Nytt utvalg skal granske Norges innsats i Afghanistan
Regjeringen utnevner et nytt Afghanistan-utvalg for å evaluere Norges innsats i landet i perioden 2015–2021. Utvalget skal blant annet se på det norske styrkebidraget, evakueringsoperasjonen fra Kabul i 2021, bistand og Norges freds- og forsoningsarbeid.
I en pressemelding sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at det er viktig å evaluere den totale norske innsatsen i landet i denne perioden, og at utvalget skal gjøre en helhetlig gjennomgang.
– Vi må ta lærdom så vi kan
bli enda flinkere til å planlegge, organisere og gjennomføre fremtidige bidrag
til internasjonale operasjoner og organisering av kriseberedskap, sammen med
norsk bistand og sivil innsats, sier Eide.
Utvalget skal ledes av Bjørn Tore Godal. Han ledet også det forrige Afghanistan-utvalget, som kom med sin rapport i 2016.
Totalt har det nye utvalget ti medlemmer, blant dem er CMI-forsker Arne Strand, Prio-forsker Kristian Berg Harpviken, CMI-forsker Torunn Wimpelmann og pensjonert
flaggkommandør Solveig Krey.
Militær og sivil innsats
– Når det gjelder sammensetningen av utvalget legger vi vekt på kontinuitet med det forrige utvalget, og har oppnevnt tidligere ambassadør Bjørn Tore Godal til å lede arbeidet. De øvrige medlemmene er valgt for deres erfaring og ekspertkunnskap på de felt som utvalget skal evaluere, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
– Dette gjelder blant annet sikkerhetspolitikk og militære operasjoner, sivil innsats og utviklingsbistand, krisehåndtering, kvinners stilling i Afghanistan og fred- og forsoningsarbeid.
Utvalget skal blant annet se på det norske styrkebidraget, evakueringsoperasjonen fra Kabul i 2021, norsk bistand til landet og Norges freds- og forsoningsarbeid.
Den nye rapporten skal bygge på vurderingene og konklusjonene fra Afghanistanutvalgets evaluering fra 2016, og skal være ferdig innen ett år etter at utvalget starter arbeidet.
Afghanistan var i mange år det landet som fikk mest bistand både fra Norge og internasjonalt. Totalt har Norge alene gitt rundt 14,5 milliarder kroner i bistand fra 2002 til 2023. Over 10.000 nordmenn tjenestegjorde i det krigsherjede landet.
Men til tross for den storstilte internasjonale
innsatsen er situasjonen i landet i dag svært vanskelig. Store deler av
befolkningen er avhengig av nødhjelp for å overleve.
Taliban, som brått tok makten i 2021, styrer med hard hånd og det er krevende for de internasjonale organisasjonene å jobbe i landet.
– Se på helheten
– Jeg er dypt bekymret for utviklingen i Afghanistan. Den har gått i feil retning i lang tid. Det rammer hele den afghanske befolkningen, særlig jenter og kvinner, sier utenriksministeren.
– Norge har hatt kontakt med Taliban gjennom skiftende regjeringer, også i tiden etter at de tok over makta i Afghanistan. Det er en del av helheten i det norske engasjementet i Afghanistan, og vil være en del av den nye evalueringen slik det var for det forrige Afghanistan-utvalget.
Utvalget vil også se på de offentlige evalueringene fra andre nærstående land, og sette det norske Afghanistan-engasjementet i en internasjonal sammenheng.
Les mer om Afghanistan
-
Støtte til afghanske kvinner krever dialog, ikke bare fordømmelse
-
Når øyeblikk av lykke blir opprør
-
Gjelder norsk støtte til folkeretten også afghanske kvinner?
-
EU-domstolen: Alle kvinner fra Afghanistan har rett til asyl
-
Pressen knebles i Taliban-styrte Afghanistan
-
– Norge og andre givere har sviktet politikvinnene i Afghanistan