FN-organisasjonen Israel har forbudt, er større enn alle andre hjelpeorganisasjoner – til sammen

– Dette er en fullkommen katastrofe for en allerede forpint palestinsk befolkning, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland til Panorama.

Han påpeker at FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) er større enn alle andre hjelpeorganisasjoner som jobber i Gaza og på Vestbredden – til sammen.

– Flyktninghjelpen er en stor aktør i Gaza, men UNRWA er større enn alle andre bistandsorganisasjoner i Gaza og på Vestbredden til sammen, sier Egeland. 

Til sterke reaksjoner fra omverdenen vedtok flertallet i Knesset tidligere denne uka to lover som forbyr UNRWA å operere i Israel og de israelskokkuperte områdene. Lovene ble vedtatt med 92 mot 10 stemmer og vil tre i kraft allerede om 90 dager.

Egeland sier at verken Flyktninghjelpen eller de andre organisasjonene i Gaza kan fylle tomrommet som vil oppstå dersom UNRWA må avslutte sit hjelpearbeid. 

– UNRWA har driftet skoler og helsevesen, og har et godt utbygd logistikk-nettverk. Dersom lovene iverksettes, vil det også ramme vår virksomhet. Vi er 16 internasjonale hjelpeorganisasjoner som arbeider under samme paraply, og samtlige sier at deres virksomhet rammes dersom UNRWA ikke lenger får gjøre jobben sin, sier han. 

– Det siste sikkerhetsnettet over avgrunnen

Egeland forklarer at Flyktninghjelpen samarbeider tett med FN-organisasjonen. 

– Vi driver for eksempel hjelpearbeid på UNRWA sine skoler. Selv med en fordobling av innsatsen til de andre FN-organisasjonene, ikke-statlige hjelpeprogrammer og Røde Halvmåne, ville ikke det erstatte det arbeidet UNRWA gjør, sier Egeland.

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger har nå om lag 5000 ansatte i Gaza. Til sammenligning har Flyktninghjelpen 55 hjelpearbeidere inne på Gazastripen. 

– UNRWA har bygget opp et sosialt sikkerhetsnett, både på Gazastripen og på Vestbredden. Det er en illusjon at noen andre kan ta over deres virksomhet. 

Da måtte man eventuelt sette ny logo på alle UNRWA-bygninger og -biler, påpeker han: 

– Men da ville denne farsen være fullkommen. UNRWA er det siste sikkerhetsnettet over avgrunnen, og dette nettet vil bli rykket bort med denne loven, sier Egeland.

Knessets vedtak innebærer at avtalen mellom Israel og UNRWA fra 1967, som har sikret at UNRWA kan jobbe i Gaza og på Vestbredden, skrotes.

– Jeg tror ekstremistene som har tatt over både Knesset og regjeringen ønsker å ødelegge UNRWA og ethvert håp for palestinerne. Men jeg er stolt over at Norge har ryggrad nok til å bringe dette inn for en internasjonal domstol via en FN-resolusjon. Forhåpentligvis får dét land som USA og Tyskland til å slutte å sende ut meldinger om at de «er bekymret», samtidig som de gir ressurser til den israelske krigsmaskinen, sier Egeland.

Kontroversiell i Israel

UNRWA har lenge vært kontroversiell i Israel fordi mange der mener FN-organisasjonen  jobber for å opprettholde palestinske flyktningers ambisjoner om å kunne returnere til territoriet de ble fordrevet fra ved opprettelsen av staten Israel i 1948.

Det første av de to lovforslagene som ble vedtatt i Israels parlament 28. oktober, forbyr UNRWA å operere på israelsk jord. Det andre forbyr offentlig ansatte i Israel å kommunisere med FN-organisasjonens ansatte og fratar også UNRWA-medarbeidere diplomatisk immunitet. Lovene vil, ifølge New Humanitarian, sannsynligvis hindre UNRWA i å operere i Gaza og Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, hvor hovedkvarteret ligger.

I tillegg til å yte nødhjelp, drifter UNRWA skoler og sykehus, utviklingsprogrammer og mikrofinansieringsprogrammer som betjener rundt 5,9 millioner palestinske flyktninger og deres etterkommere i  Jordan, Syria og Libanon, i tillegg til på Vestbredden og i Gaza.

