Mens andre afrikanske land rammes hardt av Ukraina-krigen, har Zimbabwe blitt selvforsynt med hvete

Zimbabwe har slitt med matmangel helt siden myndighetene beslagla kommersielle gårder drevet av hvite for mer enn to tiår siden for å gi jorda tilbake til svarte zimbabwere. 

Produksjonen falt på grunn av den massive utvandringen av faglærte hvite bønder, men også på grunn av manglende finansiering, der regjeringen ikke klarte å støtte de nye bøndene økonomisk.

Gradvis har jordbrukssektoren kommet seg på beina igjen, og etter mange magre år er det nå vekst og gode nyheter for kornbønder i Zimbabwe. 

Selvforsynt

I fjor ble Zimbabwe selvforsynt etter innhøsting av 375 131 tonn hvete, mer enn de 360 000 tonnene landet har behov for. 

Oppsvinget i hveteproduksjonen har gjort at regjeringen har gått ut i mediene og sagt at det ikke lenger er behov for å importere hvete for å dekke behovet, og at man slik sparer 300 millioner amerikanske dollar i importkostnader.

Veksten til bønder er stor, og myndighetene tror at årets hvetehøst vil bli enda bedre. I år er det også tatt i bruk enda større arealer til hvetedyrking.

– Målet for 2023-vinterens hveteproduksjon er 85 000 hektar, sammenlignet med 80 388 hektar i 2022, sa landets informasjonsminister Monica Mutsvangwa til journalister tidligere i år. 

Målet er å produsere 400 000 tonn i inneværende år.

Ukraina-krigen økte prisene

Økt produksjon er viktig for Zimbabwe idet mange afrikanske land lider under prisøkningen på importert hvete, som har fulgt i kjølvannet av Russlands krig mot Ukraina.

Importkostnadene har økt ytterligere for flere afrikanske land etter at Russland trakk seg fra FNs korneksportavtale og bombet Ukrainas kornlagre i Odessa.

Vinter-hvete

Panorama besøker Kasirai Mburuma, som har en gård med vanningssystem og blomstrende hvete på over 20 hektar i Beatrice, et område like utenfor den zimbabwiske hovedstaden Harare, i tillegg til en annen gård i Norton.

Zimbabwes hvete dyrkes ofte med kunstig vanning i vintersesongen, som varer fra mai til juli, før avlingene høstes fra oktober til desember. I regntiden, som varer fra oktober til mars, dyrker bønder som Mburuma andre avlinger, som mais og soyabønner.

I fjor sa flere bønder som ikke hadde satt ut hvete, at den gode høsten motiverte dem til å gå tilbake til hvetedyrking. Nå har Mburuma mer enn 14 hektar som vokser med kunstig vanning på gården sin i Norton, femti kilometer vest for Harare, i landets Mashonaland West Province.

– Vi forventer å høste fem tonn av sorten per hektar, sier Mburuma, som har lang erfaring.

– Jeg har dyrket hvete i tolv år sammen med de fem som jobber for meg. Jeg jobber på jorda sammen med dem, sier han, og legger til at han synes det er tilfredsstillende å dyrke hvete fordi det er mindre arbeidsintensivt om det blir plantet i tide.

Misliker innkjøpsordningen

På lik linje med mange andre hvetebønder i Zimbabwe, er Mburuma misfornøyd med måten Grain Marketing Board (GMB) – som har monopol på hveteinnkjøp i landet – drøyer med å betale bøndene for hveteleveransene.

I april i år satte den zimbabwiske regjeringen produsentprisen per tonn til 520 zimbabwiske dollar (omtrent 14 500 kroner).

Men selv om deler av den summen blir utbetalt i amerikanske dollar, er mange hvetebønder som Mburuma lite glade for å måtte ta til takke med restene av det mange føler er en verdiløs zimbabwisk dollar.

Det har nemlig ikke gjort livet enklere for zimbabwere at en årlig inflasjon herjer, som per nå er oppe i 176 prosent.

Brød er fortsatt dyrt

Resultatet er at selv om brød er lagd av hvete, koster et vanlig brød én amerikansk dollar i uformelle butikker, mens det er dyrere i supermarkedene (hele 6460 zimbabwiske dollar).

På gården Majojo, som ligger omtrent 60 kilometer nord for Harare, strutter førstegangshvetebonde Nicholas Dzvairo (31) av selvtillit mens han selv justerer vannsprederne over den blomstrende hveteåkeren sin.

– Dette er mitt første år med hvetedyrking, og jeg ser fram til å få ni til ti tonn hvete bare i år. Alt har allerede begynt å endre seg til det bedre fordi jeg nå ser fram til en sikker inntekt ikke bare én, men to ganger i året fordi jeg dyrker hvete, sier Dzvairo.

Lik mange andre hvetebønder som Mburuma, klager også Dzvairo over GMB og anklager dem for å holde tilbake betalingen til bøndene altfor lenge, selv etter hvetelastene har blitt levert til de nasjonale siloene.

Les også: 

Russland forlenger ikke kornavtalen – kan ramme afrikanske og asiatiske land hardt