Oppgave som ikke vil lykkes

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

Tove Gravdal

Journalist og forfatter, i New York

Fredag avvikles «konferansen for å tilrettelegge for at traktaten om forbud av kjernefysiske prøvespregninger trer i kraft» i FN-hovedkvarteret i New York. Da overtar Norge, sammen med Panama, presidentskapet for denne konferansen, som holdes hvert andre år. Panama og Norge, anført av utenriksminister Anniken Huitfeldt, påtar seg dermed en oppgave de neppe klarer å løse – nemlig å få land som USA og Kina til å ratifisere denne traktaten.

Traktaten om forbud av kjernefysiske prøvesprengninger (CTBT) ble forhandlet frem av 44 land og vedtatt av FNs generalforsamling 24. september 1996. Siden da har 187 land signert avtalen, og 178 av dem har ratifisert den. Somalia er foreløpig den siste signaturstaten etter å ha sluttet seg til 8. september i år.

Stormakter står utenfor

Tross den nesten helt verdensdekkende tilslutningen har ennå ikke forbudet mot atomprøvesprengninger trådt i kraft. Det skyldes en klausul fra den 27 år gamle avtalen om at alle de 44 landene som deltok i forhandlingene, må ratifisere den før avtalen er gyldig og blir en del av folkeretten. Dette var land som alle hadde tilgang til kjernefysisk teknologi. 

Åtte av disse landene har ennå ikke godkjent traktaten, det er USA, Kina, Egypt, Iran, Israel, Nord-Korea, Pakistan og India. De tre siste har heller ikke signert traktaten.

«Nå er det en større bekymring enn på lenge for trusselen fra atomvåpen», sa Robert Floyd på en pressekonferanse i New York torsdag. 

Floyd leder CTBTO, en organisasjon med kontor i Wien som overvåker CTBT-traktaten. Men siden traktaten ennå ikke er trådt i kraft, styrer han over et «foreløpig teknisk sekretariat» som består av 300 personer. Organisasjonens hovedoppgave er å jobbe for universell anerkjennelse av traktatens forbud mot alle former for atomprøvesprengninger.

CTBTO har også ansvar for å bygge opp et verifiseringssystem for å sikre at ingen kan teste ut atomvåpen uten å bli oppdaget. Kontoret i Wien har også et datasenter som mottar informasjon fra overvåkingsstasjoner i flere land. Når Nord-Korea – eller et annet land – har gjennomført en prøvesprengning, mottar CTBTOs medlemsland informasjon om hvor den skjedde og omfanget av den, innen to timer. 

«Det toårige vervet vil bidra til å understøtte norsk rolle som pådriver for nedrustning og ikke-spredning», heter det i Utenriksdepartementets oversikt over hovedprioriteringer under FNs generalforsamling i år.

Nord-Korea verst

Frem til 1996 ble det gjennomført mer enn 2000 kjernefysiske prøvesprengninger i verden. Siden tusenårsskiftet er det kun Nord-Korea som har gjennomført slik testing av atomvåpen. Floyd fremhever at traktaten satte en universell norm som de aller fleste land anerkjenner, men som altså ikke er omdannet til et folkerettslig bindende forbud.

– Det er ulike årsaker til at de åtte landene ikke har ratifisert traktaten, og vi samhandler med hver av dem individuelt, sier Floyd. 

Norge og Panama skal i den neste toårsperioden bistå CTBTO med å bevege verden i retning av full stans i prøvesprengninger.

Det skal mye til for å lykkes. Nord-Korea har gjennomført sine prøvesprengninger tross massiv internasjonal kritikk og tunge sanksjoner fra FNs sikkerhetsråd. I USA må en internasjonal traktat som CTBT få tilslutning av to tredjedeler i Senatet i Washington før den er ratifisert. I det politiske klimaet som nå rår i USA, er det urealistisk.

På konferansen i New York fredag – den trettende i sitt slag – skal landene som deltar vedta en erklæring som oppfordrer de gjenværende statene til å ratifisere og signere så fort som mulig. Der er også sivilsamfunnsorganisasjoner invitert til å delta, deriblant Ican – den internasjonale kampanjen for å utrydde atomvåpen, som mottok Nobels fredspris i 2017.