– Trumps bistandskutt vil få katastrofale konsekvenser i Afghanistan

– Behovene for befolkningen her i Afghanistan er ikke mindre nå enn da de vestlige landene i all hast forlot landet. Behovene for helt grunnleggende hjelp er fortsatt enorme, sier Jan Egeland på telefon fra Kabul. 

Den siste uken har Flyktninghjelpens generalsekretær besøkt både Herat i vest og Kandahar i sør. Han advarer sterkt mot konsekvensene av den 90 dager lange frysen av amerikansk bistand som president Trump innførte på sin første dag som president.

– Det vil få katastrofale konsekvenser  for afghanere fra første dag. USA er en viktig giver både for Flyktninghjelpen og andre organisasjoner som gir livsviktig hjelp. Hjelpeorganisasjonene her sliter med en vanskelig finansiell situasjon allerede før denne amerikanske frysen. Så dette er uhyre kritisk, sier Egeland.

– Et svik

Han mener vestlige land nå er i ferd med å vende Afghanistan ryggen – nok en gang. 

En rekke land har redusert sin bistand til Afghanistan de siste årene og fremover vil det trolig komme flere kutt fra store givere.

– Den største utfordringen for at våre kvinnelige ansatte skal få fortsette å jobbe og gi hjelp, er nå ikke Talibans begrensninger, men mangel på finansiering. Hvis Norge og andre vestlige land igjen snur ryggen til den afghanske befolkningen, ikke minst til landets jenter og kvinner, vil det være et helt ufattelig løftebrudd, sier Egeland.

Han er svært bekymret over kutt i bistand til Afghanistan og forklarer at forutsetningene for å drive hjelpearbeid på noen områder er bedre nå enn før Taliban overtok.

– Sikkerheten er jo langt bedre og korrupsjonen er langt mindre. Sånn sett er det bedre forutsetninger for effektiv bistand nå enn før Taliban tok makten. Under den forrige regjeringen, mens vestlige land brukte milliarder her, var det jo krig og korrupsjon på industrielt nivå, sier Egeland.

– Den amerikanske kongressmannen Tim Burchett ba nylig Trump stanse absolutt all bistand til Afghanistan fordi han mener mye av bistanden havner i lomma til Taliban. Han viste blant annet til de enorme summene med cash som flys inn ukentlig. Har han et poeng?

– Det er absolutt ingenting av den støtten Flyktninghjelpen får som ender opp hos Taliban. Vi implementerer selv og har full kontroll.

Kritisk til Taliban

Samtidig som Egeland er svært kritisk til at vestlige land kutter i hjelpen til Afghanistan, er han også svært kritisk til lederne i Afghanistan. Emiren i Kandahar og hans kollegaer fortsetter å nekte jenter og kvinner utdanning utover grunnskolen, noe som gjør at landet forblir diplomatisk isolert.

Nylig ble det også klart at aktor ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har bedt domstolen utstede arrestordre mot Taliban-ledere i Afghanistan som følge av forfølgelsen av kvinner. 

Egeland forteller at han den siste uka har hatt en rekke møter med Taliban-ledere på svært høyt nivå, blant annet guvernøren i Kandahar. 

Møtene har imidlertid gitt liten grunn til optimisme.

– Vi har dessverre ikke klart å komme noe videre til tross for at vi argumenterer for hvor enormt viktig det er for landets videre utvikling at man utdanner kvinner. Taliban-ledelsen holder fast ved at situasjonen ikke tillater utdanning for jenter utover grunnskolen. Stemningen på møtene har til tider vært ganske anspente når vi har diskutert dette. Men vi må bare fortsette å forsøke å påvirke dem, sier Egeland.

– Bør gjenåpne ambassaden

Norske diplomater har over tid hatt en såkalt kontaktlinje overfor Taliban. 

Men før jul strammet UD inn den diplomatiske relasjonen til Afghanistan gjorde det klart at det er uaktuelt å si ja til en ny ambassadør til Oslo dersom Taliban skulle ønske det.

Begrunnelsen var de stadige innskrekningene i menneskerettighetene til befolkningen, særlig til jenter og kvinner.  

Egeland mener imidlertid at dialog er avgjørende og ønsker at Norge skal gjenåpne den norske ambassaden i Kabul.

– Det trengs ikke flere seminarer i Oslo eller Genève. Det vi trenger er direkte dialog og press på myndighetene i Afghanistan. Norge har meget gode diplomater og det er klart at norsk ambassade vil øke muligheten til å påvirke. Hvis det er sikkerheten UD er bekymret for kan de bo hos Flyktninghjelpen. Vi har god sikkerhet og god plass, sier Egeland.