Nesten hele Gazas befolkning har blitt tvangsflyttet under Israels militærkampanje, og mange har måttet flytte flere ganger. Praktisk talt alle beboere i enklaven er nå avhengige av den humanitære hjelpen UNRWA og hjelpeorganisasjoner yter. Mengden nødhjelp israelske myndigheter tillater over grensa er likevel utilstrekkelig til å dekke behovene.

Beslutningen om å forby FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger har utløst ramaskrik, der alt fra Norsk Folkehjelps Raymond Johansen til FNs generalsekretær António Guterres har ropt varsko, og omtalt UNRWA som «uunnværlige». 

– Mye mer enn en humanitær aktør

Utenriksminister Espen Barth Eide fremholder at de to nye lovene er enda et eksempel på at Israel ignorerer sine folkerettslige forpliktelser. 

– Vi kan ikke akseptere at FN-organisasjoner som UNRWA, internasjonale humanitære organisasjoner og stater møter systematiske hindringer for å kunne jobbe og gi humanitær bistand til palestinerne under okkupasjon, sier han til Panorama. 

Barth Eide påpeker at Norge er en sterk støttespiller til UNRWA, politisk og økonomisk. 

– Det vil vi være også fremover. Også fordi UNRWA er så mye mer enn en humanitær aktør. Organisasjonen representerer det internasjonale samfunns forpliktelse overfor palestinske flyktninger i påvente av en endelig løsning på Palestina-spørsmålet. 

UNRWA mottok vel 470 millioner kroner over det norske bistandsbudsjettet i fjor.

– Vi vurderer ikke nå andre kanaler for norsk støtte som følge av Knessets vedtak, men vil ha tett dialog med UNRWA, andre deler av FN og andre giverland for å sikre støtte til humanitær innsats i Palestina i tråd med UNRWAs mandat, sier Barth Eide. 

Også Redd Barnas utenlandssjef Nora Ingdahl mener et forbud mot FN-organisasjonen vil ha katastrofale følger for sivilbefolkningen i Gaza.

– UNRWA står for 80 prosent av all humanitærhjelp og bistand til Gaza. Det er rett og slett ingen internasjonale aktører som kan fylle den rollen UNRWA har og den tilliten organisasjonen har fått gjennom tiår etter tiår med innsats, sier utenlandsjefen.

– Ikke vår oppgave å fylle tomrommet

Ingdal sier dette handler om infrastruktur organisasjonen drifter, som skolebygg og helsesentre, men peker spesielt på FN-organisasjonens mange lokalt ansatte.

– Folka i UNRWA – lærere, helsearbeidere, sosialarbeidere – har tung fagkompetanse. Redd Barna jobber for eksempel tett med dem innenfor «barnevern», sier Ingdal.

Hun fremhever spesielt UNRWAs logistiske apparat, møysommelig bygget opp siden organisasjonen ble stiftet av FN i 1948, og sier det er vanskelig å se for seg å drive nødhjelp eller langsiktig utviklingsarbeid på Gazastripen uten FN-organisasjonen. 

– De har vært vår hovedsamarbeidspartner der, både før og etter 7. oktober i fjor.

– Og dersom lovene iverksettes, hva vil konsekvensen for folk flest være da?

– UNRWA ble satt opp av FN for å støtte palestinske flyktninger etter at staten Israel ble opprettet. For å si det litt forenklet, blir det nesten som å fjerne statsapparatet her i Norge. Hvem skal tilby skolegang til hundretusener av barn? Hvem skal gi helsehjelp eller sette vaksiner? UNRWA har vært Gazas hovedforsørger i mange tiår, sier Ingdal.

– Kan Redd Barna oppskalere innsatsen og bidra til å fylle et tomrom etter UNRWA, dersom organisasjonen ikke lenger kan tilby folk i Gaza og på Vestbredden hjelp?

– Nei, det er ikke mulig. Og vi er heller ikke villige til å gjøre det. Det er ikke Redd Barnas oppgave å fylle et tomrom etter en FN-organisasjon, sier hun.

– Heller ikke nødhjelp, om situasjonen blir enda verre enn den er i dag?

