– Har bare råd til det vi må ha for å holde oss i live

Epworth er en av de fattigste og raskest voksende forstedene rundt Zimbabwes hovedstad. Økonomiske nedgangstider har gjort det utfordrende for mange fattige familier i urbane områder å klare å ha et minimumslager av basisvarer hjemme. Nå lever de fra dag til dag.

Makuto og Chitate forhandler om porsjonspriser på olje, maismel, tomater og grønnsaker. Bare det som trengs for å lage dagens måltid blir kjøpt inn. Mange innbyggere i denne fattige delen av Harare er nå avhengige av slike «kriseporsjoner».

Hver dag prøver de å spare en dollar eller to, slik at familiene deres kan spise minst to måltider om dagen. I dag er det bare de yngste barna i familien som har fått mat så langt. 

– Sult, en daglig fiende 

Chitate presser seg gjennom folkemengden, på jakt etter det siste hun trenger. I handleposen hun har slengt over skulderen har hun én tomat, ett kilo maismel, en liten tube matfett.

Naboen Makuto forteller at mannen hennes legger igjen to dollar hver dag før han drar på jobb i Mbare, der han selger mobiltelefonladere.

– Jeg sparer én dollar til husleia på 60 dollar og bruker den andre til å kjøpe mat for dagen, sier hun. 

– Vi kjøper mat til lunsj og middag, men har bare råd til akkurat det vi må ha for å holde oss i live. 

Makuto har to døtre på 18 og 12 år, og har jobbet som renholder ved skolen til sin yngste datter for å betale skolepengene.

Selv med hennes inntekt har det aldri vært lett å brødfø familien. Slik forholdene er nå har sult blitt en daglig fiende, forteller hun. Som oftest har de bare mat nok til at den yngste datteren kan spise frokost. De andre må klare seg til middag, hvis de ikke er heldige og har råd til lunsj. 

Tørke og ødelagte avlinger 

Værfenomenet El Niño førte i fjor til tørke og ødelagte avlinger. Ifølge Reuters kan landets produksjon av mais bli halvert i år, og det advares om stor matusikkerhet i fattige familier. Verdens matvareprogram (WFP) regner med at 29 prosent av Zimbabwes over 15 millioner innbyggere står i fare for å sulte. 

Myndighetene i Zimbabwe anslår at 29 prosent av den urbane befolkningen og 19 prosent av folk på landsbygda lever i matusikkerhet. 

Siden 2019 har WFP gitt månedlig støtte til Zimbabwes mest sårbare urbane husholdninger gjennom sitt «Urban Food Security and Resilience Building Programme». Men mange som Chitate og Makuto mener at støtten ikke alltid når de som trenger den mest. 

– Politikerne er alltid til stede når denne støtten blir delt ut for å sørge for at deres støttespillere får mat. Det fører til at vi som ikke har forbindelser ikke får noe, hevder Chitate. 

Dollaren i Zimbabwe har falt med rundt 40 prosent siden starten av 2024, melder Reuters, og ifølge den kjente økonomiprofessoren Steve Hankes har landet verdens høyeste inflasjon. 

Hankes er en amerikansk økonom ved Johns Hopkins University i Baltimore, som blant annet følger med og måler inflasjon i ulike land. 

Vurderer å flytte 

Den økonomiske situasjonen, og matmangelen, merkes godt i husholdninger som hos Chitate og Makuto. 

– Noen ganger kjøper vi en kopp ris, som selges for 50 cent på markedet, som vi koker og spiser med ren tomatsuppe, forteller Chitate. 

Mannen hennes utfører uformelle jobber i industriområdet Willowvale og de har fire barn å forsørge. 

Hun har vurdert å ta med seg familien og flytte tilbake til landsbygda, der hun kommer fra, i håp om få det bedre. 

Selv om tørken har rammet rurale områder hardt, er dette også noe Makuto håper kan være en mulig utvei. 

– I dag brukte jeg 50 cent for å kjøpe litt vaskepulver, så det betyr at dagens middag ikke vil være nok til å mette oss, forteller Makuto.