Støtte til afghanske kvinner krever dialog, ikke bare fordømmelse

Andreas Motzfeldt Kravik

Statssekretær i Utenriksdepartementet

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Fereshta Abbasi og Torunn Wimpelmann konkluderer i et innlegg i Panorama med at «Norge bør være like støttende til folkeretten når det gjelder Afghanistan som når det gjelder Ukraina, Israel og resten av verden».

Dette kan jeg selvfølgelig skrive helhjertet under på. I argumentasjonen stiller artikkelforfatterne likevel spørsmål om Norges støtte til folkeretten også gjelder for afghanske kvinner. Det kan jeg forsikre om at den gjør.

Fra norsk side bruker vi en rekke virkemidler i vårt arbeid til støtte for Afghanistans kvinner og jenter. Norge har lenge fordømt bruddene på menneskerettighetene i Afghanistan.

Et nylig eksempel er sterk fordømmelse fra Norges utenriksminister etter innføringen av den nye såkalte «moralloven». Denne utviklingen legger ytterligere uakseptable begrensninger på spesielt kvinner og jenters muligheter i samfunnet. Men samtidig som vi fordømmer enhver slik utvikling, har vi lenge også ledet an i arbeidet for å fremme kvinner og jenters stilling i Afghanistan på flere måter.

Norsk støtte til afghanske kvinner 

Norge støtter afghanske kvinner og jenter gjennom en rekke partnere og bistandsprosjekter på bakken, der de blant annet får tilgang til helsetjenester og støtte til næringsaktiviteter.

Uten det store internasjonale bistandsengasjementet hadde kvinnelige afghanere dessverre stått enda svakere stilt.

Norsk bistand til afghanske kvinner og jenter formidles via nasjonale, norske og internasjonale organisasjoner, Røde Kors-bevegelsen og FN-organisasjoner, som Verdens matvareprogram (WFP), UN Women, Verdens helseorganisasjon (WHO) med flere.

Gjennom koordinert innsats støtter Norge skolegang for jenter, primær-helseprogrammer og ernæringsrådgivning for gravide og unge mødre og deres barn. Vi bidrar også til næringsstøtte for opprettelse og drift av små og mellomstore forretningsinitiativer drevet av og for kvinner.

Dialog betyr ikke aksept

I tillegg til bistand bruker vi helhetlig kontakt med alle afghanere, inkludert de facto-myndighetene, som et virkemiddel. 

Det kan synes som artikkelforfatterne mener at kontakt innebærer aksept for motpartens synspunkter. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Kontakt er ikke unnfallenhet. Tvert imot, en viss kontakt er nødvendig for å nå frem med våre synspunkter. 

Alternativet er å trekke seg unna og stå igjen med kun offentlige fordømmelser, som vi uansett kan gjøre og gjør. Våre diplomater er i tillegg krystallklare i sin kontakt med Afghanistans de facto-myndigheter om at behandlingen av kvinner er uakseptabel. Om motparten ikke endrer grunnleggende kurs, betyr ikke det at kontakt er uten verdi. Og det betyr i alle fall ikke at kontakten er årsaken til problemene vi dessverre stadig ser i Afghanistan.

Vi har merket oss initiativet med mål om å ta Afghanistan inn for Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) for brudd på FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (CEDAW). Vi forstår grunnene bak initiativet og håper også dette kan bidra til positiv endring. 

Samtidig mener vi fortsatt at kontakt er nødvendig for å fremme våre synspunkter til de som faktisk tar avgjørelsene om begrensninger på kvinner og jenter rettigheter i Afghanistan. Det er flere grunner til dette:

For det første fordi kontakten gir praktiske resultater i en desperat situasjon. For eksempel er det et krav at norsk bistand kan leveres av kvinner til kvinner, noe som er helt grunnleggende for å nå ut til jenter, kvinner og sårbare grupper. Norge, sammen med våre partnere, arbeider aktivt for å sikre at dette er mulig.

For det andre ønsker mange kvinner i Afghanistan at vi forblir engasjerte. Vi hører fra mange afghanske kvinner i landet at de føler seg forlatt av det internasjonale samfunn. Budskapet vi får er at disse kvinnene setter pris på at vi tar opp deres situasjon med de facto-myndighetene.

For det tredje har vi et langsiktig perspektiv. Taliban har i dag kontroll over myndighetsapparatet i Afghanistan. Vi ser ingen tegn til at det vil endre seg i overskuelig framtid.

Vår erfaring er at isolasjon, som faktisk er tilnærmingen fra mange hold nå, har virket mot sin hensikt. Og at situasjonen kan gå enda raskere i negativ retning uten kontakt med omverdenen.

FNs arbeid

Artikkelforfatterne er videre kritiske til FN-møtet som fant sted i Doha, Qatar, i sommer, der kun de facto-myndighetene ble invitert til hovedmøtet fra afghansk side. Vi var fra norsk side også kritiske til at ikke andre afghanere og kvinner fikk anledning til å delta på dette møtet.

Alle inviterte land, herunder USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, samt EU og regionale stater, i tillegg til Norge, valgte likevel å delta. Samtidig deltok vi på et møte med både mannlige og kvinnelig deltakere fra afghansk sivilsamfunn i løpet av de samme dagene.

Beslutningen om å delta under Doha-møtet var begrunnet i et ønske om å støtte opp under en FN-ledet prosess for reintegrering av Afghanistan i det internasjonale samfunn, basert på respekt for folkeretten. 

Innholdet i FN-prosessen er beskrevet i en rapport til FNs sikkerhetsråd fra november i fjor, og den har støtte fra FNs sikkerhetsråds resolusjon 2721. I tråd med denne rapporten er det en forutsetning også fra norsk side at andre afghanere deltar i prosessen, og vi legger til grunn at FN lytter til alle relevante parter i utforming av møtesekvensen. 

Fra norsk side tror vi at en FN-ramme for en multilateral prosess med deltakelse både fra vestlige og regionale land, er det som har best mulighet til å lykkes i å skape en positiv utvikling i Afghanistan. Alternativene er ikke mange eller åpenbart bedre. 

Konklusjonen min er den samme som Abbasi og Wimpelmanns: Folkeretten må respekteres i alle situasjoner, selvfølgelig også når det gjelder afghanske kvinners rettigheter. Norge vil fortsette vårt systematiske, langsiktige og målrettede arbeid for kvinner og jenters rettigheter i Afghanistan.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.