– Hvis det finnes en seierherre etter invasjonen av Irak, så er det Iran

Da general Ahmad Hassan al-Bakr grep makten i et militærkupp i Irak i 1968, sto en ung offiser ved siden av ham. 31 år gamle Saddam Hussein begynte straks å rydde politiske rivaler av veien, og det fortsatte han med da han elleve år senere overtok som president.

Saddam Hussein tilhørte Baath-partiet og var sunnimuslim, slik alle irakiske ledere tradisjonelt hadde vært før ham. Da han i 1980 gikk til krig mot Iran var det med støtte fra Vesten, men da han ti år senere invaderte Kuwait var det definitivt slutt på støtten.

20. mars 2003 invaderte USA Irak, jaget Saddam og Baath-regimet på flukt og rykket inn landets departementer. General Jay Gardner ble innsatt som administrator, men ble kort tid etter erstattet av diplomaten Paul Bremer.

Bremer hadde vært assistent til utenriksminister Henry Kissinger på 1970-tallet, og han hadde også vært innom USAs ambassade i Norge før han ble antiterrorrådgiver for president Ronald Reagan på 1980-tallet.

I Irak ble han nærmest eneveldig, noe som skulle få et skjebnesvangert utfall.

Startskuddet

Historikere er i dag enige om at Bremers beslutning om å oppløse den irakiske hæren og gjøre 300 000 væpnede menn arbeidsledige, og å sparke 50 000 offentlig ansatte fordi de var medlemmer av Baath-partiet, ble startskuddet på en krig som aldri helt har tatt slutt.

– Bremer gjorde store feil da de forbød Baath-partiet og oppløste hæren. Dette spilte jo rett i hendene på Iran. De hadde ikke styrke til å fjerne Saddam, men det gjorde USA for dem, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Tidligere Nupi-forsker, diplomat og statssekretær Henrik Thune, som har skrevet bok om Saddam Husseins fall og som nå er tilknyttet Senter for internasjonal konfliktløsning, er enig.

– Det var en dramatisk feilslutning, sier han til NTB.

USAs utvalgte

En av hovedarkitektene bak invasjonen, USAs visepresident Dick Cheney, planla først å sette inn Ahmed Chalabi som ny president, en 45 år gammel eksiliraker med en dom på 22 år for milliardunderslag i Jordan hengende over seg.

Med penger fra CIA hadde Chalabi grunnlagt Den irakiske nasjonalkongressen (INC), men i Irak var det få som hadde hørt om ham og enda færre som ønsket ham som leder.

Chalabi hadde også en sterk rival i Iyad Allawi i den rivaliserende eksilgruppen INA. Også han finansiert av CIA, men uten støtte i hjemlandet.

Det var Allawi som hadde servert vestlig etterretning løgnen om Iraks påståtte masseødeleggelsesvåpen, og det var også han som først ble innsatt som statsminister av amerikanerne, en post han rett nok bare fikk beholde noen uker.

CIA fløy også den moderate sjialederen Abdul Majid al-Khoei hjem fra eksil, men han ble hakket til døde etter kort tid.

Iran-støttede

Både Chalabi, Allawi og Khoei var sjiamuslimer, men hadde levd i Vesten og ble bare møtt med forakt hos dem som skulle ende opp som Iraks virkelige makthavere, sjialederne og militsene deres som vendte hjem fra Iran.

Da NTB noen uker etter drapet på Khoei besøkte sjiamuslimenes hellige by Najaf, var det en seierssikker talsmann for ayatolla Mohammad Baqir al-Hakim vi møtte.

– Det hersker ingen tvil om hvem som står sterkest i folket, slo ayatollaens nevø Mohammad Hussein al-Hakim fast. Han snakket også på vegne av den Iran-støttede paraplyorganisasjonen Det øverste rådet for islamsk revolusjon i Irak (SCIRI).

I gatene utenfor patruljerte soldater fra Sciris mektige Badr-milits, flere av dem med bakgrunn fra Revolusjonsgarden i Iran, og bilder av Irans avdøde ayatolla Khomeini var å se over alt.

Brakseier

Da USA i 2005 arrangerte det første valget etter invasjonen, endte det med brakseier for felleslisten til de Iran-støttede partiene. USAs håp Allawi og de moderate sjiamuslimenes liste fikk under 14 prosent av stemmene.

Ibrahim Jaafari fra det strengt islamistiske Dawa-partiet overtok som statsminister, og ble et drøyt år senere erstattet av partikollegaen Nouri al-Maliki som ble sittende i posten i drøyt åtte år. Dagens statsminister Mohammed Shia al-Sudani tilhører også Dawa-partiet.

I bakgrunnen spøker også den mektige sjialederen Moqtada al-Sadr, som gang på gang har mobilisert millioner til demonstrasjoner og lammet irakisk politikk. Selv har han aldri stilt til valg.

– USA ble lurt av iranerne. Iran forsto at amerikanerne ville få problemer. De forsto også at de hadde gode muligheter til å undergrave den amerikanske okkupasjonen, noe de gjorde gjennom sjiabevegelsene, sier Thune.

– Hvis det finnes en seierherre etter invasjonen av Irak, så er det Iran, sier han.

– Gud vil ta hevn

Iraks sunnimuslimer er fortsatt en marginalisert gruppe og ledet fra første dag an i kampen mot amerikansk okkupasjon. Imamen Abdullah al-Janabi forutså hva som ville skje da NTB noen uker etter invasjonen oppsøkte ham i Falluja vest for Bagdad.

– President Bush bør ta seg i akt. Gud vil ta hevn. Det vil ikke overraske meg om folk griper til våpen, om vi får se organisert væpnet motstandskamp. Det vil heller ikke overraske meg om vi får en bølge av selvmordsaksjoner, sa han.

Få måneder senere var Falluja blitt selve symbolet på irakernes motstandskamp, og krigen skulle de neste årene kreve nærmere 5.000 vestlige soldater livet, det store flertallet av dem amerikanske. Minst 200.000 sivile liv gikk også tapt, ifølge enkelte anslag over tre ganger så mange.

Den islamske staten

Saddam Hussein ble funnet og pågrepet i desember 2003, og irakernes henrettelse av ham tre år senere bidro ikke til fred i landet.

– Det var bare en oppside med invasjonen, Saddam Hussein ble fjernet, alt annet ble verre, konstaterer Lodgaard.

Under ledelse av Abu Musab al-Zarqawi sverget de militante sunnimuslimene troskap til al-Qaida, og da Zarqawi ble drept i et amerikansk angrep overtok en annen mann ledelsen – Abu Bakr al-Baghdadi.

Baghdadi brøt etter hvert med al-Qaida og proklamerte i 2014 opprettelsen Den islamske staten (IS), som i løpet av kort tid tok kontroll over store deler av Irak og Syria. Under IS dukket også imamen Abdullah al-Janabi opp igjen i Falluja, der han holdt ukentlige prekener.

Tre år senere var IS i stor grad nedkjempet i Irak og både de og imamen har på nytt gått under jorda. Fortsatt skaper IS frykt i flere land. Det er en del av arven etter den amerikanske invasjonen for 20 år siden.

– Radikal islamisme fantes nesten ikke i Irak i forkant av krigen, men da al-Qaida forsto at en invasjon var forestående så begynte de å sende inn folk. IS oppsto senere som en sammensmelting av al-Qaida i Irak og restene av det irakiske regimet, tidligere soldater og etterretningsoffiserer som var dyktige på militær strategi, planlegging og våpen, sier Thune.