Militær-ekspert: Trump vil ikke tillate at Ukraina kollapser

Han mener også det er sannsynlig at USA vil legge enda sterkere press på europeiske land for å få dem til å ta et større økonomisk og militært ansvar for Ukraina.

– Det er vanskelig å se for seg at USA bare vil godta at Ukraina faller sammen og at Russland bare underlegger seg store, nye landområder. Trump vil da få skylda for at Ukraina kollapser og en mye sterkere russisk posisjon i Europa. Da vil jo USA stå overfor en fortsatt konflikt i Europa, som risikerer å eskalere inn i Polen og Baltikum, sier Heier som til daglig er professor ved Forsvarets høgskole.

Han viser til at USA da lettere vil bli trukket inn i kriser der atomvåpenmakten Russland er motpart.

Russiske styrker gnager seg fram

Resultatet av det amerikanske presidentvalget kommer som en ny kalddusj for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på et tidspunkt da landet er på defensiven i krigen øst i landet. Russiske styrker har, tross store tap, tatt kontroll over flere landsbyer de siste ukene.

Samtidig er det, tross alt, svært små landområder russerne har erobret de siste par årene, understreker Heier. Han mener samtidig det er små utsikter for Ukraina til å vinne tilbake russiskokkuperte områder i Øst-Ukraina.

– Jeg tror Trump vil prøve å få til en avtale for å få slutt på krigen, der land byttes mot en fredsavtale hvor Ukraina avstår rundt 18 prosent av landet som russiske styrker har okkupert. Til gjengjeld vil Ukraina kunne ta store steg mot å bli en del av et vestlig sikkerhets- og verdifellesskap. Sikkerhetsmessig vil dette kunne støttes opp av bilaterale avtaler. Militære styrker fra land som Storbritannia, Tyskland, Polen og Frankrike kan inngå i dette, mens USA inntar en plass i baksetet, sier Heier.

Et vanskelig punkt for Putin vil være å måtte godta at Ukraina beholder rundt 25 prosent av de fire østlige fylkene som Russland annekterte og der det ble avholdt en fiktiv folkeavstemning i 2022. 

Ga Biden og Zelenskyj skylden

USA står alene for en større del av militærhjelpen til Ukraina enn store europeiske land som Tyskland, Storbritannia og Frankrike til sammen. Hjelpen har i hovedsak bestått av våpensystemer, opplæring og etterretningssamarbeid.

Trump har tidligere gitt uttalelser der han har ment at nåværende president Joe Biden og Zelenskyj begge har skyld for krigen, mens han har latt være å nevne Russlands president Putins ansvar.

Biden «initierte krigen», fastslo Trump overfor den konservative podkastverten Patrick Bet-David 17. oktober i år, og sa at han «stort sett» gir Biden skylden for invasjonen. Trump klaget også over president Volodymyr Zelenskyjs stadige appeller om mengder av amerikansk militærhjelp. 

Ville ikke skjedd på hans vakt

«(...) det betyr ikke at jeg ikke vil hjelpe dem, fordi jeg føler veldig for disse menneskene. Men han (Zelenskyj) burde aldri ha latt den krigen starte», sa Trump i den konservative podkasten. 

Den republikanske presidentkandidaten omtalte samtidig Ukraina-krigen som «en taper» og hevdet at Russland ikke ville ha startet fullskala-invasjonen i februar 2022 hvis han selv hadde vært president på den tiden.

«Dette burde vært ordnet opp i før det startet», sa han.

Trump har kommet med lignende kommentarer gjentatte ganger under kampanjen sin, der han har insistert på at krigen ikke ville ha skjedd på hans vakt. Mens han har hevdet at Ukraina-krigen vil stanse på én dag om han selv kommer til makten, har han unnlatt å gi mer konkrete detaljer om hva en plan for å oppnå fred vil innebære.

Støre tror på fortsatt USA-støtte til Ukraina 

Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tror heller ikke at en kommende Trump-administrasjon vil kutte støtten til Ukraina, ifølge NTB.

Støre fikk spørsmål i Politisk kvarter på NRK onsdag morgen om hva som kan skje dersom USA under Trump struper støtten til Ukraina.

– For det første så tror jeg ikke det kommer til å skje. Jeg tror det han vil oppdage, om han ikke allerede ser det, er at dette er kompliserte sammenhenger som det ikke finnes enkle løsninger til, sa Støre.

Ingen land i verden har mottatt mer bistand fra USA enn Ukraina siden fullskalainvasjonen. I perioden 2022-2024 har USAs bistand til Ukraina – militært, økonomisk og humanitært – utgjort mer enn ti ganger verdien av den totale bistanden til Israel, som er nummer to på listen over mottakere. Militærhjelpen har utgjort den klart største delen av USAs bistand til Ukraina.

Forventer fall i Ukraina-støtte i 2025

Kiel Institute for the World Economy, som følger pengestrømmen til Ukraina tett, estimerte nylig et fall i den totale vestlige bistanden til Ukraina neste år, samtidig som Russland har utvidet sine militærbudsjetter kraftig.

«Anslag basert på de nyligste trender i bistandsbevilgninger viser at, hvis vestlige givere opprettholder sitt nåværende nivå for støtte, vil total bistand neste år beløpe seg til litt over 100 milliarder euro (rundt 1200 mrd. kroner), hvorav nesten 59 milliarder i militærhjelp og 54 milliarder i økonomisk støtte», skrev Kiel-instituttet 10. oktober.

Uten nye hjelpepakker fra USA anslo instituttet at militærhjelpen vil kunne falle til 34 milliarder euro og økonomisk støtte til rundt 46 milliarder.