– Nei. Israel er okkupasjonsmakt og hjelpearbeidet blir deres ansvar om de velger å fjerne hovedforsørgeren for de palestinske flyktningene på Vestbredden og i Gaza, sier Ingdal.

Kan ikke beskrives i diplomatiske ordelag

«Situasjonen i Gaza kan ikke beskrives med ord som egner seg for FNs-generalforsamling», heter det i et brev stilet til generalforsamlingens president fra UNRWA-sjef Philippe Lazzarini, dagen etter at Knesset vedtok de to lovene.

I brevet påpeker han at lovene ble vedtatt «etter et år med åpenbar ignorering av UNRWA-ansattes liv, (...) og intense diplomatiske kampanjer fra Israels regjering rettet mot giverland med desinformasjon for å undergrave finansieringen».

Lazzarini adresserer noen av anklagene Israel har rettet mot organisasjonen, «at organisasjonen er misbrukt av palestinske militante grupper, inkludert Hamas», og fremholder at dette har blitt brukt for å banke gjennom lovforslagene i Knesset.  

Men, skriver Lazzarini, den uavhengige gjennomgangen av organisasjonen fra april 2024, «fant at UNRWA har et mer robust nøytralitetsrammeverk enn noen sammenlignbar organisasjon», og fremholder at påstander om militante blant de ansatte tas på største alvor, blant annet ved å implementere Colonna-rapportens anbefalinger.

«Etter mer enn et år med den mest intense bombingen av en sivilbefolkning siden andre verdenskrig», har de UNRWA-ansatte jobbet dag og natt, med stor personlig risiko, påpeker Lazzarini. Lærere administrerer krisesentre. Primærhelsepersonell utfører operasjoner. Sjåfører risikerer livet: «UNRWA har helt fram til nå bidratt til å sikre Gazas overlevelse og opprettholdt et håp om en politisk løsning».

Philippe Lazzarini bruker store ord når han henvender seg til verdenssamfunnet: 

«Mens vi ser inn i øynene til barna i Gaza, og vet at noen av dem kommer til å dø i morgen, smuldrer den regelbaserte internasjonale orden opp i en gjentakelse av grusomhetene som førte til opprettelsen av FN (...). Angrepene på UNRWA er en integrert del av denne oppsmuldringen», skriver han.

Outsourcing av nødhjelp?

Panorama spør Jan Egeland hva han tenker blir konsekvensen dersom lovene iverksettes, dersom UNRWA må skru ned alle skilt, si opp de ansatte, stoppe hjelpearbeidet i Gaza.

– Folk holdes nå i live ved at et minimum av hjelp tross alt når fram. Den israelske loven vil lamme UNRWA fra slutten av januar. Da er det, slik dette nå ser ut, ingen som kan ta over – og massedød kan bli konsekvensen. Men det er også derfor jeg fortsatt håper at land med innflytelse over Israel vil måtte presse gjennom et alternativ, sier Egeland.

– Så du tror ikke Israel, som okkupasjonsmakt, vil ta ansvar og fylle et tomrom etter UNRWA?

– Det kan tenkes at de ser for seg en slags outsourcing, der en israelsk eller amerikansk bedrift påtar seg ansvaret. En av farene er om israelske myndigheter tenker at soldater skal distribuere nødhjelp. Det går ikke, det blir en altfor farlig, kaotisk og ineffektiv operasjon. Og man kan ikke skyte med den ene hånden og dele ut mat med den andre.

 – Outsourcing av nødhjelp? Har Flyktninghjelpen eller andre organisasjoner kapasitet til å oppskalere innsatsen dersom Israel skulle legge penger på bordet?

– Nei. Både vi og de andre organisasjonene jobber i henhold til de humanitære prinsippene og ville aldri ta ordre eller oppdrag fra Israel eller Hamas eller Hizbollah. Vi vil prøve å skalere opp, men det er mange deler av innsatsen som vil stanse opp om UNRWA ikke lenger er der. Med våre 55 ansatte er Flyktninghjelpen blant de største internasjonale organisasjonene på bakken i Gaza. UNRWA har rundt 5000. Det sier noe om proporsjonene og hvor viktig UNRWA er, sier Egeland.