Etter at vaksiner mot covid-19 var blitt utviklet mot slutten av 2020, ble de først solgt til verdens rike land, og det tok lang tid før de ble distribuert i særlig omfang i landene i sør.

Verdens land forbereder seg på ny pandemi

Forhandlingene om en forpliktende pandemi-traktat er krevende og preget av mistillit, ifølge helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Publisert Sist oppdatert

Hele tre toppmøter om helse ble avviklet under høynivåuken i FNs hovedkvarter i New York i forrige uke: Onsdag handlet møtet om pandemier, torsdag var det universell helsedekning og fredag tuberkulose.

– Disse høynivåmøtene henger tett sammen. Den beste forsikringen for å kunne håndtere en fremtidig global pandemi er universell helsedekning, sier Ingvild Kjerkol (Ap), som var med på FNs toppmøteuke i New York for første gang som helse- og omsorgsminister. 

– Den beste forsikringen for å kunne håndtere en fremtidig global pandemi er universell helsedekning, sier Ingvild Kjerkol, som var med på FNs toppmøteuke i New York for første gang som helse- og omsorgsminister.

I 2016 deltok hun som delegat fra Stortinget. Kjerkol peker på at selv om tuberkulose har vært utryddet i Norge i flere år, er sykdommen stadig en trussel på grunn av et økende antall flyktninger, hovedsakelig fra Ukraina. Over én million mennesker i verden døde av tuberkulose i 2021, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), mens mange flere millioner er rammet av sykdommen. Det til tross for at vaksinen mot tuberkulose har eksistert i over hundre år.

– På verdensbasis er tuberkulose noe vi bør jobbe sammen for å utrydde, sier Kjerkol. 

Traktat-forhandlinger

Da covid-19-pandemien raste som verst, ble de 194 medlemslandene i WHO i desember 2021 enige om å forhandle frem en pandemi-traktat. Den skal etter planen trekke veksler på lærdommen fra covid-19, slik at verden står bedre rustet overfor neste pandemi. Planen er å være ferdig med en traktattekst innen WHOs medlemsland møtes i Genève i mai 2024. Men det vil holde hardt å nå fristen.

– Det er krevende forhandlinger om traktaten, og det er en betydelig grad av mistillit mellom nord og sør, gitt erfaringene etter covid-19-pandemien, sier Kjerkol. 

Etter at vaksiner mot covid-19 var blitt utviklet mot slutten av 2020, ble de først solgt til verdens rike land, og det tok lang tid før de ble distribuert i særlig omfang i landene i sør. Denne ulikheten ble påpekt av flere ledere under pandemi-toppmøtet i New York, og statsminister Sheikh Hasina fra Bangladesh var blant dem som minnet om at slik kan det ikke være:

«Jeg oppfordrer til at vaksiner blir sett på som et globalt, offentlig gode», sa Hasina.

Pandemi-toppmøtet er det første i sitt slag, og var ment å skulle skape ny giv i traktatforhandlingene. Ved siden av å delta i plenumsdebatten om pandemier i et av FNs konferanserom onsdag, hadde Kjerkol også en rekke direkte møter med kollegaer fra andre land.

– Norge er opptatt av å sikre fremdrift, og jeg har prioritert å snakke med land i ulike verdensdeler for å prøve å skape tillit og bygge broer og for å løse opp i noen av de fastlåste posisjonene, sier Kjerkol. 

Hun viser til at uenighet på noen punkter fører til at man heller ikke får fremgang i forhandlingene om de punktene hvor det kunne vært oppnådd enighet.

– Det er viktig at vi holder trykket oppe, selv om det utvilsomt er stor avstand, sier Kjerkol.

Norge legger seg tett til EU i traktatforhandlingene og har som ambisjon å delta i EUs helseunion på lik linje med medlemslandene. Kjerkol opplyser at Norge også legger mye vekt på å få bedre kunnskap om effekten av akuttiltakene når en pandemi bryter ut, som begrensning av sosial kontakt og nedstengning av skoler.

– Det løste landene ulikt under pandemien, og vi er med på å finansiere forskning på dette området, sier Kjerkol. 

Norge støtter også ACT-Accelerator, et globalt samarbeid som går ut på å gi lik adgang til covid-19-tester, behandling og vaksiner, i påvente av en folkerettslig bindende traktat om slikt samarbeid. I slutterklæringen som ble vedtatt på pandemi-toppmøtet står det at verdens land bør bli ferdige med forhandlingene innen mai neste år, men dette er en erklæring som ikke er bindende.

Universell helsedekning

4,5 milliarder mennesker, det vil si over halvparten av jordens befolkning, har ikke fullt ut adgang til grunnleggende helsetjenester, fastslo WHO og Verdensbanken i en rapport som ble offentliggjort i forrige uke. Videre heter det at over to milliarder mennesker har problemer med å betale for grunnleggende helsetjenester og medisiner.

