Grønne busser skal revolusjonere Afrikas bytransport
Kenya satser stort på grønn mobilitet og Norge er med på laget med store investeringer. Utenriksminister Espen Barth Eide var nylig i Nairobi og besøkte selskapet BasiGo, som vil bytte ut byens dieseldrevne kollektivtransport med elbusser.
I sentrale Nairobi er luften tett av eksos, og fra hustakene midt i byen begrenser forurensingen sikten.
Biler, busser og motorsykler krangler om plassen på veiene døgnet rundt. 19.000 mennesker dør av luftforurensing hvert år i det østafrikanske landet, viser tall fra Verdens helseorganisasjon ifølge sveitsiske IQAir.
60 prosent av innbyggerne i Nairobi er avhengige av fossildrevne minibusser for å komme seg rundt, melder World Economic Forum i en video på Facebook. I en by som stadig vokser utgjør de en enorm trussel for folks helse og for miljøet.
Den 6. juni kjører utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) gjennom et bråkete Nairobi i en lydløs buss. Den moderne, helelektriske bussen er bygget ved en fabrikk i Kenya av det norskstøttede firmaet BasiGo.
Barth Eide var i Nairobi i forbindelse med at Norge og Kenya feirer 60 år som bilaterale partnere. Høyt på agendaen står klima og grønn transport.
– Kenyas fokus på grønn energibruk er viktig for både Norge og verden, sier Barth Eide til Panorama Nyheter.
– Norge har ressurser, kompetanse, teknologi og erfaring. I tillegg vil vi afrikanerne vel og vi er spente på de fremtidige mulighetene våre fortsatte partnerskap kan bringe til regionen og spesielt e-mobilitet.
Norge gir 75 millioner
Den nyetablerte bedriften BasiGo er en av pionérene bak en mobilitetsrevolusjon som begynner å spre seg i Kenya og andre deler av Afrika.
Norge, via Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) har bidratt til firmaets eksistens gjennom betydelige investeringer i Kenya.
I år har de investert 75 millioner kroner i venturekapitalfondet Novastar, som inngår partnerskap med entreprenører innen blant annet helse, landbruk og samferdsel.
BasiGo er en av bedriftene i Novastar sin portefølje.
– Dette er en start-up som kan bidra til å løse klimaproblem, problemer relatert til trafikksikkerhet og som bidrar til jobbskaping. De har teknologien og kompetansen, så hvis de får litt hjelp kan de virkelig vokse og løse noen av problemene Kenya står overfor, sier avdelingsdirektør for strategi og kommunikasjon i Norfund, Ylva Lindberg.
Lokal produksjon
Lyden av sveising og hamring fyller et stort industrilokale i området Thika, i utkanten av Nairobi.
Her holder Kenyas eldste kjøretøyprodusent, «Kenya Vehicle Manufacturers» til. Innerst i lokalet jobber eksperter innen elektriske kjøretøy med noe som begynner å likne på en buss.
Utviklingen, som ledes av unge, utdannede kenyanere, går raskt. Montørene jobber i team ved fire forskjellige stasjoner og har ansvar for ulike deler av produksjonen. Marian Mughui leder produksjonsteamet for BasiGo, der halvparten er kvinner.
Hun går mellom stasjonene for å sikre høyest mulig kvalitet.
– Vi ønsker å fjerne det gamle tankesettet om at ting som er produsert i Kenya ikke holder mål. Vi jobber hardt for å bevise at kjøretøy som er designet og laget her holder kvalitet på verdensnivå, sier Mughui.
Hun drømmer om å skape grønne, langsiktige løsninger for transportindustrien i Kenya.
– E-mobilitet har vært en lidenskap for meg i lang tid, men jeg trodde ikke det fantes muligheter her i Kenya. Det er fantastisk at få være med på å skape noe som langsiktig vil ha en reell innvirkning på miljøet.
Inspirert av pandemien
Inne i en buss setter montørene de siste delene på plass. Kjøretøyet har både strømuttak og wifi. Firmaets første buss rullet ut på Nairobis gater i desember i fjor. Nå drifter BasiGo 25 busser og ambisjonene for fremtiden er store.
– Mot slutten av året vil vi produsere 20 busser per måned. De neste tre årene håper vi på å ha 1000 busser ute i gatene. Dette vil skape over 300 produksjonsjobber lokalt, sier administrerende direktør og medgründer av BasiGo, Jit Bhattacharya.
Inspirasjonen til å starte BasiGo begynte under koronapandemien da myndighetene stanset all trafikk.
– Vi var for første gang i stand til å se Mount Kenya, som ligger 350 km unna Nairobi. En av de uventede fordelene med pandemien var at luftforurensningen forsvant i mange byer. Det var en stor inspirasjon, sier Bhattacharya.
De skyhøye bensinprisene i Kenya og flere andre land i Øst-Afrika har økt interessen for bussene. I 2022 kostet en liter bensin rundt 110 shilling i Kenya. I dag må en betale nesten det dobbelte.
I tillegg er Kenya rangert som verdens åttende største produsent av geotermisk energi. 90 prosent av elektrisiteten i landet er fornybar.
– Fra klokken 22 om kvelden til 06 om morgenen har vi et enormt overskudd av geotermisk energi. Vi sitter på en gullgruve som vi kan bruke til å gjøre en enorm forskjell. Ved å erstatte én dieselbuss med en elektrisk, kan vi redusere 50 tonn CO₂-utslipp, sier Bhattacharya.
Ny finansieringsmodell
BasiGo jobber i dag for å komme i mål med en rekke bestillinger. Potensialet er enormt, men det er også flere utfordringer.
