Vaksiner, velferd og vekst. Her er ni gode nyheter for verden

Verdens utvikling har aldri vært en rett snor. Ett skritt frem, to tilbake - og tre skritt til siden. Vi hopper og spretter og snubler oss inn i fremtiden. I etterkant av pandemien har mange piler pekt feil vei for verdens fattige. Men i strømmen av dårlig nytt, er det mange utsikter til gode nyheter. Om det blir så bra som forventet - vil året vise.

1. Tallet på ekstremt fattige synker igjen

At pandemien sendte flere mennesker ut i fattigdom har mange fått med seg. Ved utgangen av 2020 levde rundt 750 millioner mennesker på mindre enn to amerikanske dollar om dagen. Det var 75 millioner flere enn før pandemien. Men nå mener tallknuserne i Verdensbanken at pilene peker riktig vei igjen: Mot slutten av 2022 vil antall mennesker som lever på under 1,9 dollar dagen være tilbake på samme nivå som før pandemien. Og så vil tallet ekstremt fortsette å synke.

2. Lysglimt i kampen mot fisketyvene

Ett sted mellom en fjerdedel og halvparten av all fisk som tas ut av havet er ulovlig fisket.

Dette er fiskebåter som opererer uten lisens, som fisker med nett med for små masker og som forsyner seg i farvann de ikke har rett til å forsyne seg i. Fiskepiratene bidrar til overfiske og tar livsgrunnlaget fra mange småfiskere langs kysten i afrikanske og asiatiske land. Det har vært vanskelig å stoppe tyvene, men nå er det gode nyheter å melde:

Etter 20 år med forhandlinger er Verdens handelsorganisasjon (WTO) nå i ferd med å komme frem til en enighet om tiltak som skal redde matfatet i havet.

Og nå haster det. For som Colombias representant i WTO, Santiago Wills selv har påpekt; hvis vi bruker 20 år til på å forhandle, vil det ikke være mer fisk igjen å forhandle om.

3. Turistene kommer!

Fest setebeltet; nå skal verdens turister igjen på tur. Til tross for fortsatt strenge restriksjoner, ser det ut til at landene som lengter aller mest etter turistene snart kan glede seg over de reiselystne igjen.

I Sørøst-Asia står turismen for over 40 millioner jobber - det er 13 prosent av all sysselsetting og 12 prosent av BNP. For ferieøyen Phuket i Thailand er turisme 90 prosent av all inntekt. Derfor var det også katastrofe da antallet internasjonale flyvninger gikk ned med 75 prosent i 2020.

Men nå kan Verdens turismeorganisasjon (UNWTO) melde om håpefulle tall for 2022. Og noen land har allerede tenkt kreativt:

I 2021 begynte Thailand å tillate fullvaksinerte turister å komme til utvalgte øyer hvor også øyboerne har to stikk i armen. Her kunne turistene slippe karantene - og etter 14 sykdomsfrie dager på øya, fikk de lov å reise hvor de ville i landet . I 2022 vil Indonesia, Vietnam og Kambodsja teste ut samme oppskrift. Dette kaller de for sandkasse-turisme.

4. Afrikas økonomi vokser

For 2022 er det spådd økonomisk vekst på det afrikanske kontinentet. De små landene, som Rwanda, Gambia og Ghana, vil ha større fremgang enn de store økonomiske motorene på kontinentet, som Nigeria og Sør-Afrika, som sliter med veldig lav vekst. Men vekst er likevel gode nyheter etter at pandemien dytte Afrika sør for Sahara inn i sin første store økonomiske tilbakegang på 25 år. En utfordring for den svakt positive utviklingen er fortsatt lav vaksinasjonsgrad. Bare rundt fem prosent av alle afrikanere var fullvaksinerte høsten 2021.

5. Endelig! Vaksine mot malaria

Høsten 2021 kunne Verdens helseorganisasjon rope ut en etterlengtet nyhet: Verdens første godkjente vaksine mot malaria var klar til utrulling. Vaksinen er nå også godkjent for barn, og allerede er et pilotprogram gjennomført i Ghana, Kenya og Malawi hvor 2.3 millioner mennesker har fått vaksinen.

- Dette er et historisk øyeblikk, sa WHOs direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus da nyheten kom.

Hvert år dør rundt 400 000 mennesker av malaria, mer enn halvparten er barn under fem år. 94 prosent av dødsfallene er i afrikanske land. Vaksinen heter Mosquirix og er utviklet av det britiske selskapet GlaxoSmithKline.

6. Bedre tider for verdens lunger?

Under Brasils president Jair Bolsonaro har skogbranner og avskogingen av Amazonas økt med 40 prosent. Bolsonaro har blitt beskyldt for å drive en aggressiv politikk som reduserer vernet av skogen, til fordel for næringslivet. I 2019 satte derfor Norge og Tyskland hengelås på det store regnskogfondet som straff for at Brasil ikke fulgte opp intensjonen - å bevare skogen.

Men i oktober 2022 er det presidentvalg i Brasil. Foreløpig viser tallene at Bolsonaro ikke vil vinne. Tidligere president Luis Inácio Lula da Silva stiller også til valg og har gjort det bra på meningsmålingene. Mange miljøvernere håper på at en ny president vil være gode nyheter for verdens grønne lunger. Tiden vil vise om de får ønsket sitt oppfylt.

7. Fotballfansen har våknet

Etter årevis med kritisk oppmerksomhet rundt store idrettsarrangementer ser det ut til noe er i ferd med å skje. Opptakten til fotball-VM i Qatar har ikke gitt den positive boosten landets myndigheter håpet på. I stedet har landet fått en skyllebøtte av kritikk og blitt tvunget til å gjøre en rekke endringer i levevilkår og rettigheter til de utenlandske arbeiderne som bygger idrettsarenaene. Det betyr ikke at alt er blitt bra. Krav til menneskerettigheter kom første gang inn i IOC og FIFAs retningslinjer i 2017. Mye tyder på at det i fremtiden vil bli stilt enda strengere krav til arrangører av internasjonale idrettsarrangementer.

8. Mer velferd - mindre gjeld

Etter at pandemien traff, har flere stater enn noen gang har innført nye velferdsordninger. Verdensbanken melder om flere enn 3000 nye velferdsordninger er innført - bare på ett år fra mars 2020 og mai 2021 verden over. Blant dem er direkte pengeoverføringer til de fattige. For å gjøre dette mulig tok Verdensbanken initiativ til å få rike land til slette gjeld - siden mai 2020 har Debt Service Suspension Initiative (DSSI) gitt mer enn 10 milliarder amerikanske dollar i gjeldslette til rundt 40 utviklingsland.

9. Filantropene åpner pengesekken

Filantropene har blitt mer gavmilde under pandemien; I september kunne The Economist presenterte tallene som viste at aldri har amerikanske filantropiske stiftelser utbetalt mer penger. Og én annen endring kunne de også melde; filantropien har blitt mer venstrevridd; de store filantropiske stiftelsene i USA har nå begynt å gi mer penger til utbygging av helsevesen, styresett og alt det venstresiden tradisjonelt har ønsket seg mer av og ment er det viktigste for å forandre verden.

En av årsakene til denne endringen, ble antatt å være at pandemien har synliggjort hvor galt det kan gå med svake offentlige institusjoner. Og at også andre lands svake institusjoner får konsekvenser for hele verden.