«Det setter familier i den umulige situasjonen hvor de må velge mellom å betale for helsetjenester, sette mat på bordet eller å sende barna på skolen», sa WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus da han åpnet toppmøtet om universell helsedekning i New York torsdag forrige uke.

Familier må velge mellom å betale for helsetjenester, sette mat på bordet eller å sende barna på skolen, sa WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus da han åpnet toppmøtet om universell helsedekning i New York torsdag.

De første årene etter tusenårsskiftet gikk utviklingen i verden fremover med tanke på bedre helsedekning, men etter 2015 har den positive utviklingen bremset opp, og fra 2019 til 2021 var det ingen fremgang i det hele tatt. Rapporten fra WHO og Verdensbanken peker på at det har vært stagnasjon særlig innen reproduktiv helse og i helsetjenestene for barn de siste årene.

Området som i bistandsfaget kalles seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), har i flere år vært et stridstema i internasjonale forhandlinger og utviklingsprogrammer. Flere land vil ikke høre snakk om kvinners rett til å velge abort, prevensjon er også uakseptabelt for mange, mens å etablere like rettigheter for seksuelle minoriteter er uaktuelt i en lang rekke land. Etter at Russland invaderte Ukraina i februar i år, er SRHR-feltet også blitt ledd i en propagandakrig, der president Vladimir Putin forsøker å vinne støtte fra konservative stater ved å slutte seg til deres syn på reproduktiv helse.

– Det er ingen tvil om at med den geopolitiske situasjonen vi har og det narrativet som både Putin og andre bruker, så har det vært tilbakegang innen SRHR-området, sier Kjerkol.

Hun peker likevel på et positivt tegn i debatten torsdag, hvor Sør-Afrika fremførte et innlegg på vegne av 60 land til støtte for seksuelle og reproduktive rettigheter. Sør-Afrika har i FNs generalforsamling latt være å stemme de gangene Russland er blitt fordømt for sin krigføring i Ukraina.

Ett av FNs bærekraftsmål er å oppnå helsedekning for alle verdens borgere innen 2030, noe som ifølge WHO vil kreve investeringer på mellom 200 og 380 milliarder dollar årlig dersom målet skal nås. I erklæringen fra torsdag forplikter verdens ledere seg til å intensivere innsatsen for å nå målet. Men stadig flere av verdens land styres av autoritære regimer som ikke har befolkningens helse øverst på sin dagsorden. Det gjør det ekstra krevende å nå målet om universell helsedekning, innrømmer Kjerkol.

– Men vi har klokkertro på det multilaterale perspektivet, der vi ser på universell helsedekning som et felles gode. Det er også i vår egeninteresse at alle land investerer i det, sier helseministeren.

Les også: Fortgang i universell helsedekning er mulig

Norsk eksport

Under USA-oppholdet møtte Kjerkol også representanter fra amerikansk næringsliv med tanke på å fremme eksport av norske legemidler og medisinsk teknologi til USA.

– En sterk offentlig helsetjeneste som hos oss er avhengig av innovasjon og av løsninger som utvikles i et samarbeid mellom tjenesten, akademia og leverandørindustrien. Det gjør at vår helsetjeneste er forskningsintensiv, noe som gjør den internasjonalt attraktiv, sier Kjerkol. 

Oppgavene hennes under FN-toppmøtet strakk seg altså fra globalt utviklingsarbeid til fremme av norsk næringsliv, noe som speiler at helse griper inn i alt annet menneskeheten holder på med.

– Når vi rammes av en pandemi, når det nå er krig i Europa eller økonomien er i ulage, ser vi at helsesektoren er sentral, sier Kjerkol. 

Hun skal i høst legge frem en stortingsmelding om helseberedskap, der internasjonal beredskap og samarbeid også er et tema. Krigen i Ukraina er en viktig test for slik beredskap, og Norge deltar i en felles europeisk ordning for medisinsk evakuering fra Ukraina. Hver uke frakter et norsk-finansiert SAS-fly krigsskadde fra Ukraina til sykehus rundt i Europa. Nærmere 300 av dem er blitt behandlet ved sykehus i Norge.

I sommer overtok Norad ansvaret for å forvalte all den sivile bistanden som går til Ukraina, det vil si 7,5 milliarder kroner årlig. Evakueringen av krigsskadde finansieres også via Norad, men ordningen administreres av andre deler av byråkratiet. Kjerkol påpeker at ukrainerne selv gjør en stor innsats med å rehabilitere dem som har mistet lemmer eller er skadet på andre måter i krigen.

– De har klart å ta inn psykisk helse-komponenten i rehabiliteringen ved å lage et senter for krigsskadde i Kyiv, hvor budskapet er at du har verdi, du skal tilbake til samfunnet og vi har bruk for deg. Det er et veldig imponerende, sier Kjerkol.

Powered by Labrador CMS