Ukraina: Norad tilbød 30 millioner kroner, har fått søknader til 200 millioner

– Mange i næringslivet har et stort engasjement for Ukraina. Den store interessen for denne ordningen reflekterer det, sier avdelingsdirektør for Nansen-programmet for Ukraina, Jorun Nossum.

Så langt har til sammen 32 bedrifter søkt om midler til 33 prosjekter, opplyser Norad. 

Både norske, ukrainske og bedrifter fra andre land er blant søkerne.

Det er første gang Norge setter av penger til et slikt formål i Ukraina. Foreløpig er det avsatt 30 millioner kroner, men mer penger kan komme både i år og neste år.

Energi og landbruk

Norads avdelingsdirektør forteller at det både er små, mellomstore og store selskaper i søknadsbunken.

– De fleste søknadene er fra mindre bedrifter, og det er jo også de som er mest sårbare. Sektorer som går igjen er energi, landbruk, infrastruktur, helse og logistikk, sier Nossum.

Hun har merket seg at mange søkere har prosjekter som krever investeringer i utstyr og infrastruktur.

– Mange peker på utfordringene i investeringsklimaet i Ukraina, spesielt usikkerheten rundt energiforsyningen, og søker om støtte til utstyr som solcellepaneler og gassgeneratorer. Enkelte prosjekter handler om transport av utstyr fra Norge til Ukraina, mens andre er i en tidlig fase og vil gjennomføre mulighetsstudier for fremtidige investeringer, sier hun.

«Et stort hjerte for Ukraina»

Det kjente entreprenørselskapet Bertelsen & Garpestad - med hovedkontor i Egersund - er blant de norske selskapene på søkerlisten.

– Vi har allerede ansatt en ukrainer med erfaring og har brukt mye tid og ressurser på å etablere kontaktnett i landet, analysere muligheter og prosjekter, men det er først nå vi er beredt til å konkretisere en satsing, sier prosjektutvikler Knut-Yngve Fidjestøl.

Han forteller at B&Gs ledelse og ansatte har «et stort hjerte og sympati for Ukraina». Det samme gjelder flere leverandører og samarbeidspartnere.

– Vi har sendt nedover flere trailere med hjelpeforsyninger og utstyr til landet.

Fidjestøl forklarer at Norad-støtten vil kunne bidra til å delfinansiere etableringen av et kontor i Ukraina, som selskapet mener er avgjørende for videre markedsarbeid og prosjektutvelgelse.

– Det er komplisert – både med hensyn til annen kultur, solide partnere, juridisk, tekniske standarder og annet, sier han.

Ifølge prosjektutvikleren er prosjekter utvalgt av ukrainske myndigheter det som er aktuelt å gå inn på i startfasen. 

Som eksempler nevner han skoler, offentlige institusjoner, energi og kritisk infrastruktur.

Økonomiske muskler 

– Vi har betydelig erfaring innen bygg og anlegg. Men Ukraina er nytt for oss. Her må vi begynne litt i det små, og - bokstavelig talt - bygge stein på stein, sier han.

Entreprenørselskapet har allerede ansatt en ukrainer med betydelig erfaring fra bygg- og anleggsbransjen i Ukraina, som også blir sentral med å etablere et  kontor i Kyiv.

– Vi tror B&G-konsernet har kompetanse og ressurser som gjør det mulig for konsernet å lykkes med en Ukraina-satsing, men vi er ydmyke for risikoen og om det i det hele tatt er oppnåelig at norske entreprenørselskaper kan bidra i gjenoppbyggingen. Det må nok i en god periode være i tett samarbeid og i takt med finansiering fra EU og Norge, sier Fidjestøl.

Ordrereservene i entreprenørkonsernet, inkludert datterselskapene, er på totalt sett over 5 milliarder kroner, ifølge selskapets nettsider. 

Energi, mat og skole er prioriteter

Hensikten med den nye tilskuddsordningen i Norad er å fremme investeringsklare prosjekter som kan underbygge økonomisk aktivitet i Ukraina. Overordnet ønsker Norge «å sette det krigsherjede landet i en posisjon til å bestemme sin egen økonomiske fremtid». Landet skal både få hjelp til å holde hjulene i gang under krigen og til å legge grunnlaget for en bærekraftig etterkrigsøkonomi.

Enkelte sektorer er spesifisert i Norad-utlysningen, som energi med fokus på bærekraftig energiproduksjon. Det samme gjelder matsikkerhet, landbruk og matproduksjon og i tillegg virksomheter knyttet til innsatsfaktorer for kritisk infrastruktur, herunder skolebygg og sykehus. Utlysningen er likevel ikke begrenset til bare disse sektorene.

Eventuelle tilskudd er ment å redusere risiko før investeringsbeslutninger. Tilskudd kan støtte elementer som mulighetsstudier for næringsutvikling, etablering av nye virksomheter, utvidelse av eksisterende virksomhet, eller opplæring av lokalt ansatte, framgår det av utlysningen.

Fem til ti prosjekter

30 millioner kroner er totalsummen som er avsatt innenfor tilskuddsposten, men det utelukkes ikke at Norad kan bevilge ytterligere midler enten for 2024 eller senere år med dokumentert etterspørsel og stortingsbevilgninger.

Norad regner med at fem til ti prosjekter kan få midler i 2024-25. Støtte til mulighetsstudier er nevnt som ett av flere støtteverdige formål.

Tilskuddene er underlagt det Norad-administrerte Nansen-programmet for Ukraina. Der behandles søknadene fortløpende, forklarer Nossum.

– Søknader til en totalsum av 200 millioner kroner er mye mer enn rammen for bevilgningen. Kan det bli aktuelt å utvide rammen i år eller neste år?

– Norge ønsker å legge til rette for økt mobilisering av private investeringer i Ukraina, og ser på forskjellig virkemidler for dette. Denne ordningen er et slikt tiltak, sammen med en rekke andre. Nå må vi først få noen erfaringer med ordningen, men generelt gjelder det at vi ønsker å bruke norske midler der de svarer på ukrainske behov og gir god effekt. Det betyr at Norge kan komme til å øke der vi ser at norsk innsats gir resultater.