Aktivister hengte «boikott Israel»-klistremerker på vinduet til en Carrefour-butikk i Brussel i januar. Det er pågående boikott-kampanjer mot en rekke kjeder og selskaper, som anklages for å støtte Israel i krigen eller for å bidra til bosetting av israelere på okkupert område.

Foto: Nicolas Maeterlinck / Sipa / NTB

Meninger:

Selvfølgelig har næringslivet et ansvar i Israel-Palestinakonflikten

Næringslivet trenger ikke å vente på veiledning fra regjeringen om hvordan man skal forholde seg til Israel-Palestinakonflikten. Forventningene ligger allerede nedfelt i OECDs retningslinjer om ansvarlig næringsliv.

Publisert 01.03.2024 - 11:16 Sist oppdatert 01.03.2024 - 13:55

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Forfattere:

Frode Elgesem, Cathrine Dehli, Beate Ekeløve-Slydal og Gro Granden i Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, som er et myndighetsopprettet ekspertorgan for å fremme OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, behandle klager og samarbeide internasjonalt

Næringslivet har et særlig ansvar for å respektere menneskerettighetene og humanitærretten i krig og konflikt. Det innebærer å ikke forårsake, bidra til eller være direkte knyttet til brudd på menneskerettighetene og humanitærretten.

I siste instans kan det handle om å bryte med forretningsforbindelser som krenker rettighetene.

Israel-Palestinakonflikten vekker et sterkt engasjement. Det er naturlig. Særlig etter Hamas sitt grufulle angrep på Israel 7. oktober og Israels brutale militære reaksjon mot Gaza, har ropet på handling blitt høylytt. Det rettes mot myndighetene, både i Norge og i alle andre land. Her hjemme er det krav om sanksjoner og om boikott av Israel.

Vårt poeng er ikke å ta stilling til disse politiske spørsmålene – som til dels går lenger enn OECDs retningslinjer – men å understreke at det allerede er en klar forventning fra myndighetene om at næringslivet har et særlig ansvar for å respektere menneskerettighetene i krig og konflikt.

La det være sagt med en gang: Forventningene er generelle og gjelder i alle sider av konflikten. Dersom det blir avdekket at man gjennom forretningsforbindelser er knyttet til Hamas’ brudd på folkerettsstridige handlinger, som gisseltaking, er det svært alvorlig og må håndteres. Samtidig er kanskje de mest praktiske problemstillingene knyttet til forretningsforbindelser med selskaper som opererer i Israel, herunder i de okkuperte palestinske områdene.

OECDs retningslinjer om ansvarlig næringsliv har tilslutning fra 51 land, inkludert Norge. Næringslivet skal unngå å bidra til brudd på menneskerettighetene, både gjennom egen virksomhet og forretningsforbindelser. En statlig aktør kan også være en forretningsforbindelse. Det samme gjelder også brudd på humanitærretten, altså rettigheter som skal beskytte sivile i væpnede konflikter.

Retningslinjene fremmer ikke en generell boikott av israelske varer og tjenester, eller hindrer ethvert forretningssamarbeid med israelske virksomheter. Hva næringslivet må gjøre beror på den konkrete tilknytningen til menneskerettsbrudd eller risikoer for menneskerettsbrudd.

Bidrar selskapet for eksempel til økt bosetting av israelere på okkupert område, eller til menneskerettsbrudd i Gaza? Hvis ja, må den norske virksomheten avslutte sitt eget bidrag, eventuelt prøve å få til endring hos forretningsforbindelser, selskap man er investert i eller leverandører. Hvis det ikke er mulig, må man vurdere å avslutte forretningsforholdet.

Grundige aktsomhetsvurderinger er nødvendige for å avdekke dette. Har man virksomhet knyttet til områder med væpnet konflikt eller høy risiko for grove krenkelser, må det gjennomføres skjerpede aktsomhetsvurderinger. I en sak om Telenors virksomhet i Myanmar uttalte vi at konflikten «krevde mer omfattende, proaktive og reaktive aktsomhetsvurderinger».

Aktsomhetsvurderinger er nå også blitt en rettslig forpliktelse for virksomheter gjennom åpenhetsloven, som trådte i kraft i 2022.

Når en virksomhet skal kartlegge risikoen for å bli knyttet til menneskerettsbrudd, må det innhentes informasjon fra flere kilder og interessenter. I Israel-Palestinakonflikten er det omfattende dokumentasjon av situasjonen i de aktuelle områdene. Dette gjelder både situasjonen i Gaza og i de øvrige okkuperte palestinske områdene – Vestbredden, Øst-Jerusalem og Golanhøydene.

Når det gjelder Gaza, fant Den internasjonale domstolen i avgjørelsen 26. januar at det foreligger en reell og nærliggende fare for folkemord mot palestinere i Gaza. En mer alvorlig situasjon for menneskerettighetene er det vanskelig å tenke seg.

Den internasjonale domstolen har også funnet at bosettingene på Vestbredden er ulovlige, og at muren og det tilknyttede kontrollregimet var folkerettsstridig. Sikkerhetsrådet fordømte i 2016 alle tiltak som tok sikte på å endre den demografiske sammensetning på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Det gjaldt blant annet bygging og utvidelse av israelske bosettinger og overføring av bosettere, konfiskasjon av land, ødeleggelse av hus og forflytning av palestinere i strid med folkeretten.

FNs høykommissær for menneskerettigheter har publisert en liste over selskaper med aktiviteter forbundet med de ulovlige bosettingene. Der finner man blant annet selskaper som har fremmet turisme i bosettingene, og som har tilbudt telekom-tjenester i området.

Dette er viktige elementer i risikovurderingene som næringslivet må gjøre når man gjør forretninger, eller har forretningsforbindelser, investeringer eller leverandører, i Israel eller de okkuperte palestinske områdene. Forårsaker eller medvirker de til brudd på menneskerettighetene? Bidrar selskapet for eksempel til økt bosetting av israelere på okkupert område, eller bidrar forretningsvirksomheten til menneskerettsbrudd i Gaza?

Hvis ja, må den norske virksomheten avslutte sitt eget bidrag, eventuelt prøve å få til endring hos forretningsforbindelser, selskap man er investert i eller leverandører. Hvis det ikke er mulig, må man vurdere å avslutte forretningsforholdet. Dersom et slikt forretningsforhold fortsetter, er det strenge krav til oppfølging og rapportering.

For selskaper som er knyttet til risikoer for brudd på menneskerettighetene og/eller humanitærretten i konfliktområdene i Midtøsten, bør dette være et sentralt tema i selskapenes aktsomhetsvurderinger og redegjørelser etter åpenhetsloven.