– Det skjer på vår vakt

Ingen krig har drept så mange FN-arbeidere som Israels angrep i Gaza, etter 7. oktober i fjor, ifølge organisasjonen selv.

Nylig holdt Philippe Lazzarini et foredrag hos fredsforskningsstiftelsen PRIO i Oslo, der han understreket at verden aldri har sett så mange drept på så kort tid i en krig, at ingen steder i Gaza er trygge og at palestinerne nå står overfor en menneskeskapt sultkatastrofe.

– Jeg har ikke sluppet inn i Gaza siden januar, men allerede da var gatene fulle av sultne, skitne og slitne mennesker, forteller han.

Siden starten på krigen har Lazzarini mistet nesten 200 av sine ansatte. Selv ble han fra januar i år nektet innreise i Gaza av Israel, uten å få en begrunnelse for det. I sommer skal han søke om innreise på nytt. 

 – Det er forferdelig å tenke på våre ansatte inne i Gaza. De har som de fleste andre menneskene der mistet alt: hus og familie, mens de bor i ruiner eller på gaten, kun med tilgang på et minimum av alt.

Han frykter også utviklingen på Vestbredden, og er fortvilet over det han ser som to naboer uten gjensidig empati for hverandre. 

– Vestbredden er på vei inn i en krig, med en systematisk ødeleggelse av infrastruktur, i tillegg til en økonomisk kollaps. Palestinere som har jobbet i Israel kommer ikke inn i landet på jobb, fortalte han hos PRIO.

Han sier det er viktig med all solidaritet fra vanlige folk verden over, slik at palestinerne vet at de ikke er glemt.

Kronisk pengenød

Vanligvis er det UNHCR – FNs flyktningorganisasjon – som har ansvaret for mennesker på flukt, gjennom å tilby midlertidig beskyttelse. UNRWA ble opprettet for å gi palestinske flyktninger bistand inntil en politisk løsning kom på plass. Det lar vente på seg og UNRWA består som eneste konstante kilde til hjelp. Men mer enn det:

– UNRWA er også en garantist for ambisjonen om en egen palestinsk stat og palestinsk selvbestemmelse, ved å holde fast i palestinernes flyktningstatus. UNRWA har ikke et eget syn på denne konflikten, men følger FNs krav om en tostatsløsning, sier Lazzarini.

UNRWA har siden 1948 nærmest fungert som en stat for palestinere som ikke har en egen stat, men er avhengig av andre lands givervilje, tidvis fra måned til måned.

Sist uke økte Norge sitt bidrag til organisasjonen med 100 millioner kroner, på toppen av de 275 millionene allerede satt av i støtte så langt i år. 

Men pr. i dag har UNRWA bare penger til å drive ut juli, sier Lazzarini, som ikke aner hva høsten bringer. Det avhenger, som alltid, av hva slags regjeringer som styrer i giverlandene.

– Jeg har alltid angst før nasjonale valg. Støtten øker eller forsvinner i takt med hvem som sitter i regjeringer. Ikke minst vil det amerikanske valget i høst være viktig.

Han viser til at presidentkandidat Donald Trump tidligere har stanset støtten til UNRWA. De siste fire årene har organisasjonen gått med underskudd, noe som skaper uro for både givere, ansatte, ledere og mottakere av hjelpen.

De fleste land som kuttet støtten til UNRWA etter at 12 av deres ansatte ble beskyldt for å ha deltatt i terrorangrepet mot Israel 7. oktober i fjor har gjenopptatt denne, da det ikke var bevis for anklagene.

USA har imidlertid ikke gjenopptatt støtten, noe som betyr et bortfall av 300–400 millioner dramatiske dollar.

Vil sette UNRWA på terrorliste

Israels regjeringer har gjennomgående irritert seg over at UNRWA i det hele tatt finnes, og har gjennom årene stadig vekk rettet anklager mot dem. 

I slutten av mai i år fremmet den israelske nasjonalforsamlingen Knesset et lovforslag om å erklære UNRWA som en terrororganisasjon. Det vil ta tid før dette eventuelt blir en del av israelsk lov. 

Misnøyen har også en folkelig appell. I mai i år ble UNRWA sitt hovedkvarter i Øst-Jerusalem angrepet av væpnede israelere. En skremmende opplevelse for de ansatte, forteller Lazzarini.

– Dersom UNRWA får et terrorstempel kan ikke UNRWA fortsette å jobbe i områder under israelsk kontroll, sier han.

I et mye sitert essay i New York Times 30. mai i år skrev Lazzarini det rett ut:

«Krigen i Gaza har vist en åpenlys forakt for FNs oppdrag, inkludert skandaløse angrep på UNRWA-ansatte, våre hovedkvarter og vårt arbeid. Israelske myndigheter truer ikke bare arbeidet til vårt personale og vårt oppdrag, de delegitimerer også UNRWA som helhet, ved å karakterisere det som en terrororganisasjon som fremmer ekstremisme, og anklager om at FN-ansatte er terrorister som samarbeider med Hamas. Ved å gjøre dette skaper de en farlig presedens der det er legitimt å angripe våre ansatte og arbeidsplassene våre.»

Utenriksminister Espen Barth Eide beskrev kritikken mot UNRWA fra Israel som «et massivt angrep» som ikke kan aksepteres, under en pressekonferanse sist uke. 

Han lovet også at Norge ville reagere veldig strengt dersom Israel faktisk gjør alvor av å stemple UNRWA som en terrororganisasjon.

Lazzarini er glad for den politiske støtten, men er opptatt av viktigheten i å slå tilbake kritikken og frykter at det kan sette en ny standard for hvordan man kan behandle hjelpeorganisasjoner, og på sikt svekke FN som helhet.

– Jeg er dypt bekymret for at slike anklager mot UNRWA kan utvides mot andre hjelpeorganisasjoner i andre konflikter i fremtiden, sier Lazzarini.

Redd for å miste en hel generasjon

Siden starten på krigen har 600.000 palestinske barn i grunnskolealder sett skolene sine bli knust til steinhauger, forteller Lazzarini.

– Vi er i ferd med å miste en hel generasjon hvis ikke tilgang på utdanning får topp prioritet. Hvis ikke UNRWA, med økonomisk hjelp fra giverland tar ansvaret for denne massive oppgaven, står vi i fare for å berede grunnen for ekstremisme i fremtiden, advarer han.

– Min frykt er at selv om det kommer en våpenhvile i morgen, så oppstår det en desillusjon hos de 1,7 millioner menneskene som er internt fordrevne og ikke lenger har et hjem, sanitære forhold mulig å leve i, eller et håp for fremtiden. Det ligger ingen politisk pakke på bordet samtidig som vi står overfor en humanitær katastrofe. UNRWA har ikke sjans til å ta ansvar for alle disse menneskene alene.

Fremtiden er helt åpen og usikker sier han, fordi vi vet i dag ikke hva Israel har som plan, eller hva som skjer i israelsk politikk.

– Kan det bli nyvalg? Det er helt åpne spørsmål foran oss. En plan for fremtiden må inkludere Israel. Hvem skal ha ansvar for lov og orden? Hvem skal være med i samtalene? Det er en rekke helt fundamentale spørsmål som krever politiske løsninger på bordet, og disse må gi tillit i hele nærområdet, slik at land kan investere i Gaza uten å være redde for at alt legges i grus igjen om et par år, sier han.