Åtte lyspunkt i året som har gått

1. Mindre avskoging i Amazonas

Avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas var den laveste på ni år sommeren 2023 til sommeren 2024. Det er i stor grad takket være politikken til Luiz Inácio Lula da Silva, som på nytt ble Brasils president i januar 2023, etter en periode med økt avskoging under Jair Bolsonaro. Lula har lovet å stanse avskogingen i Amazonas innen 2030, og har blant annet gjenåpnet det norskstøttede Amazonasfondet.

2. Verdensbankens julegave til fattige land

Flere utviklingseksperter har tatt til orde for at IDA, Verdensbankens egen bank for de fattigste landene, er det beste verktøyet for å bekjempe global fattigdom. Og nå i desember samlet giverland inn summer som skal bli til svimlende 100 milliarder dollar til IDAs arbeid i verdens fattigste land. Dette er den største innsamlingen til IDA i historien, og Norge var ett av landene som økte bidragene mest.

3. Effektiv hiv-medisin

Hiv-medisinen «lenacapavir», som skal injiseres to ganger årlig, viser seg å være ekstremt effektiv. I en ny studie ble det rapportert om 96 prosent mindre risiko for hiv-smitte blant deltakerne, og 99,9 prosent av dem som fikk medisinen ble ikke smittet, ifølge Verdens helseorganisasjon. Medisinen er blitt kalt årets største gjennombrudd i Science, og legemiddelet er ventet å nå verdens fattigste land innen utgangen av 2025 eller tidlig 2026.

4. Fødselsregistreringer i Sør-Asia

Én firedel av verdens uregistrerte barn under fem år bor i Sør-Asia. Det betyr at 42 millioner barn under fem år fortsatt er uten juridisk identitet i regionen. Likevel har antallet som blir registrert økt fra 39 til 76 prosent de siste 15 årene. Med det har regionen den raskeste økningen i fødselsregistreringer i verden. Særlig er utviklingen positiv i land som India og Bangladesh, ifølge en fersk Unicef-rapport.

– En fødselsattest er grunnlaget for juridisk identitet. Det er mye mer enn et dokument. Det beskytter barns rettigheter og gir dem tilgang til viktige tjenester som helsetjenester, utdanning og andre sosiale tjenester, sier Sanjay Wijesekera, Unicefs regiondirektør for Sør-Asia, i en pressemelding fra FN-organisasjonen.

5. Tuberkulosen synker igjen

Tuberkulose var den smittsomme sykdommen som krevde flest liv i fjor. Men nå har økningen i antallet mennesker som blir syke – som startet under pandemien – avtatt og begynt å stabilisere seg. Det kommer fram av den globale tuberkulose-rapporten 2024. Rapporten slår også fast at den største nedgangen skjer i Afrika. Kontinentet har siden 2015 opplevd 42 prosent reduksjon i tuberkulose-dødsfall og 24 prosent reduksjon i antallet som blir smittet. I 2024 anbefalte også Verdens helseorganisasjon nye medisiner mot sykdommen, som kan bety lavere dødstall i årene som kommer.

6. Flere fikk stemme

2024 har vært et historisk valgår. Nærmere 3,7 milliarder mennesker i 72 land hadde mulighet til å gå til valgurnene i år. Selv om langt fra alle verdens valg var frie og rettferdige, var flere det. Deriblant valgene på Sri Lanka og i Ghana.

7. Aldri før så mange barn på skolen

110 millioner flere barn og unge går på skolen nå i forhold til i 2015. Samtidig som flere får skolegang enn før, er ikke all utdanning «kvalitetsutdanning». I Afrika sør for Sahara har andelen lærere med et minimum av påkrevde kvalifikasjoner sunket siden 2012, ifølge Unesco. Rundt 480 millioner elever får også mat på skolen, opp fra 388 millioner tidlig 2020. I år kunngjorde Nigeria at de vil øke antallet elever som får skolemat fra 10 til 20 millioner i 2025, mens Kenya vil utvide skolematprogrammet fra 2,5 millioner barn til ti millioner innen 2030.

8. Fornybar energi fosser fram

Den globale fornybare kapasiteten forventes å vokse 2,7 ganger innen 2030, ifølge Det internasjonale energibyrået. Dette er positivt for kloden og kan bidra til at flere får strøm. I april i år kunngjorde også Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken et prosjekt som skal gi strøm til 300 millioner flere afrikanere innen 2030, ifølge Bloomberg.