– Produksjonskostnadene er skyhøye. En dieselbuss koster ca. 50 000 dollar (530 000 kr), mens en e-buss koster mer enn det dobbelte. Fordelen er at det er mye høyere avkastning på investeringen for de som bestemmer seg for å skaffe en elbuss, sier eltech-entreprenøren.
Det offentlige transportsystemet i Kenya er privat. For å gjøre det mulig for bussoperatører å overgå til elektriske kjøretøy har BasiGo lansert en finansieringsmodell som de kaller «Betal mens du kjører».
For et depositum på én million shilling (73 000 kroner) får kjøperen bussen på avbetaling. De betaler siden et beløp hver dag, avhengig av hvor mange kilometer de kjører. Lading og service er inkludert.
Satser på elmotorsykler
BasiGo er ikke alene om den store satsingen på elektriske kjøretøy i Kenya. En annen stor bedrift som satser på elektriske busser, er Roam. Det svenskeide selskapet åpnet dørene til sin 10.000 kvadratmeter store fabrikk i Nairobi i fjor.
De står bak en helelektrisk buss med afrikansk design og nå satser de stort på motorsykler. Tohjulte kjøretøy blir stadig mer populære i Afrika sør for Sahara, og industrien har vokst fra rundt fem millioner registrerte tohjulinger i 2010 til over 27 millioner i 2022, Ifølge en rapport laget av organisasjonen Amend. De aller fleste blir brukt til å transportere folk.
I et industrilokale rett ved Nairobi nasjonalpark står det «Electrifying Africa one vehicle at a time» med store bokstaver på en vegg.
Som ved BasiGo, ledes utviklingen også her av unge kenyanere med store ambisjoner. Halvparten av de ansatte ved produksjonsavdelingen er kvinner. Sylvia Wanjiro jobber med kvalitetskontroll og har vært en del av teamet siden 2017.
– Det er fantastisk å være en del av en bedrift som setter likestilling i fokus og jobber for å bringe frem bærekraftige grønne transportløsninger, sier hun.
Roam, som begynte å lage motorsykler i juni 2022, drev tidligere med konvertering av bensindrevne biler og busser til elektriske kjøretøyer. I dag ferdigstilles rundt 150 motorsykler i uken for Kenyas veier.
Flere velger elektriskt
Det er ikke bare i Kenya det skjer en storsatsing på elmobilitet. Over hele kontinentet jobber start-ups med innovative løsninger som skal erstatte dagens dieseldrevne transportsektor.
I mars i fjor ble Africa E-mobility Forum holdt i Dar-es-Salaam og samlet rundt 100 delegater fra over 20 afrikanske byer med finansfolk og selskaper som jobber med overgangen til elektrisk mobilitet i regionen.
Spiro er en annen innovasjonsleder innen bærekraftig kjøretøydesign og smart batteriutvikling. Bedriften har i dag 10.000 motorsykler ute på gatene i Togo, Benin og Rwanda.
– Vi er i en eskalerende klimakrise der nasjoner og enkeltindivider må finne måter å kontrollere global oppvarming på. Spiros 10.000 sykler har bidratt til å redusere karbonutslipp med mer enn 6000 tonn bare i de første 18 månedene, sier global kommunikasjonssjef, Lee Breheny.
Det statseide Kiro Motors i Uganda er også en lovende leder innen elmobilitet. De avslørte nylig lanseringen av en helelektrisk åtte meter lang moderne buss.
Flere hindringer
Flere får øynene opp for elektriske kjøretøy i Øst-Afrika. Vi møter Aslam Kadir (25) på gata i Nairobi. Han var «boda boda-sjåfør» (motorsykkeltaxi jorun.anm.) og kjørte en dieseldreven motorsykkel i et par år før han bestemte seg for å overgå til elektrisk.
Motorsykkelen er produsert av bedriften Ampersand, som startet opp i Rwanda og nå slår seg opp i Kenya.
– Jeg pleide å bruke hele lønningen min på bensin, nå lader jeg batteriet for bare en brøkdel. Den eneste utfordringen er at batteriet er svakt og det må lades et par ganger om dagen. Det er vanskelig med få ladestasjoner, sier han.
Dårlig infrastruktur, upålitelig strømforsyning og lav pris på brukte kjøretøyer er noen av utfordringene.
For selv om utviklingen av elektriske kjøretøy på kontinentet har satt fart, ligger Afrika langt etter både Europa og USA og er avhengig av investeringer i infrastruktur.
Afrikas miljøpresident
Kenyas president William Ruto har fått mye ros for sin satsing på miljøet og særlig elmobilitet. Han har satt et ambisiøst mål om å dekke hele Kenyas elektrisitetsbehov med ren energi innen 2030.
Regjeringen erklærte nylig at datoen 13. november skal være en nasjonal treplantedag, og gjorde dagen til en fridag for å oppmuntre til planting av 100 millioner trær i løpet av de neste ti årene.
Det ble i april utarbeidet en policy for elmobilitet for å fremme lokal produksjon og montering av elektriske kjøretøy. Elbilprodusenter og montører skal få statlige insentiver, og må samtidig bruke lokalt hentet materiale i kjøretøyene sine.
Men samtidig foreslår den nye finansloven innføring av moms på elmotorsykler og busser, samt solcelle- og litium-ionbatterier.
– Vi er takknemlig for fokuset myndighetene gir industrien. Samtidig er det viktig at de fortsetter å støtte oss. Nye skatter vil gjøre det vanskelig å drive videre, sier leder av BasiGo, Jit Bhattacharya.
For å utvikle industrien er land som Kenya helt avhengig av investorer og lån, som fra samarbeidspartneren Norge.
– Det BasiGo bidrar til er stort. Firmaet reduserer utslipp, det forbedrer klimaet, og det skaper arbeidsplasser. At Norfund støtter dette er helt riktig, sier Espen Barth Eide.