HRW: Rettighetsbrudd i over 100 land

I siste årsrapport retter Human Rights Watch (HRW) sterk kritikk mot regjeringer som nekter å slutte opp om internasjonale normer og institusjoner.

Menneskerettsorganisasjonen, som har hovedsete i New York, dokumenterer også «ekstreme brudd» på menneskerettighetene en rekke steder i verden.

De anklager Israel for «forbrytelser mot menneskeheten og mulig folkemord» i Gaza. Og trekker fram borgerkrigen som raser i Sudan, som påfører innbyggerne i landet enorme lidelser og har utløst verdens største flyktningkrise.

Russlands krigføring i Ukraina og undertrykkelse av egen opposisjon er også viet bred plass i rapporten, og det samme er anarkiet som råder i Haiti. Der har kriminelle bander tatt kontroll over store deler av landet, og volden har nådd «katastrofale nivåer».

HRW konstaterer også at undertrykkelsen i land som India og Venezuela øker, der både opposisjonelle, aktivister og uavhengige medier forfølges.

Hard USA-kritikk, frykter forverring 

Med Donald Trump tilbake i Det hvite hus frykter HRW «en gjentakelse eller forverring av de alvorlige menneskerettsbruddene fra hans første periode».

Menneskerettsorganisasjonen viser blant annet til Trumps angrep på minoriteter, folkeretten og internasjonale institusjoner sist han var president.

Dersom USA ytterligere vender ryggen til internasjonale institusjoner, vil det skape et vakuum som opportunistiske aktører som Kina vil fylle og utnytte til å fremme sin egen manglende respekt for menneskerettighetene, mener HRWs leder Tirana Hassan.

Organisasjonen frykter også at Trump vil oppmuntre andre ledere i verden til å følge samme kurs som han selv.

USAs avtroppende president Joe Biden slapp heller ikke unna kritikk da Hassan presenterte HRWs årsrapport.

Hun viste til Biden-administrasjonens militærstøtte til Israel, til tross for økende beviser for at de amerikanske våpnene benyttes til «å begå krigsforbrytelser og drepe sivile».

– 2024 viste hvor vilkårlig respekten for menneskerettigheter er. Det er svært farlig, for det sender et budskap om at visse rettigheter bare er forbeholdt enkelte og ikke andre, sa Hassan.

Lyspunkter

Situasjonen er imidlertid ikke bare mørk, understreker HRW-lederen.

Hun viser til at FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen (ICJ) nå etterforsker Israel for mulig folkemord på palestinere i Gaza, og at Den internasjonale straffedomstolen i fjor utstedte arrestordre på Israels statsminister og forsvarsminister som anklages for medvirkning til krigsforbrytelser.

Folkelig opprør har også bidratt til at autoritære regimer har falt, som i Bangladesh der Sheikh Hasina ble tvunget til å gå av etter 15 år ved makten.

– Kampen for rettigheter blir ofte drevet av helt vanlige mennesker som har fått nok av urettferdighet og korrupsjon. Sammen står de opp mot regjeringer og krever at de tjener folket og ikke sine egne interesser, sa hun.

Ikke alltid pålitelige

Årsrapporten til Human Rights Watch tar for seg rundt 100 land og påpeker at såkalt liberale demokratier ikke alltid har sitt på det rene.

– Det er ikke alltid at de er pålitelige forkjempere for menneskerettigheter verken på hjemmebane eller i andre land, sa Hassan.

– Om det var én ting 2024 lærte oss så var det at respekt for menneskerettigheter ikke er noen akademisk øvelse, det er et spørsmål om hva som er lovlig, sa Hassan.

– Det påvirker menneskers liv. Mennesker dør, mennesker sulter og mennesker blir skadet, sa hun.