– Dra til Pakistan, så skjønner du hva klimahelvete er

Ekstrem tørke på Afrikas Horn, fare for hungersnød i flere afrikanske land, dødelige flommer i Pakistan og Nigeria og en krig i Europa er bare noe av det som danner bakteppet for årets klimatoppmøte COP27, som avholdes i feriebyen Sharm el-Sheikh i Egypt.

– Vi er på full fart mot et klimahelvete. Menneskeheten har ett valg; samarbeide eller gå til grunne. Det er enten en klimasolidaritetspakt, eller en kollektiv selvmordspakt, sa FNs generalsekretær António Guterres i sin åpningstale på COP27 mandag denne uken.

For 27. år på rad samles representanter fra land som har undertegnet FNs klimakonvensjon for å diskutere hvordan man sammen skal begrense utslipp av CO₂ og andre klimagasser.

Allerede på første dag kom en dyster beskjed fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO): De siste åtte årene er de varmeste som er blitt målt noensinne, ifølge en fersk rapport. Men det finnes lyspunkter.

COP-ringreven

For første gang er «tap og skade» et offisielt agendapunkt på et klimatoppmøte.

– At «tap og skade» er blitt en del av agendaen, høres kanskje trivielt ut, men det er et veldig stort steg fordi vi ikke har fått det til på noen av de foregående klimatoppmøtene, sier Saleemul Huq, direktør ved International Center for Climate Change and Development, professor og seniorpartner ved Det internasjonale institutt for miljø og utvikling (IIED).

Bistandsaktuelt møter den bengalske klimaeksperten innimellom de mange panelsamtalene og arrangementene han skal delta på i løpet av COP27. Han er blitt vant til kaoset nå. Huq er en ringrev å regne hva gjelder klimatoppmøter.

Han har deltatt på hvert eneste COP siden de første klimaforhandlingene fant sted i 1995. Huqs viktigste rolle er å gi råd til de fattigste og minst utviklede landene i forhandlingene, særlig på temaet «tap og skade».

«Tap og skade» dreier seg i korte trekk om hvem som skal ta regningen for skaden klimaendringer har skapt og kommer til å skape. Sentralt i diskusjonen er hvorvidt rike land, som står for mesteparten av verdens utslipp, skal kompensere for ødeleggelser som følge av naturkatastrofer i fattige land.

«Dette er et vanskelig tema som det har svirret rundt i over 30 år», sa FNs klimasjef Simon Stiell under åpningen av toppmøtet.

Spenningen knyttet til «tap og skade» handler i stor grad om hvordan det bør finansieres. Huq mener det er unødvendig:

– Noen av de rike landene frykter at dette åpner for ansvar og kompensasjon, som vi ikke krever. Alt vi ber om, er solidaritet. Vi etterspør at forurenserne – basert på frivillighet – støtter ofrene for deres forurensning. Og det har de begynt å gjøre, noe som er et godt tegn. Nå håper vi at flere henger seg på.

Huq sikter til land som Skottland, Tyskland og Belgia, som i løpet av de første dagene av konferansen har annonsert at de vil øke støtten til tap og skade.

En helt ny æra

Å få «tap og skade» på agendaen er en seier i seg selv, mener Huq. Men det vanskeligste gjenstår fortsatt: Forhandlingene.

– Vi er avhengige av enighet fra alle land, og det er ingen lett oppgave. Jeg håper at vi innen utgangen av årets møte i det minste har klart å bli enige om å etablere en finansieringsmekanisme for tap og skade, sier han.

Detaljene rundt hvordan en slik mekanisme skal se ut, må man diskutere nærmere på neste møte, som skal arrangeres i Dubai neste høst.

Den erfarne toppmøtedeltageren trekker frem forhandlingene i Paris i 2015 som det mest minneverdige toppmøtet hittil. Da ble man enige om Parisavtalen, som har som hovedmål å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid.

– Da ble vi enige om 1,5 gradersmålet, som var en stor seier for utviklingslandene. Nå er det tap og skades tur, sier professoren, og legger til:

– Dette er kanskje den 27. COP-en, men det er den første COP-en i en helt ny æra av virkninger av klimaendringene. Vi befinner oss i en tid der klimaendringene forårsaker så mye tap og skade at det er et helt nytt «game».

Han understreker at det er viktig at støtte og finansieringen til klimatilpasning fortsetter, men at tap og skade er det mest presserende nå.

– Tilpasning handler om å forhindre fremtidig lidelse. Tap og skade handler om å hjelpe de som lider – i går og i dag. Vi kan ikke vente.

For det skjer mye skade, sier Huq, og viser til flomrammerede Pakistan.

– Folk i Pakistan lider av klimaendringer som de ikke har skapt. Det var ikke deres utslipp som forårsaket flommen som rammet dem. Det er utslippene fra de rike, utviklede landene som har forårsaket problemet. De må ta ansvar, sier klimaeksperten.

Selv er Huq fra Bangladesh, et land som også opplever hyppige flommer. Men der er man bedre rustet til å beskytte seg enn det man er i Pakistan, mener han.

Les også: Bønder i Pakistan kan ha mistet levebrødet for alltid

– Kommer til å bidra

I forkant av klimatoppmøtet annonserte regjeringen at Norge skal doble støtten til klimafinansiering frem mot 2026, og samtidig tredoble støtten til klimatilpasning.

