«Ukraina har kjempet, Norge har håvet inn krigsprofitt»

Innlegget i den ukrainske avisen setter søkelys på Norges enorme fortjeneste på svært høye gasspriser etter Russlands fullskala-invasjon i Ukraina. Det er skrevet av de to økonomiprofessorene Knut Anton Mork og Håvard Halland.

«De grunnleggende fakta er udiskutable. Etter at utbruddet av den russisk-ukrainske krigen fikk naturgassprisene til å stige kraftig i Europa, høstet Norge uventede overskudd på til sammen rundt 108 milliarder euro (113 milliarder dollar), ifølge det norske finansdepartementet», skriver de to økonomene.

Halland er professor i bærekraftig økonomi ved Edinburgh Business School og tidligere seniorøkonom i både OECD og Verdensbanken. Mork er professor emeritus ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU og tidligere sjeføkonom i Handelsbanken.

Tilsvarer USAs og Tysklands bistand

Summen Norge har tjent på høye gasspriser er mer enn verdien av all militær og sivil støtte Ukraina har mottatt fra USA og Tyskland til sammen, påpeker de to – som har sett på perioden fra da krigen startet til oktober 2024.

Summen tilsvarer også omtrent en tredjedel av verdien av de russiske sentralbankmidlene som i dag er frosset i Vesten, påpeker de to – som samtidig ikke er imponert over Støre-regjeringens bidrag til det krigsherjede Ukraina.

«(...) Norge har holdt pengene for seg selv, og skaffet beskjedne 3 milliarder euro (3,1 milliarder dollar) i bistand til Ukraina i budsjettet for 2025, bare litt opp fra året før», skriver de i innlegget.

Mork og Halland mener Norge må innta en helt annen holdning – og overføre sin «superprofitt», i sin helhet, direkte til Ukraina. De to hevder imidlertid at regjeringen er mer interessert i å rettferdiggjøre sin beslutning om ikke å gjøre det enn å hjelpe Ukraina, Europa eller til og med fremtidige nordmenn.

Snakkis i Brussel

Norges støtte til Ukraina – sett i lys av ekstraordinært store gassinntekter – har blitt en snakkis i Brussel, meldte NTB onsdag. Elleve norske stortingsrepresentanter som har besøkt EU-parlamentet på studiereise har blitt konfrontert med kritikken.  

Blant de europeiske folkevalgte som møtte stortinsgrepresentantene var svenske Karin Karlsbro fra den liberale partigruppa Renew og danske Christel Schaldemose fra sosialdemokratiske S & D.

Sistnevnte var en av dem som fikk snøballen til å rulle i Danmarks hardkjør i kritikken mot Norge i fjor for å tjene store penger på Ukraina-krigen, skriver NTB.

– Ifølge Karlsbro hever man nå øyenbrynene i EU over at Norge ikke gir mer til Ukraina. Det er blitt en etablert snakkis her i byen, sier Høyres Sveinung Stensland til NTB.

Mens det foreløpig ikke har lykkes Panorama å få en uttalelse fra politisk ledelse i Utenriksdepartementet om påstandene til Mork og Halland, har regjeringen tidligere kommentert kritikken av Norge som har framkommet i danske medier. 

– Vi bruker 35 milliarder kroner på Ukraina. Det er enorme beløp, som vi skal sørge for at kommer trygt frem og blir brukt riktig, sa statsminister Jonas Gahr Støre til TV2 16, januar i år.

– Både umoralsk og dårlig politikk

Det er andre gang i løpet av få uker at de to økonomene Mork og Halland har talt Ukrainas sak med norgeskritiske innlegg i internasjonale medier. Før nyttår hadde de et innlegg om samme tema i Project Syndicate, en nyhetstjeneste som spres til en rekke internasjonale medier.

Mork sier til Panorama Nyheter at hensikten med innleggene er å vekke internasjonal oppmerksomhet om temaet – og å skape debatt i Norge om saken.

– Stortingspartiene har nylig blitt enige om et nytt nivå på Ukraina-støtten – flerårig og minimum 35 mrd. kr for 2025. Det tilsvarer over 8000 kr per skattebetaler i Norge? Noen vil kunne mene at det allerede er mye?

– 8000 kroner per innbygger er ikke bare mye lavere enn de 250.000 kr per innbygger som staten tjente på krigen. Det er også mindre enn flere andre land har bidratt med, uten å ha noe fond de kan ta det fra.

Mork sier at han anser «den svært lave støtten» Norge gir som en moralsk svikt. 

– Men det er også dårlig sikkerhetspolitikk, sier han.