Riksrevisjonen med tydelig kritikk av Norad og UD

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen brukte uttrykket «vesentlige mangler» gjentatte ganger under pressekonferansen hvor Riksrevisjonens rapport, «Håndteringen av risikoen for økonomiske misligheter i forvaltningen av bistanden», ble lagt fram.

Rapporten viser til at både Utenriksdepartementet og Norad har etablert flere prosesser og tiltak som skal bidra til å forebygge, avdekke og reagere på mistanke om økonomiske misligheter. Likevel er det funnet mangler ved alle elementene som skal inngå i en helhetlig og effektiv håndtering.

– Øker risikoen

– Omfanget av mangler og svakheter som framkommer i undersøkelsen, gjør at Riksrevisjonen vil understreke behovet for vesentlige forbedringer i Utenriksdepartementets og Norads håndtering av risikoen for økonomiske misligheter, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen mener UD og Norads håndtering av risikoen for misligheter er kritikkverdig, som er den nest alvorligste formen for kritikk kontrollinstitusjonen benytter seg av.

Schjøtt-Pedersen understreker at svakhetene som er avdekket i rapporten øker risikoen for at økonomiske misligheter i tilknytning til norske bistandsmidler ikke blir avdekket eller stoppet på et tidlig tidspunkt.

– Utenriksdepartementets og Norads håndtering av risikoen for økonomiske misligheter er ikke så effektiv som den kunne og burde ha vært. Den høye risikoen forutsetter en langt høyere oppmerksomhet og sterkere innsats fra forvaltningens side, sier Schjøtt-Pedersen.

– Følges ikke opp

Utenriksdepartementets retningslinjer for tilskuddsforvaltning legger opp til en risikobasert tilnærming, men dette følges ikke godt nok opp i praksis, ifølge Riksrevisjonen.

I undersøkelsen pekes det blant annet på at:

• Sentrale overordnede føringer for håndteringen av risikoen er dårlig forstått både internt i forvaltningen og blant organisasjonene som mottar tilskudd over bistandsbudsjettet.
• Risikoen for økonomiske misligheter i begrenset grad er gjort rede for både av tilskuddsmottakerne og forvaltningen.
• Forvaltningens forebyggende og avdekkende tiltak er utilstrekkelige og for lite målrettede.
• Oppfølgingen av mistanker om økonomiske misligheter i varierende grad følger retningslinjene på området.

I arbeidet med rapporten har Riksrevisjonen sett på hvordan både den overordnede styringen av arbeidet med misligheter og hvordan saksbehandlere i Norad og UD jobber med dette. Og rapporten avdekker svakheter på alle nivåer. 

Blant annet at forvaltingen ofte mangler nødvendig kapasitet og kompetanse til effektivt å avdekke misligheter.

–  Kun sju prosent av saksbehandlerne sa seg helt enige i at de får den nødvendige opplæringen, sier Schjøtt-Pedersen. 

Tvinnereim: – Er i gang 

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) opplyser at UD har utarbeidet en oppfølgingsplan for hvordan man skal følge opp anbefalingene. Planen skal brukes i arbeidet med å videreutvikle og forbedre håndteringen av risiko for økonomiske misligheter.

– Flere av disse tiltakene er vi allerede godt i gang med, som for eksempel opplæring og bedring av rutiner. Vi har mange tiltak for å hindre økonomiske misligheter, men vi må bli bedre på å dokumentere det vi gjør og se informasjon og tiltak i sammenheng med øvrige risikovurderinger, sier Tvinnereim.

Hun understreker at ett av de viktigste grepene regjeringen har gjort for å styrke forvaltningen av norsk bistand, inkludert håndtering av risiko, er å samle forvaltningen av det meste av norsk bistand i Norad og dermed skape «et godt fagmiljø».

– Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter. Nulltoleranseprinsippet betyr ikke at misligheter aldri vil skje, men at vi reagerer når det skjer og gjør det vi kan for å forebygge og avdekke. Denne gjennomgangen var nyttig slik at vi kan bli enda bedre, sier Tvinnereim.

– Bedre forutsetninger i Norad

Norad-sjef Bård Vegar Solhjell synes det er bra at Riksrevisjonen har sett på systemene Norad og UD har for å minimere risikoen for økonomiske misligheter i bistanden.

– Vi har allerede satt i gang tiltak for å bedre opplæring og systemer, og vi vil fortsette å ha sterkt fokus på dette framover. I en verden preget av krig og klimakrise, er effektiv bistand viktigere enn noensinne. Fra 2024 er mesteparten av norsk bistand samlet i ett sterkt kompetansemiljø hos Norad. Det gir oss enda bedre forutsetninger for å sikre at bistanden når dem som trenger det aller mest, sier Solhjell.