Norskstøttet FN-prosjekt anklages for omfattende korrupsjon

Avisa The Guardian har snakket med et tjuetalls nåværende og tidligere FN-ansatte, en rekke irakiske og vestlige tjenestemenn samt flere næringsdrivende – som alle hevder at UNDP-programmet Funding Facility for stabilization of Iraq (FFS) er gjennomsyret av korrupsjon. 

Ansatte i FN-organisasjonen skal blant annet jevnlig  har forlangt bestikkelser fra forretningsfolk for å gi  kontrakter til irakiske firmaer. Offentlige tjenestemenn skal angivelig også ha deltatt i omfattende korrupsjon. 

– Det er ingenting i dette landet du kan få uten å betale, verken fra regjeringen eller fra UNDP, sier en forretningsmann.

12 milliarder kroner

UNDP etablerte FFS i 2015, og programmet skulle bidra til stabilisering, utvikling og gjenoppbygging i områder som var blitt særlig hardt rammet i kampene mot terrororganisasjonen IS.

Lokale bedrifter ble hyret inn til tusenvis av jobber. Stemmer anklagene om korrupsjon, kan det dreie seg om svært store summer som er blitt stjålet og misbrukt.

Totalt har giverne, som også inkluderer irakiske myndigheter, bidratt med rundt 12 milliarder kroner til FFS. Norge har alene gitt rundt 620 millioner kroner.

– Alvorlig hvis det stemmer

Pressetalsperson i Utenriksdepartementet, Ane Elise Jørem, bekrefter til Panorama nyheter at UD er blitt informert av UNDP om saken i The Guardian og om hva FN-organisasjonen gjør videre for å undersøke anklagene. 

– Dersom påstandene stemmer er det alvorlig, skriver Jørem i en e-post. 

Hun understreker at Norge har nulltoleranse for korrupsjon og andre typer økonomisk mislighold. Dette gjelder også norske midler som gis til FN. 

– Ansvaret for å forebygge, avdekke og håndtere økonomiske misligheter ligger hos UNDP. Utenriksdepartementet forventer og har tiltro til at UNDP vil komme til bunns i saken. Vi vil følge med på arbeidet som UNDP gjør og samarbeide med andre giverland.

Skape stabilitet og utvikling

Tanken bak FFS var å bruke bistand på tusenvis av relativt små prosjekter som ville bidra til optimisme, stabilitet og gjenoppbygging i områder særlig rammet av krigen. 

I 2019 besøkte Panorama Hawija nord i Irak, et av de siste områdene IS holdt og hvor støtten blant lokalbefolkningen fortsatt var sterk. Der betalte UNDP via FFS for ulike prosjekter som blant annet skulle gi inntekter til vanlige folk og øke tilliten til irakiske myndigheter.

Ute på et svært jorde, noen kilometer utenfor Hawija sentrum snakket vi blant annet med «Aisha». Hun var en av av rundt 200 kvinner og menn som jobbet med å reparere en vanningskanal som var ødelagt. Det var et «cash for work»-program som UNDP hadde finansiert. Jobbene var svært ettertraktet, da det nesten ikke fantes andre inntektskilder for folk i dette området. 

 «Aisha» fortalte at hun fikk jobben gjennom loddtrekning.

– Jeg har brukt pengene jeg har tjent her til å kjøpe skolebøker og til å åpne en liten butikk. Så dette har virkelig hjulpet oss. Vårt største ønske er at prosjektet fortsetter, sa hun. 

Det var et syn som ble støttet av flere vi snakket med. 

Tvilsomme rapporter

Men nå kommer det altså anklager mot FFS både om korrupsjon og om at høye administrasjonskostnader har medført at for lite har nådd fram til «Aisha» og de andre irakerne som skulle få hjelp og støtte. 

Kilder The Guardian har snakket med beskriver en «pervers insentivstruktur» der ansatte i FN først og fremst er opptatt av å beholde sine jobber og lønninger. De har tjent godt på å finne på stadig nye prosjekter, ofte med lite relevans for dem de skal hjelpe.

Resultatrapporter som er «pyntet på» og som forteller om svært gode resultater skal ha blitt sendt til giverlandene – som på sin side har få muligheter til å finne ut hva som foregår på bakken. 

Disse «gode» rapportene har bidratt til at pengene har fortsatt å strømme inn til FFS, selv om resultatene ikke har vært slik de burde være, hever kildene. 

