– Vi er ikke godt nok forberedt på neste pandemi

– Det vil bli en neste pandemi, sier Seth Berkley, som er øverste sjef for vaksinealliansen Gavi, som har bidratt til å vaksinere nesten halvparten av verdens barn.

Panorama møter både ham og Camilla Stoltenberg, som leder det norske Folkehelseinstituttet, etter en panelsamtale om vaksinasjonsprogrammer i regi av Norad.

– Det vil bli en neste pandemi, fikk vi høre i panelsamtalen. Er vi forberedt på den?

– Nei, vi er ikke godt nok forberedt på den neste pandemien. Vi vet ikke om den vil ligne på den vi har hatt, eller om den vil bli annerledes, svarer Camilla Stoltenberg.

Influensapandemi i vente?

Stoltenberg advarer også om at fremtidige pandemier kan bli verre enn koronapandemien de siste tre årene.

– Den type pandemi som verden har vært mest opptatt av og har vært best forberedt på før covid-19, er en influensapandemi med en ny variant av influensavirus. Det som kjennetegner influensaepidemier, er at de kan ramme barn og unge voksne hardt, og mye hardere enn det koronapandemien har gjort.

For mens covid-19 har vært en lite farlig sykdom for de fleste barn og unge, kan influensa være det.

– Med en slik influensapandemi vil situasjonen kunne bli langt mer dramatisk enn det vi nå har opplevd, sier Stoltenberg.

– Teoretisk tenkelig at man kunne forhindret pandemien

– Etter min mening, er ikke verden vesentlig bedre forberedt enn før – bortsett fra på ett viktig område, nemlig vaksineutvikling og produksjon. Men heller ikke her kan vi være sikre på at det går like greit i neste pandemi, sier Stoltenberg.

Hun mener at den største utfordringen uansett vil være å hindre sykdomsutbrudd, og videre hindre at et utbrudd utvikler seg til å bli en verdensomspennende pandemi.

– Internasjonalt samarbeid og overvåkingssystemer finnes i dag. De er viktige og må utvikles videre. Men så langt ser det ikke ut til at vesentlig bedre overvåkningssystemer med full åpenhet er på plass, der man samarbeider om å følge med på og analysere virus som kan tenkes å smitte fra dyr til mennesker og så videre fra menneske til menneske.

Stoltenberg mener selv det at det er teoretisk mulig at man kunne ha forhindret at de første tilfellene av korona i Kina ble en pandemi, samtidig som hun påpeker at få eller ingen tror at man kunne ha forhindret utbruddet, siden covid-19 ofte smitter før man får symptomer eller symptomfritt.

– Fasen fra de første tilfellene i Kina oppsto til viruset hadde spredd seg så mye at det var dømt til å bli en pandemi bør imidlertid analyseres – for å finne ut hvordan overvåkningen, datagrunnlaget, analysene og samarbeid mellom land bør forbedres, sier hun.

«Vaksineapartheid»

Kort tid etter covid-19 ble erklært en verdensomspennende pandemi 11. mars 2020, ble vaksinesamarbeidet Covax opprettet under Gavi, Verdens helseorganisasjon og vaksinekollisjonen CEPI sin ledelse med støtte fra Unicef og giverland som Norge. Formålet var å sikre at alle land skulle få tilgang til koronavaksiner.

Siden samarbeidet ble opprettet har over 1,8 milliarder vaksinedoser blitt gitt til 146 land. Samtidig har Covax fått kritikk for å ikke gjøre nok for å sikre rettferdig vaksinefordeling og avskaffe det afrikanske ledere har omtalt som et «vaksineapartheid».

– Fordelingen av vaksiner var ikke rettferdig. Men de rike landenes vilje til å ta den økonomiske risikoen det var å utvikle mange koronavaksine-kandidater, kom etter hvert også mellominntekts- og lavinntektsland til gode, sier Gavi-sjef Seth Berkley om denne kritikken.

Berkley legger til at resultatene fra denne pandemien også har vært langt bedre enn resultatene fra forrige pandemi, svineinfluensaen, som rammet mellom 2009–2010. Da var det for lite vaksiner, og mange land som ikke fikk vaksiner, forteller han.

Med det sagt, har vi lyktes med mye. Men man må ha ærlige samtaler om det som ikke har fungert, og se om det skyldes Covax eller ikke, og ta lærdom av det, fortsetter han.

– Kan du komme med noen konkrete eksempler på hva som ikke har fungert i Covax-samarbeidet?

– Ja, Covax sin «humanitære buffer» var en avtale vi fikk i stand i begynnelsen av pandemien om at vi skulle gi vaksiner til de humanitært mest utsatte og til konfliktfylte områder. Men det viste seg at mange produsenter ikke ville komme med skadeserstatninger og gi ansvarsfritak til de utsatte landene.

