en følelse av at historien gjentar seg. Da tok også en bred allianse av sivilsamfunnsaktører loven til retten.

Grunnlovsdomstolen overrasket med å avsi dom i saken allerede i august 2014, mye raskere enn ventet, og erklærte loven ugyldig. Retten tok ikke stilling til lovens innhold, men fant prosessen ugyldig fordi parlamentet ikke var vedtaksdyktig.

Mange venter at domstolen igjen vil underkjenne loven, men er det grunn til å tro at det vil skje?

Situasjonen anno 2014

Det som skjer nå, er svært forskjellig fra det som skjedde i 2014.

I 2014 var det klart at president Museveni ikke ønsket at loven skulle vedtas. Fra lovforslaget om dødsstraff for homofili først kom i 2009 var loven, som vestlige medier omtalte som «Kill-the-Gays Bill», en brikke i et politisk spill.

Ulike politiske aktører, inkludert presidenten, brukte det for å mobilisere støtte og avlede oppmerksomheten fra skandaler. Museveni ønsket ikke å vedta lovforslaget, som hadde store utenrikspolitiske kostnader, men så nytte av å ha forslaget på lur og trekke det fram når det passet.

At lovforslaget ble vedtatt «som en julegave til Uganda» i 2013, skyldtes en konflikt mellom presidenten og Rebecca Kadaga, som den gang ledet parlamentet.

Museveni vegret seg i det lengste for å undertegne loven. I fare for å miste politisk støtte ved å gå imot folkemeningen i en ekstremt populær sak, valgte han å undertegne og ta eierskap til loven.

Samtidig er det en offentlig hemmelighet at han ga sterke signaler til grunnlovsdomstolen om å underkjenne loven, og å gjøre det raskt nok til at han kunne reise til FNs generalforsamling i september, en viktig reise som sto i fare på grunn av internasjonale sanksjoner.

Ny nasjonal og internasjonal situasjon

Selv om mange land og organisasjoner har fordømt loven, og noen har truet med sanksjoner, er den internasjonale oppmerksomheten på langt nær det den var i 2014. Andre problemer har tatt over.

Forventningen om at forfatningsdomstolen igjen skal rydde opp, gjør nok også at situasjonen oppleves som mindre prekær. De utenrikspolitiske kostnadene er dermed mye lavere for Museveni, som også i større grad ser til Kina og Russland og er mindre opptatt av forholdet til USA og Vesten.

At Museveni tok eierskap ved først å sende loven tilbake til parlamentet for «forbedringer» og så undertegnet den før fristen gikk ut, tyder på at ambivalensen er mindre nå og at Museveni ser sin interesse i å ta eierskap til loven. Det selv om den heller ikke denne gangen ble vedtatt på hans initiativ, men derimot som et strategisk grep fra parlamentets leder Anita Annet Among, som sto midt i en korrupsjonsskandale.

En annen grunn til at seier i domstolen er mindre sannsynlig nå, er at de nasjonale kreftene som jobber mot loven, er splittet. De som fulgte med i sosiale medier, så at det først sirkulerte en begjæring til retten fra jusprofessor Sylvia Tamale og ti andre.

Noen timer senere var tre forskjellige anmodninger levert til grunnlovsdomstolen. Tamales begjæring var nå undertegnet av åtte andre, mens to av de som opprinnelige sto på listen – parlamentarikeren Fox Odoi og lhbtiq+-aktivisten Frank Mugisha – ledet an i en annen og i hovedsak sammenfallende anmodning med delvis overlappende underskrifter.

Det kan være mange grunner til dette – både strategiske vurderinger og personlige ønsker om eierskap og oppmerksomhet. Men uansett tyder det på splittelse og mangelfull organisering og dette gjør nok at saken står svakere. Dette er særlig viktig i en politisert situasjon hvor det har enorme personlige kostnader for dommerne å gå imot folkemeningen.

I tillegg er domstolene i Uganda stort sett lojale mot presidenten. Så med mindre Museveni gir signaler om at de må få loven ut av verden, er det lite sannsynlig at det vil skje.

Dødsstraff og angiverplikt

Det vil ha svært alvorlige konsekvenser om loven trer i kraft, i et land der homofili allerede straffes hardt.

Homofili har vært straffbart i Uganda lenge. Som mange tidligere kolonier beholdt landet straffebestemmelsene britene innførte som gjorde «unaturlige» seksuelle handlinger straffbare med opptil 14 års fengsel. Senere ble det innført livsvarig fengsel ved skjerpende omstendigheter, i første rekke ved hivsmitte.

Nå forverres situasjonen langs ulike dimensjoner:

• Straffen for flere homofile handlinger økes til livsvarig fengsel, og dødsstraff under skjerpende omstendigheter
• «Skjerpende omstendigheter» utvides kraftig og inkluderer nå tidligere domfellelser, og sex med sårbare grupper som funksjonshemmede og personer under 18 og over 75 år.
• Alle former for tilrettelegging eller «promotering av homofili» blir straffbart med opp til 20 år i fengsel.
• Det blir angiverplikt.

Dette rammer ikke bare skeive og organisasjoner som driver opplysningsarbeid og opplæring. Alle som yter helsetjenester, gir bolig eller noen form for hjelp – eller som på noen måte støtter slikt arbeid – rammes.

Ugandas skeive risikere ikke bare fengsel og i verste fall dødsstraff, men står også uten mulighet for økonomisk, sosial eller helsemessig støtte i en situasjon hvor de er ekstremt sosialt utsatt og ofte utestengt fra familien.

Og dette vil skje uten at myndighetene arresterer eller fengsler noen. Det er nok at trusselen er reell. Og det er den. De neste dagene og ukene vil organisasjoner stoppe arbeid rettet inn mot skeive.

Det allerede store rommet for sosial heksejakt blir nå vidåpent.

Les mer om anti-homofililoven:

• 

  En afrikansk vår i vente?

• 

  Ugandiske Caroline Ikendi jaktet desperat etter morsmelkdonorer – banebrytende tjeneste ble redningen

• 

  Uganda: Domstol opprettholder streng lov mot homofili

• 

  Norsk risikoinvestering i grønn gjødsel-fabrikk i Uganda

• 

  – Vestlige land har god grunn til å frykte Kinas innflytelse

• 

  Ugandiske opposisjonspolitikere i husarrest under globale møter

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.