Norge har endelig fått ny Sahel-strategi

Titus Tenga

Leder for internasjonale programmer i Strømmestiftelsen

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Vi kom nylig hjem fra en reise i Sahel-regionen, der Strømmestiftelsen har hatt en langvarig tilstedeværelse. Dette er et område som de siste årene har blitt mest kjent for terrorangrep, militærkupp og en tett allianse med Russland.

Anne Breivik

Fagleder for strategiske partnerskap og tilskuddsforvaltning i Strømmestiftelsen

Sahel er rammet av en omfattende humanitær krise. Totalt har 15 millioner mennesker behov for nødhjelp i Burkina Faso, Mali og Niger.

Burkina Faso har to år på rad toppet Flyktninghjelpens oversikt over glemte kriser. Over to millioner mennesker er internt fordrevne, og myndighetene har kun kontroll over rundt 60 prosent av landet. Antallet mennesker som trenger nødhjelp, har også økt med 115 prosent i løpet av de fem siste årene, ifølge FN. Og én million mennesker befinner seg i områder som er kontrollert av væpnede grupper og ekstremister, og kan ikke nås.

Mulig å nå frem, men finansieringen mangler

Til tross for skrikende behov, svikter det internasjonale systemet. Mange givere har trukket seg ut etter at militærregimer har spredd seg fra Mali, til Burkina Faso og sist til Niger. Bruddet med den tidligere kolonimakten Frankrike og den nye alliansen med Russland gjør at geopolitiske hensyn prioriteres.

Resultatet er et enormt finansieringsgap for både humanitær og langsiktig bistand. I Mali er kun 29 prosent av den humanitære responsplanen for 2024 finansiert, og hovedvekten av støtten kommer fra USA, enn så lenge. Med ny president i USA fra januar kan bildet forverre seg ytterligere.

Myndighetene i de tre landene fremstår som pragmatiske, til tross for militærstyrer. Selv om det er en svært krevende region å jobbe i, sier både FN-representanter og humanitære organisasjoner at det er mulig å nå frem med nødhjelp. Det er finansiering som mangler.

Les også: Hva skjer i Vest-Afrika? Dette kan vi lære av bistanden til Sahel og – Ambassaden ble nedstengt på rekordtid

Sahel-strategien

Norge har lenge vært en langsiktig støttespiller i regionen.

I den nye Sahel-strategien, viderefører Norge fokuset på humanitær respons, fredsbygging og likestilling. Strategien fremhever også samarbeid med sivilsamfunn og multilaterale organisasjoner. Og vi er glade for at utdanning og kvinners deltakelse i samfunnet vektlegges.

Den nye ambassaden i Senegal, som også dekker Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad, vil få mye av ansvaret for å følge opp denne satsingen. Dette er en gylden mulighet for Norge både til å øke støtten til en kriserammet region, men også ved å ta en lederrolle opp mot andre giverland.

Det tematiske fokuset i den nye Sahel-strategien er godt, gitt vanskelighetene og dilemmaene man har med å arbeide i land som i stadig større grad har vendt seg vekk fra vesten og i retning av et mer opportunistisk Russland.

De siste dagene har vi sett at Russlands rolle i Syria forvitret raskt. Det samme kan skje i Sahel. Derfor er det viktig at Norge og Vesten ikke gir opp disse landene rett sør for Sahara. Men befolkningen og sivilsamfunnsorganisasjonene i Sahel-landene trenger mer enn en god strategi. De trenger også en visshet om at den økonomiske støtten til det gode arbeidet i regionen fortsetter. Det siste er avgjørende for en fredelig fremtid i noen av verdens aller fattigste land.