FN-representant: – Har ikke sett noe lignende 

– Jeg synes det er ekstremt vanskelig, sier Poole om det å beholde håpet mens krigen pågår for fullt.

Tankene hennes går straks til kollegene på Gazastripen, palestinere som jobber for FNs utviklingsprogram, hvorav mange selv har mistet hjem og familiemedlemmer. I desember ble også en av dem drept sammen med store deler av familien.

– Palestinerne har mistet familie og venner gjentatte ganger de siste tolv månedene. Det har vært et enormt tap av familie og venner og tap av hjem, understreker Poole.

Hun leter etter ord for å beskrive hvordan det har vært å lede FN-programmet for sosioøkonomisk utvikling i Palestina (UNDP/PAPP) det siste året. Målet er ikke bare å skape økonomisk utvikling, men også styrke palestinernes resiliens – eller livskraft.

– Jeg kjenner meg ydmyk, men det går mye dypere enn det. Å kunne være med og hjelpe når behovene er kritiske og samtidig ha et håpefullt perspektiv, sier Poole.

– Noe holder oss i gang

– Og selv på veldig vanskelige dager, er det noe som holder oss i gang. Som holder meg i gang. Det gir en energi som du bare må holde på og tro på, sier Poole til NTB under et Oslo-besøk denne uken.

En fersk FN-rapport fra UNDP/UNESCWA anslår at krigen har satt Gazas utvikling nesten 70 år tilbake i tid. Nesten hele befolkningen lever nå i fattigdom, samtidig som Israel har gjort det klart at angrepene kommer til å fortsette – både fra luften og bakken – helt til Hamas er knust.

Den palestinske økonomien er ventet å krympe med 35 prosent innen året er omme, samtidig som arbeidsledigheten har steget drastisk, spesielt på Gazastripen. Men også situasjonen på den okkuperte Vestbredden er blitt langt verre.

Poole begynte i sin nye stilling bare seks uker før krigen startet 7. oktober i fjor. Da var planen å skape flere arbeidsplasser for unge palestinere ved hjelp av penger som den norske og sveitsiske regjeringen akkurat hadde gitt. 

Under et besøk i Gaza fikk hun hilse på unge entreprenører og delta i en uteksamineringsseremoni. Selv om området også da var sterkt preget av den israelske blokaden, var det et visst framtidshåp.

Så kom terrorangrepet mot Israel og Israels krigserklæring mot Hamas. Da Poole nylig var tilbake, var det for å følge UNDPs arbeid for å hindre at Gazas barn vokser opp rett ved hauger med usortert søppel og tonnevis av betongblokker, og sikre befolkningen rent vann og restene av et arbeidsliv.

Tilbakeslaget er enormt, og UNDPs over 40 år lange innsats ligger bokstavelig talt i ruiner.

Enorme mengder søppel og betong

– Å vite hvor og hvordan vi skal kunne engasjere oss midt i all ødeleggelsen og alt annet som påvirker våre kolleger i Gaza, har vært utfordrende. Samtidig føles det veldig viktig og meningsfylt, sier Poole.

– Vi er alle mennesker som vil at barna våre skal kunne gå på skolen, vi vil alle at våre gamle foreldre skal ha tilgang til helsetjenester. Vi vil ha en jobb, en utdanning vi kan investere i. Vi vil ha et tak over hjemmene våre. Vi vil ha et samfunn. Og selv så vanskelig det er, tror jeg det er dette målet som holder oss i gang, som holder meg i gang, sier Poole.

I dag jobber UNDPs 39 medarbeidere i Gaza blant annet med solcelleanlegg til å drive vannrensing og ikke minst søppelhåndtering.

– Avfallet har hopet seg opp i ubeskrivelige mengder. Det betyr at det er en helsekrise for alle, og også en miljøkrise. Det er også et spørsmål om verdighet ettersom de fordrevne ofte bor rett ved søppelfyllingene, sier Poole.

UNDPs arbeid går også ut på å finne løsninger for hvordan man skal fjerne og resirkulere store mengder bygningsmasse som ligger igjen etter sønderbombede bygninger. I mai ble det anslått at 42 millioner tonn bygningsrester lå igjen i gatene. Om ikke lenge kommer et nytt anslag.

Unosat vurderte i september at 66 prosent av bygningsmassen på Gazastripen er ødelagt. Det var før Israel startet sin offensiv i Nord-Gaza for snart tre uker siden. Offensiven har lagt nye nabolag i grus i et område som også for ett år siden ble utsatt for kraftige luftangrep.

Uforutsigbart

Poole erkjenner at det ikke er lett å bevare håpet når det ikke er tegn til noen våpenhvile. Om det i det hele tatt blir mulig å bygge Gaza opp igjen for den palestinske befolkningen, er også usikkert. Før det skjer, må en politisk avtale på plass, fastslår FN-representanten.

Men midt oppi elendigheten fortsetter et slags dagligliv. Poole forteller at hun under sitt seneste besøk på Gaza fikk se en provisorisk skole med splitter nye plastpulter. 

Da hun spurte om hvordan i all verden de hadde fått pultene inn til Gazastripen, fikk hun vite at de var laget i en liten bedrift like ved. Å holde små virksomheter i gang, samt å sysselsette helsearbeidere og lærere som har mistet jobbene sine, er også en del av UNDPs langsiktige arbeid.

Onsdag var Poole innom både UD og Stortinget for å ha samtaler om hvordan FN skal kunne drive langsiktig arbeid midt i en krisesituasjon. Med på turen har hun fortellinger om hvordan palestinske kolleger holder det gående mot alle odds.

– Det er uten sidestykke. Jeg har ikke sett noe lignende noe annet sted. Jeg kan ikke forestille meg å ha mistet hjemmet, mistet utdanningen, mistet familiemedlemmer og fremdeles kunne jobbe videre, og med stort engasjement. Å virkelig holde det gående og hele tiden tenke hva vi kan gjøre annerledes og hva kan vi gjøre mer av? Det er virkelig et eksempel på resiliens i sin sanneste form, sier Poole.

– Men med 1,9 millioner internt fordrevne på ett år, er det også store traumer og lidelser. Så det er ikke snakk om resiliens i en boble, føyer hun til.

– Er det palestinere igjen på Gazastripen om ett år?

– Jeg håper virkelig det, sier Sarah Poole.