Røde Halvmåne-sjef: – Uforståelig at ingen snakker eller skriver om Sudan

I et av verdens farligste land for hjelpearbeidere, prøver Sudan Røde Halvmåne å nå ut for å hjelpe en befolkning på flukt fra kamphandlingene mellom den paramailitære gruppen RSF og den sudanske hæren.

– De krigende partene gjør akkurat det de vil. Først gir de oss tilgang til områder, og like etter er du midt i kampene, sier generalsekretær Aida Elsayed til Panorama Nyheter.

I Sudan er nå over 11 millioner mennesker tvunget på flukt; over 8 millioner av dem internt i landet, ifølge FN. 

De ansatte ved Røde Halvmånes hovedkontor er selv internt fordrevne. Da kampene brøt ut i april i fjor måtte de forlate hovedstaden Khartoum. Lagrene deres og alle organisasjonens kjøretøy ble plyndret, og de måtte flytte til Port Sudan ved kysten av Rødehavet.

– Vi bor, jobber og lever sammen i ett og samme hus, forteller Elsayed.

Derfra skal organisasjonen koordinere krevende nødhjelpsoperasjoner og tilsammen 9000 ansatte og frivillige.

De jobber blant annet med å finne og begrave døde, hjelpe til med evakueringer, gjenforene familier, gi førstehjelp og psykososial støtte, og drifte helsesentre.

Før krigen var de 105 ansatte ved hovedkontoret.

– Nå er vi nede i 55 personer. Noen av de ansatte har måttet reise hjem til sine familier eller ut av landet.

Kommer til der ingen andre gjør

I mange av delstatene er det ikke mulig å ha et operativt lokalt kontor, men mange av de ansatte og frivillige jobber likevel ute i regionene. 

Situasjonen er uoversiktlig og forandrer seg stadig. Noen steder har de evakuert og kunnet komme tilbake til fordi kampene har roet seg.

Les reportasjen:

Søker trygghet i de isolerte Nubafjellene

– Det er en utrolig vanskelig situasjon. Det som gjør at nasjonalforeningen fortsatt fungerer, er at vi har ansatte og frivillige over hele landet som har grundig opplæring og kjenner områdene de er i veldig godt.

Sudan Røde halvmånes 9000 ansatte og frivillige jobber over hele landet. På grunn av den lokale kunnskapen og tilhørigheten, har de tilgang til områder som ingen andre har. Derfor blir mye av arbeidet til blant andre Verdens matvareprogram og UNICEF koordinert gjennom dem.

– De frivillige er så dedikerte. Jeg har en som har jobbet som paramedisinsk personale på et sykehus siden krigen brøt ut, og han drar aldri ut. Han ringte meg for en måned siden og sa at moren hans var syk og at han trengte å se henne. Det var første gangen han forlot sykehuset.

Klimaendringer forverrer krisen

Klimaendringer har gått hardt utover det allerede krigsherjede landet. Landet har ikke sett så mye nedbør siden 2019, og nylig har flom forverret situasjonen dramatisk. 

Den førte til at Arba’at-demningen kollapset i slutten av august. Helsedepartementet i landet har meldt om minst 132 omkomne. I tillegg er det store ødeleggelser på landsbyer, landbruksområder, avlinger og 45 brønner. 

På grunn av regn og vannmasser har veier og hus blitt ødelagte, og mennesker som allerede var internt fordrevne har måttet flykte igjen.

– Regntiden har pleid å komme i november, i år begynte den i august. Det er første gang det har regnet så tungt i Darfur, for eksempel. Det er helt uvanlig med den type regn i ørkenen, forteller Elsayed.

Nesten en halv million mennesker er rammet av ekstremværet. Over 160 000 mennesker har blitt fordrevet som følge av flommen, og mange demninger og brønner er ødelagte. Dette er drikkevannskilder for hele Sudan.

– Husene i disse områdene er laget av jord fordi det aldri pleier å være vann der, det er ingen elver i nærheten. Men nå har husene blitt feid av gårde med vannet, og flere broer har brutt sammen.

I tillegg til å komplisere hjelpearbeidet på grunn av ødelagt infrastruktur, har flommen også ført til større spredning av kolera. En sykdom det er ekstremt vanskelig for befolkningen å beskytte seg mot, når så mange er på flukt. 

Mister ansatte

Hittil har de mistet 17 frivillige og ansatte, åtte av disse ble drept mens de var på oppdrag, forteller Elsayed. En stor del av  generalsekretærens arbeid er å ivareta sine egne i en nesten umulig situasjon.

– Jeg snakker en del med lederne i de ulike grenene i Sudan. Jeg ber dem om noen ganger om å ikke la de frivillige gjøre for mye. En av dem prøvde å få tak i en baby som ble tatt av flommen. Han reddet babyen, men vannet tok ham og han døde.

En annen ansatt holdt vakt i varehuset deres da det brøt ut skyting utenfor, og folk kom for å plyndre lageret.

– Jeg ba ham om å ikke sette seg selv i fare og bare dra hjem. Han kunne ikke gjøre noe. Da han dro hjem ble han drept av en bombe som traff huset hans.

I Port Sudan stenger de kontoret midt på dagen for å spise sammen og snakke sammen. Mange av de ansatte på hovedkontoret har familie og kjente i utsatte områder. De får fri innimellom for å dra for å treffe familiene sine, før de kommer tilbake og fortsetter arbeidet.

– Det er en stor belastning. De må forholde seg til lokalsamfunn som har mistet alt, og samtidig vite at vi ikke kan gi folk det de trenger. Vi må høre på historier som virkelig knuser hjertet ditt.

Uforståelig stillhet

Elsayed var nylig i Norge på besøk der hun blant annet møtte representanter fra den norske regjeringen. Det aller viktigste for henne er å få Sudan på dagsordenen i det internasjonale samfunnet.

Flyktninger fra Sudan forteller:

De kom i ly av mørket

– For oss som sudanere er det et stort og ubesvart spørsmål hvorfor ingen snakker eller skriver om oss. Det er en forferdelig følelse når folk blir kastet ut av hjemmene sine og må flykte fra områdene vi kommer fra, også er det helt stille i internasjonal offentlighet.

Nå ber hun om intervensjon fra det internasjonale samfunnet.

– Vi vil at internasjonale parter skal blande seg inn for å stoppe krigen, slik at vi kan dra tilbake til hjemmene våre. Vi trenger en sterk stemme for å få de to partene til bordet og forhandle en våpenhvile. Det er en forferdelig situasjon.

Khartoum er nå som en spøkelsesby der bare tjue til tretti prosent av befolkningen er igjen, ifølge Leger uten grenser i mars i år. Det var allerede stor matmangel i Sudan da krigen brøt ut, og i sommer ble det erklært hungersnød i landet. Generalsekretæren tror ikke situasjonen i landet kommer til å endre seg med det første.

– Jeg tror dessverre vi kommer til å se mer blod, krig og epidemier.

Norge gir i 2024 minst 485 millioner kroner til Sudan og nabolandene. Elsayeds oppfordring til Norge er å fortsette å øke støtten til Sudan og støtten til internasjonale organisasjoner, slik at de fortsatt kan jobbe i landet.

– Jeg håper de vil fortsette å stå ved vår side, sier hun.