Helsestasjon i drift?

UNDP har på sin side imponerende tall å vise til. FN-organisasjonen hevder at 8,9 millioner irakere har fått hjelp via de over 3000 prosjektene FFS har betalt for. Blant annet skal FFS ha bidratt til at 148 offentlige helsesentre er blitt gjenoppbygget, noe som sikrer vanlige irakere tilgang til grunnleggende helsetjenester.

Men The Guardians sak viser at disse tallene trolig, og i beste fall er usikre. Avisas reportere besøkte blant annet et helsesenter i Nord-Irak som UNDP/FFS hevdet å ha restaurert etter at det ble delvis ødelagt under kampene i 2017. 

Lokale innbyggere kunne fortelle at det var to andre organisasjoner som hadde restaurert helsesenter, og at det uansett bare hadde fått mindre skader. 

Det UNDP/FFS faktisk hadde gjort var å bygge et nytt tilbygg – til et laboratorium og en røntgenavdeling. Men tilbygget stod tomt og ubrukt, ifølge lokale kilder hadde UNDP aldri levert det nødvendige utstyret.

I UNDPs rapport for 2022 står det imidlertid at helsestasjonen er i full drift og gir helsetjenester til tusenvis av mennesker – takket være FSS.  

Det er et tall The Guardian mener er basert på hvor mange som bor i området og ikke hvor mange som faktisk har brukt helsestasjonen. 

– En annen virkelighet

Fem ulike kilder som kjenner godt til UNDPs rapporteringsrutiner hevder at det som rapporteres ikke gjenspeiler virkeligheten på bakken.

– Mange av disse dokumentene lages mest for PR-formål, sier en konsulent som utførte en ekstern gjennomgang av et annet UNDP-program til The Guardian. Han forklarer hva han har sett på sine «feltbesøk».

– Når du faktisk drar ut til disse provinsene, setter deg ned sammen med de som skulle fått støtten og faktisk ser på prosjektene, er virkeligheten langt unna det som står i rapportene, sier konsulenten. 

Sikkerhetssituasjonen i et land som Irak – og i andre store «bistandsland» som Somalia, Afghanistan og Mali – er så vanskelig at ansatte på ambassader og i FN og andre internasjonale organisasjoner i liten grad drar ut for å sjekke hva som foregår. Det ansees som farlig og dyrt. Som regel stoler giverland og giverinstitusjoner på rapporteringen fra organisasjonen selv, i dette tilfelle fra UNDP. 

– De som jobber med dette blir bare i to år og innen de finner ut hvordan ting fungerer, drar de. Slik overlever disse programmene år etter år, sier en vestlig tjenestemann til The Guardian.

Få og korte besøk

Da Panorama nyheter besøkte UNDP/FFS-prosjekter i 2019 var det sammen med norske diplomater. Norge var blant få land som faktisk sendte sine diplomater ut på slike relativt risikable og kostbare «feltturer». 

Sikkerhetssituasjonen tillot kun korte stopp et par steder før de innleide sikkerhetsvaktene mente situasjonen var såpass utrygg at de norske diplomatene straks måtte forlate området. 

– Vi har ofte knapt med tid, og det er ikke alltid man får like mye ut av hvert stopp på slike besøk. Men generelt er det veldig, veldig nyttig å komme seg ut og se ting med egne øyne. Det gir en helt annen forståelse enn hvis man sitter på et møterom og blir fortalt om det som gjøres, sa Tone Allers, Norges daværende ambassadør i Jordan (med ansvar for Irak) til Panorama under besøket. 

Les vår reportasje fra Irak her: Med UD på besøk i IS-land

- Skal undersøke

UNDP har etter saken i The Guardian kommet med en pressemelding hvor FN-organisasjonen understreker at de tar anklagene på det største alvor og at de vil raskt undersøke om anklagene. 

UNDP understreker at organisasjonen har nulltoleranse for «svindel og korrupsjon, og dette gjelder for alle UNDPs ansatte, ikke-ansatt personell, leverandører, gjennomføringspartnere og ansvarlige parter». Samtidig påpeker UNDP at Irak er et svært vanskelig og risikabelt land å drive bistand i. 

Organisasjonen påpeker også at FFS har gjennomført over 3600 prosjekter som har bidratt til at lokalsamfunn med til sammen over åtte millioner irakere har fått tilgang til utdanning, helse og grunnleggende infrastruktur.