Berkely mener at det er svært liten sjanse for at disse landene går til rettsak. Men om de skulle gå til rettsak, ville det bli et problem hvem som skulle siktes – og dette problemet med hvem som står ansvarlig må fikses. Et annet problem, ifølge vaksinesjefen, har vært for dårlige systemer for å sende vaksiner på tvers av internasjonale grenser.

– Dette er noen av de konkrete lærdommene fra denne pandemien. Vi må nå finne løsninger som vi kan iverksette før neste pandemi, som helt garantert vil komme.

Styrket regionalt og internasjonalt samarbeid er en nøkkel til å kunne håndtere fremtidige pandemier og helsekriser bedre og mer rettferdig enn i denne pandemien, mener Berkley.

Nytt ebola-lignende virus

Forrige uke kunne vi lese at et nytt ebola-lignende virus, Marburg-viruset, er påvist i Ekvatorial-Guinea og Tanzania. Selv om dødstallene fremdeles er lave, og det ikke er noe som per nå skulle tilsi at utbruddet vil utvikle seg til å bli en epidemi eller på sikt en pandemi, vekker utbruddet oppsikt fordi virusets dødelighet er svært høy og det er oppdaget i to land, på hver sin kant av det afrikanske kontinentet.

– Marburg-virussykdom har opp mot 88 prosent dødelighet, ifølge Verdens helseorganisasjon, og det finnes ikke vaksiner mot det. Hva gjør Gavi nå?

– Vi er ikke en forsknings- og utviklingsorganisasjon, og det er andre organisasjoner som jobber på disse områdene. Jobben til Gavi blir å si om vi har en vaksine som virker mot dette, og gjøre vaksinen tilgjengelig. Men for å komme dit, må vi sørge for at vi har vaksiner som faktisk kan testes, sier Berkley.

Han legger til at etter et sykdomsutbrudd har kommet ut av kontroll og blitt en epidemi, og man beviser at en vaksine fungerer, så begynner arbeidet med å sikre nok doser for testing og for å gjøre legemiddelet tilgjengelig før markedsføringstillatelse for utsatte grupper, før man får det ferdige produktet med patent.

– Det var det vi gjorde med Ebola Zaire (viruset som utløste ebola-epidemien i Vest-Afrika 2014–2016 red.) Da hadde vi rundt 300 000 doser som ennå ikke var blitt godkjente, og som vi kunne bruke til å kontrollere utbruddene, sier vaksinesjefen.

Ikke bortkastet å potensielt måtte kaste vaksiner, mener vaksinesjefen

– Med Ebola Zaire endte vi opp med å få i stand en forhåndskjøpsavtale. Og nå har vi et globalt lager som er tilgjengelig for Ebola Sudan, som er et annet virus. Man hadde likevel ikke vaksiner som kunne bli testet umiddelbart. Om du putter vaksinen på glass, har den nemlig holdbarhet på rundt to år. Etter det kan du ikke bruke den, og du må lage vaksinen på nytt. Det koster noen millioner amerikanske dollar, sier Berkley.

– Er investeringer da verdt det?

– For enkeltland vil nok ikke det å kaste bort et par millioner amerikanske dollar med få års mellomrom, være en god investering. Men for verden, som akkurat har opplevd en tolv trillioner dollars pandemi, er det åpenbart en god investering, sier Gavi-sjefen.

Han legger til at Gavi gjør det de kan for å ha klare vaksiner og doseringsglass før epidemier oppstår.

– Men for å kunne gjøre det, må det være en felles forståelse for at vi ikke vet når de vil oppstå, og for at vi vil kunne måtte kaste vaksiner som en del av prosessen.

Les også: Uganda har klart det igjen: Ebolautbruddet erklært over

25 millioner barn får ikke grunnleggende vaksiner

Selv om Gavi har lyktes med å vaksinere hundretusener av barn siden vaksinealliansen ble opprettet, er det 25 millioner barn som ikke engang får grunnleggende vaksiner. 69 prosent av disse barna er barn i land som Gavi støtter, ifølge vaksinealliansens egne nettsider.

– Mener du at dere har lyktes når det er dagens situasjon?

– Med et slikt spørsmål må man samtidig rapportere om situasjonen i landene med lav vaksinasjonsgrad. Har de gode utdanningssystemer, lønninger, rettigheter for kvinner, eller den samme graden av utvikling? Svaret er selvsagt nei. Men verdens fattigste land gjør det bedre når det gjelder å sikre immunitet, enn på en rekke andre områder.

Berkley legger til at man konstant jobber for å sikre at flere får tilgang til vaksiner, men at det også er viktig å belyse at det er gjort enorme fremskritt når det gjelder å få opp vaksinasjonsgraden i verden de siste tiårene.