Når Bistandsaktuelt møter utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i Sharm el-Sheikh torsdag, er det med spørsmål om hvor Norge står i «tap og skade»-spørsmålet.

– Norges tydelige budskap er at vi må få finansiering på bordet for tap og skade, det mener jeg vi har forpliktet oss til. Og så er det formaliteter rundt hvordan dette skal gjøres som må diskuteres, og det er det reelle uenigheter om, sier Tvinnereim.

Utviklingsministeren understreker at hun er glad for at man nå har et eget spor i forhandlingene for finansiering.

– Det tror jeg har høynet moralen i diskusjonene og skapt en ny dynamikk. Og så er det helt åpenbart at vi må ha mer penger på bordet for tilpasning – også for å håndtere de katastrofene som vi ikke klarer å tilpasse oss.

Under en diskusjon om finansiering onsdag, skal en møteleder ha sagt at «dette er øyeblikket for å lytte veldig nøye til hva utviklingslandene sier», forteller Tvinnereim.

Det mener utviklingsministeren er et godt utgangspunkt for å finne en vei videre når det gjelder finansiering.

– Hvordan vi skal innrette det, blir en forhandlingssak. Men veldig mye er gjort hvis vi nå klarer å få en god, strukturert dialog, og da må land i nord lytte nøye, sier hun.

– Kommer Norge til å følge eksempelet til blant annet Danmark og Skottland og bidra med midler spesifikt øremerket tap og skade?

– Norge kommer til å bidra finansielt til tap og skade, det er det ingen tvil om.

Tett på forhandlingene

– Man kan ikke feire et agendapunkt i seg selv, men det er i hvert fall starten på noe, sier Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i ungdomsorganisasjonen Changemaker Norge.

Møretrø er til stede i Sharm el-Sheikh og er en av dem som følger forhandlingene om tap og skade tettest på vegne av norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Hun tror årets klimatoppmøte vil bli vurdert utifra utfallet av forhandlingene om det omdiskuterte temaet.

– Det er viktig fordi det går til kjernen av hva klimarettferdighet er. Det kommer så tydelig frem hvem som blir hardest rammet – og det er ikke dem som har mest skyld i klimaendringene i utgangspunktet. Skal vi løse de globale klimaendringene på en rettferdig måte, er vi nødt til å betale for tap og skade, sier Møretrø.

Når Bistandsaktuelt møter henne onsdag, har hun sittet i forhandlingsrom med land fra sør som har sagt hva de forventer fra finansieringsforhandlingene. Der ytres det et ønske om å få på plass en finansieringsløsning i FN-systemet som ikke baserer seg på lån, tar hensyn til menneskerettigheter og faktisk når frem til dem på bakken, forteller hun.

– Jeg håper behovet for at det skjer noe, blir hørt, og at rike land og Norge tar det seriøst. Det som teller, er at pengene når frem til de mest sårbare samfunnene. For at det skal skje, trenger man både endring i struktur og at rike land gir penger, sier hun.

– For å ha en sjans til å løse klimakrisen er vi nødt til å takle de akutte krisene som land opplever, hvis ikke får de ikke mulighet til å tenke langsiktig. Det er vanskelig å tenke på grønne, langsiktige tiltak når man står midt oppi en flom.

Enig med Guterres

Kort tid før årets klimatoppmøtet gikk av stabelen, kom FNs klimakonvensjon (UNFCCC) med en knusende rapport: Verden er på vei mot 2,5 graders oppvarming. Med dagens forpliktelser er vi altså ikke i nærheten av å nå 1,5 gradersmålet.

– Vi går i feil retning og vi må gjøre mer. Det er derfor disse COP-ene er så viktige. Vi må heve ambisjonene og få landene til å innse at de ikke gjør nok, at de må love mer og faktisk holde det de lover, mener Huq.

En vanlig kritikk av klimatoppmøtene er at det er mye snakk og lite handling. Huq er enig i kritikken.

– Men det er den eneste møteplassen vi har. Vi har ingen global regjering, vi har bare FN og FNs klimakonvensjonen å forholde oss til. Det finnes ingen andre alternativet, sier Huq.

FNs klimakonvensjon ble vedtatt i 1992 og er en folkerettslig bindende avtale som har som mål å hindre menneskeskapte klimaendringer. Konvensjonen er det viktigste rammeverket for det internasjonale samarbeidet om klimaspørsmål.

Huq mener at alle land som har undertegnet konvensjonen, må gjøre mer.

– Jeg håper alle innser at de må gjøre mer. Det som er interessant nå, er at mange stater begynner å forstå at når de reduserer utslippene sine og beveger seg fra fossilt til fornybart, så er det faktisk en god ting. Det er både billigere og sunnere for dem – og det er ikke en særlig stor kostnad lenger, sier Huq, og legger til:

– Kostnaden er å ikke gjøre noe. Kostnaden ved passivitet er større enn kostnaden av å handle.

Huq mener generalsekretær Guterres har helt rett når han sier vi er på vei mot et klimahelvete. På spørsmål om hvordan et slikt helvete ser ut, svarer han kort og kontant:

– Pakistan. Bare dra til Pakistan, så skjønner du hva klimahelvete er.