Komiker og influenser Nadima Kakai:
Bruker humor for å gi håp i Afghanistan
Taliban truet med å skyte Nadima Kakai og kastet henne i fengsel. Men influenseren og komikeren fortsetter å bruke sosiale medier og humor til å utfordre konservative holdninger og brudd på menneskerettighetene i Afghanistan.
– Humor skaper en åpning. Det gir folk mulighet til å le, tenke og kanskje se seg selv i et nytt lys, sier Nadima Kakai.
Med sine fargerike afghanske klær lyser hun opp den høstgrå hotellobbyen i Oslo. Hun forteller engasjert – avbrutt av mye latter og noen ganger tårer – om utfordringene i hjemlandet.
Om hvordan hun ønsker å spre håp og optimisme i et land med enorme problemer. Og om hvordan hun bruker sosiale medier og humor til å utfordre konservative holdninger i det afghanske samfunnet. Ofte ved å lage filmsnutter med sin komiske karakter Patinggala Kakai – en dame som snakker rett fra levra.
– Hun er en slags tante eller bestemor som sier det ingen tør å si. Så jeg bruker den karakteren til å ta opp tabubelagte emner som barneekteskap, tvangsekteskap og kjønnsroller. Afghanere er mestre i å bruke humor til å håndtere smerte og problemer. Når vi ler, finner vi styrke i oss selv og hverandre sier Nadima.
Stort engasjement
Postene hennes på TikTok, Facebook og Instagram vekker stort engasjement blant afghanere både i Afghanistan og i utlandet. På Facebook har hun 340 000 følgere og det blir stadig flere.
Nadima ble født i Afghanistan i 1983, men foreldrene flyktet – først til Pakistan, til Dubai og så til Canada. I 2016, mens hun fortsatt bodde i Canada, begynte hun å legge ut poster i sosiale medier om situasjonen i Afghanistan.
– Jeg lagde blant annet videoer om ulike holdninger og praksiser, ofte begrunnet i kultur eller religion, som er i strid med helt grunnleggende menneskerettigheter, sier hun.
Flere av videoene og postene hun la ut «gikk viralt». De ble likt, kommentert og sett av flere hundretusener, noen ganger opp mot en halv million. Nadima ble kjent og blant annet BBC intervjuet henne.
Flyttet til Kabul
I 2019 flyttet hun til Kabul. Hun startet også organisasjonen Dream Voice Act – som jobber med å styrke kvinners posisjon. Hun fikk stadig oppmerksomhet og var flere ganger på afghansk TV.
Så – i august 2021 – endret alt seg. Taliban overtok brått makten i Afghanistan og veldig mange av dem som hadde mulighet forlot landet. Nadima, som er canadisk/afghansk, kunne dratt, men lot være.
– Jeg ville ikke dra, selv om mange mente jeg burde gjøre det. Jeg ble fordi jeg følte det var riktig, og fordi jeg vil bidra til å skape et rom for engasjement og tilgivelse, slik at vi kan begynne å bevege oss i riktig retning, sier hun.
Også etter at Taliban overtok, fortsatte hun å være aktiv på sosiale medier og fortsatte arbeidet sitt med organisasjonen Dream Voice Act.
Kastet i fengsel
Men i februar 2022 ble hun fengslet da Taliban kom for å arrestere en hjelpearbeider hun samarbeidet med. Hun forteller at Taliban kom til huset hun bor i på ettermiddagen, og sa at han var mistenk for spionasje og måtte bli med dem.
– Jeg forklarte at han var min gjest, og at han jobbet med å gi humanitær hjelp. Jeg sa at vi kunne komme på kontoret deres neste dag og svare på spørsmål. Jeg gjorde det klart at de ikke kunne ta ham med seg. De ble rasende og truet med å skyte meg. Jeg sa at de bare kunne skyte meg. Det endte med at jeg også ble arrestert, sier hun.
– De forhørte meg noen dager først og så ble jeg sittende helt isolert. Jeg visste ikke hva som skulle skje, og ikke hvor lenge jeg kom til å bli i fengsel. Det var veldig tøft for meg. Samtidig ble det tydelig for meg hvor mye jeg tok for gitt, og hvor mye jeg egentlig hadde å være takknemlig for i livet, sier hun.
Etter 29 dager i fengsel ble hun sluppet fri.
– Taliban sa det var en misforståelse og ba om unnskyldning. Det gir håp, sier hun.
Prøver å skape håp
Etter det har Nadima fortsatt som influnser og fortsatt å ta opp viktige temaer – både i Afghanistan og internasjonalt. Humor er fortsatt et viktig virkemiddel i arbeidet hun gjør. Hun har engasjert seg i humanitært arbeid og jobber nå med organisasjonen Women for Women.
Nadima undestreker at Afghanistan er dypt preget av mange tiår med konflikt og lidelse. Hun er en åpen kritiker av terror og religiøse og kulturelle praksiser som bryter med grunnleggende menneskerettigheter. Men samtidig ønsker hun også å gi et annet bilde av Afghanistan.
– Situasjonen er vanskelig. Spesielt for kvinner. Helt grunnleggende menneskerettigheter blir ignorert. Men det finnes også masse håp, styrke og glede i Afghanistan. Jeg vil vise at Afghanistan ikke bare er konflikt og lidelse. Det er et vakkert land med fantastiske mennesker som jobber hardt for en bedre fremtid, sier hun.
Og legger til:
– Kvinner i Afghanistan er ikke ofre. De er leger, lærere og mødre – de holder samfunnet sammen, selv under ekstremt press. De er også mål for bøller som undertrykker dem for å fremheve seg selv. Disse bøllene undertrykker de samme kvinnene som de er avhengige av for å få anerkjennelse.
– Bra med dialog
Det er delte meninger blant afghanere om det nytter å ha en dialog med Taliban. Mange, ikke minst blant de som har måttet flykte fra landet, er sterkt imot at for eksempel Norge har hatt samtaler med Taliban. De mener det styrker bevegelsen og gir legitimitet til et undertrykkende regime.
Men Nadima er blant dem som mener det er helt nødvendig med dialog. Hun mener det er bra at Norge snakker med Taliban og gir bistand til Afghanistan.
– Kommunikasjon er nøkkelen. Hvis vi virkelig bryr oss om menneskerettigheter, må vi også jobbe for å finne løsninger sammen, uansett hvor vanskelig det er, sier hun.
– Du er blitt truet på livet og kastet i fengsel. Men du har tenkt å bli boende i Afghanistan?
– Ja, jeg velger å bli. Afghanistan er hjemmet mitt. Og jeg vet at hvis jeg kan skape håp, så kan jeg også inspirere andre til å gjøre det samme.
Les mer om Afghanistan:
-
Diplomatisk smekk mot Taliban
-
Her utdannes afghanske kvinner til jordmødre. Nå er alle sendt hjem
-
Nedgraderer forholdet til Afghanistan – ingen ny Talibanambassadør til Oslo
-
Antall kvinnelige journalister mer enn halvert under Taliban
-
Støtte til afghanske kvinner krever dialog, ikke bare fordømmelse
-
Når øyeblikk av lykke blir opprør
-
Gjelder norsk støtte til folkeretten også afghanske kvinner?
-
EU-domstolen: Alle kvinner fra Afghanistan har rett til asyl