Bare 13 prosent av velgere vil kutte i Norges bistand etter USA-kutt

Totalt 1008 personer svarte på undersøkelsen som blant annet viser at:

To av tre norske velgere mener at Norge ikke bør kutte bistand etter USAs bistandskutt. Og at 85 prosent av velgere på rødgrønn side vil opprettholde dagens bistand, mens 51 prosent av velgere på borgerlig side mener det samme.

– Det er gledelig å se at det er stor oppslutning om bistand og det å tenke utenfor våre egne landegrenser, både ut fra solidaritet, men også ut fra en tanke om at dette er vel anvendte penger som gjør en forskjell, sier Arne Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp, som har bestilt undersøkelsen.

Han er konstituert generalsekretær i organisasjonen etter at Dagfinn Høybråten gikk av i februar, og sitter i sjefsstolen til NHO-toppen Anne-Cecilie Kaltenborn tiltrer i juni.

– De som har svart mener dette ikke er tiden for å kutte i norsk bistand. Dette er spesielt viktig nå som vi ser at hele det humanitære systemet står i fare for å kollapse som følge av amerikanske bistandskutt, sier han.

Dette viser undersøkelsen

Undersøkelsen er gjort av Respons Analyse på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp. Bakgrunnen er at organisasjonen ville forstå nordmenns holdninger til bistand, klima, global helse og kvinners rettigheter, og bruke dette når de jobber opp mot partiene før Stortingsvalget høsten 2025. 

Selv om undersøkelsen hadde flere funn, er Kirkens Nødhjelp særlig opptatt av ett av dem.

– Det tydeligste som kom ut av undersøkelsen, er at et tydelig flertall er enig i påstanden: «USA har kuttet sin bistand til mange land på svært kort varsel. I denne situasjonen bør Norge ikke kutte innsatsen for å bekjempe fattigdom og gi nødhjelp til de mest sårbare?»

– Er ikke spørsmålet ladet ved at man legger et premiss om at USA har kuttet i sin bistand og gitt denne situasjonen, så bør ikke Norge kutte? 

– Det rammes inn av den konteksten verden er i, og som Norge også blir en del av. Et sånt spørsmål setter ord på den situasjonen, der vi får daglig nyhetsoppdateringer om Ukraina og Gaza og konsekvensene av kutt og økt usikkerhet i verden. 

– Her har vi også jobbet sammen med et seriøst analysebyrå, Respons Analyse, og lener oss på at de har gjort gode vurderinger på hva slags spørsmål vi kan stille. 

– Men tror du man ville fått et annet resultat om man hadde formulert spørsmålet annerledes? For eksempel: Gitt utfordringer internt til Norge, som relativ fattigdom, psykisk uhelse og et presset forsvar, bør ikke Norge kutte bistand og nødhjelp til utlandet? 

– Vi stilte også et annet spørsmål i undersøkelsen, der vi snudde det og spurte: «I dagens utenrikspolitiske situasjon, bør Norge kutte i bistanden til fattige land?» Da fikk vi et litt annet utfall. 

På dette spørsmålet svarer 59 prosent av de spurte at de er helt uenige eller uenige, mens 19 prosent svarer at de er helt enige eller enige. Med dette spørsmålet, er det altså 6 prosentpoeng flere som mener at Norge bør kutte i bistanden enn på det første spørsmålet.  

– Men det viser fortsatt at nesten seks av ti er helt uenige eller uenige i at man bør kutte. Dette er også statistisk signifikante resultater, sier Næss-Holm.

– På kollisjonskurs med Høyres velgere

Næss-Holm sier han ikke er overrasket over funnene.

– Men det er verdt å merke seg at blant de som er for bistand, er det mange Høyre-velgere, sier han.

På Høyres landsmøte som nå pågår, diskuterer partiet forslaget til nytt partiprogram. Der står det ingenting om at Norge må opprettholde et høyt nivå på norsk bistand. Det er dessuten blitt meldt inn forslag til landsmøtet om å redusere norsk bistand, forteller Næss-Holm.

– Disse forslagene er på kollisjonskurs med Høyres egne velgere, mener han, og viser til undersøkelsen.

– Vi er likevel forsiktige med å bryte ned resultatene på partinivå, fordi ikke alle funnene er signifikante.

Ifølge ham gjelder dette funnet om at 62 prosent av Høyres velgere er enige eller helt enige i at Norge ikke bør kutte innsatsen for å bekjempe fattigdom og gi nødhjelp til de mest sårbare, gitt amerikanske kutt. 

– Respons analyse slår likevel fast at med 157 Høyre-respondenter i undersøkelsen er funnet en god indikasjon på hva Høyre-velgere mener, sier Næss-Holm.

Når det gjelder spørsmålet «gitt dagens utenrikspolitiske situasjon, bør Norge kutte i bistanden til fattige land», svarer 50 prosent av Høyre-velgere at de er helt uenige eller uenige i dette og 20 prosent svarer at de er helt enige eller enige. Resten svarer verken eller, at de ikke vet eller ikke har en formening om dette. 

– I forlengelsen av det vi snakket om, tror du at man ville fått andre svar fra Høyres velgere om man i stedet hadde lagt et premiss om at bedrifter i Norge sliter før man stilte spørsmålet? 

– Jeg tror det er mange måter man kan stille spørsmålene på, men jeg tror at disse er godt gjennomtenkt. Undersøkelsen handlet om Norges rolle i internasjonal bistand og utviklingspolitikk i en tid med økt global usikkerhet, som inkluderer USAs bistandskutt og geopolitiske endringer. Man har undersøkt holdninger til det, og derfor ikke satt det opp mot ulike forhold innenlands.

Ønsker mer bistand

Næss-Holm understreker at Kirkens Nødhjelp har bestilt undersøkelsen fordi de ønsker å sette utviklingspolitikk på agendaen før valget.

– I en tid som vår, mener vi at det ikke er nå man skal kutte i norske ambisjoner og i bistandsnivået. Nå kan norske politikere være med å sette premissene for utvikling, bistand og internasjonal solidaritet i en urolig periode. Det håper jeg de kommer til å gjøre, selv om det er mange andre ting som bekymrer oss i Norge og i Europa. 

– La oss ikke glemme verden rundt oss og menneskene som lever i sårbare sammenhenger.