– Dette er de ti beste tingene som skjedde i år

– Jeg begynte å delta i samfunnsdebatten da jeg så hvor mye negativt som ble spredt om flyktninger og innvandring, og ville balansere det negative inntrykket. Det fikk jeg en del hat for, og det ble sagt at jeg var en slags «godhetstyrann» som bare spredte gode saker, forteller Anders Sørlien i Norad.

Men i stedet for å slutte å dele positive innlegg om innvandring etter kritikken ville Sørlien oppskalere. Det ble starten på Facebook-siden «Godhetstyrannen», der han de siste par årene ikke bare har delt positive nyheter om hva innvandrere i Norge oppnår, men også om fremskritt i verden.

– Det går litt opp og ned, men verden blir gradvis et bedre sted. Det er det viktig å få ut. Hvis ikke ender mange opp med å tro at verden er farligere og skumlere enn den er. 

Sørlien mener 2023 har vært et år med mange fremskritt og trekker frem særlig ti ting:

1. Redusert avskoging i Amazonas 

Allerede i sommer sa daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide at nedgangen i avskogingen i Brasil er «årets beste klimanyhet». I hele 2023 er avskogingen i brasiliansk Amazonas redusert med 50 prosent sammenlignet med i fjor. Og i Colombias del av Amazonas falt avskogingen med 70 prosent i løpet av de ni første månedene av året, sammenlignet med samme periode i fjor.

– Mye av nedgangen skyldes at Brasil og Colombia har fått nye regjeringer som er opptatt av å beskytte regnskogen og håndheve miljølover. Det viser at målrettet politikk virker. Reduksjonen er viktig for Amazonas, urfolk og verden, sier Sørlien.

2. Ny malariavaksine distribueres

Den nye RTS, S-vaksinen mot malaria, som spres ved myggstikk, anses for å være et stort vitenskapelig og medisinsk gjennombrudd.

– Sykdommen tar livet av over én halv million barn i året, og er en av de dødeligste sykdommene i Afrika. Da er det godt nytt at den nye malariavaksinen nå rulles ut i flere afrikanske land. Den er ventet å redde titusenvis av liv.

3. Flere kvinnelige politikere 

Selv om kvinner fortsatt er underrepresentert i politikken, er det flere kvinnelige beslutningstakere i verden enn noen gang før. Det er det verdt å feire, fordi det betyr at flere perspektiver og behov blir hørt når beslutninger fattes, mener «Godhetstyrannen».

– Mange av landene med størst andel kvinnelige parlamentarikere, har en form for kvoteringssystem, noe som viser at kvotering er et effektivt verktøy. Og det siste året er antallet kvinner i parlamentet doblet i landet Sierra Leone, noe som kan bety at den nye likestillingsloven i landet fungerer.

4. Global fattigdomsreduksjon på rett spor igjen etter pandemien

Den ekstreme fattigdommen i verden ble mer enn halvert mellom 1990 og 2015, ifølge Verdensbanken. Men i årene med pandemien, samtidig som Ukraina-krigen og økte priser, var det «tapte år» og tilbakegang i kampen mot fattigdom.

– Men nå er vi tilbake på rett spor igjen, ifølge Sørlien, som viser til at selv om situasjonen fortsatt er utfordrende for lavinntektsland, så lever nå 8,6 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Det er litt lavere enn i 2019 og den laveste andelen noensinne.

Noen av landene som har hatt særlig stor fremgang de siste årene er Bangladesh, Kambodsja, Indonesia, Laos, Vietnam og Mexico. Det betyr bedre levestandard, bedre helse, lengre forventet levetid og en rekke andre positive ting, ifølge Sørlien.

5. Legalisering av likekjønnet ekteskap

Mens mye oppmerksomhet vies til Ugandas kontroversielle anti-homolov, som nå utfordres i retten, har lhbtiq+-personer i en andre land fått flere rettigheter. Høyesterett i Peru har for eksempel fastslått at likekjønnet ekteskap kan bli lovlig, og Nepal ble det første landet i Sør-Asia som anerkjente dette.

– Selv om homofiles rettigheter strammes inn i enkelte land, har den globale trenden over tid vært at flere land legaliserer homofili og likekjønnet ekteskap. I 1990 var det kriminelt å være homofil i 113 land, i 2010 hadde det sunket til 79 land, mens tallet i dag er 63 land, forteller Sørlien, som viser til tall fra ILGA.

Det vil si flere rettigheter for mange når nær én av ti voksne (9 prosent) tilhører en seksuell minoritet eller kjønnsminoritet, ifølge en undersøkelse gjennomført i 30 land.

6. Ghana avskaffet dødsstraff 

– Ghana avskaffet dødsstraff i år, og er dermed det siste landet i en lang rekke av afrikanske land som har gjort det samme de siste årene.

På hele det afrikanske kontinentet har nå 29 land avskaffet dødsstraff, deriblant land som Den sentralafrikanske republikk, Zambia, Sierra Leone og Benin. Og 124 land har avskaffet dødsstraff i verden, ifølge BBC.

7. Historisk folkeavstemning i Ecuador

I en avstemning i Ecuador stemte folket for å avslutte oljeboring på et av de mest naturrike stedene på kloden. Det betyr at 726 millioner fat olje, som befinner seg under jorden i Yasuní nasjonalpark, vil bli der, ifølge The Guardian. Det mener Sørlien er positivt.

– Det har vært en grasrotkampanje for å oppnå dette, og det er blitt beskrevet som et historisk eksempel på klimademokrati. Det vil ha mye å si for urfolk, miljø og klima.

8. Solidaritet med ukrainske flyktninger

Over hele Europa har land, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner fortsatt å mobilisere for å hjelpe ukrainere, og over fire millioner ukrainske flyktninger bor nå i EU-land.

– Å søke asyl er en menneskerett, og det er fint å se det sterke samholdet Europa har vist for å møte ukrainske flyktninger med varme og åpne grenser.

9. Flere jenter i klasserommet

50 millioner flere jenter går på skolen i 2023 enn i 2015, og fem millioner flere jenter fullfører hvert utdanningsnivå sammenlignet med for syv år siden, ifølge FN. I år har også land som Sør-Sudan og Sierra Leone gjort 13 år med skole gratis, forteller Sørlien. 

Mens mange barn fortsatt står utenfor skolen i Sør-Sudan, omtales den positive utviklingen i Sierra Leone som en utdanningsrevolusjon. I 2018 gikk nemlig Julius Maada Bio til valg på å gjøre utdannelse til en hovedprioritet. Det har han gjort som president, og 20 prosent av Sierra Leones budsjett går nå til utdanning. Som et resultat, går mer enn én million flere barn på skolen enn for fem år siden, og kvaliteten på undervisningen er forbedret. 

10. Mer fornybar energi

Fornybar energi vil stå for halvparten av verdens elektrisitet innen 2030.

– Dette vil være en viktig milepæl i kampen mot klimaendringer.

Vind og sol produserte også mer elektrisitet i EU enn fossilt brensel i mai i år, noe som var den første måneden noensinne der dette skjedde. Og i Kenya genererer fornybare energikilder over 80 prosent av elektrisiteten i dag, noe som setter landet på god vei til å nå målet om 100 prosent ren energi innen 2030.

– Ved å redusere utslipp knyttet til kull, har vi spart 200 000 menneskeliv hvert år som følge av redusert luftforurensning, sier Sørlien.