Meninger:
Fortgang i universell helsedekning er mulig
Klimaendringer, konflikt og covid-19 utgjør et trippelt sjokk som gjør at stadig flere står uten helsetilbud i kriserammede land. Det er også vårt problem.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Seniorrådgiver i Røde Kors
For dyrt, for farlig, for dårlig og for lite helsepersonell, medisiner og vaksiner. Dette er kort oppsummert grunnene til at to milliarder mennesker, en fjerdedel av jordens befolkning, ikke får den helsehjelpen de skal.
Bærekraftsmålet om universell helsedekning må gjelde overalt, også der det er vanskelig å få det til. Det gjelder ganske mange steder og det gjelder veldig mange mennesker.
Det er nettopp det FN-toppmøtet i New York i dag handler om. Hvordan skal vi nå målene om universell helsedekning innen 2030? Dette var målet som ble satt under forrige møte for fire år siden.
Delegatene til toppmøtet har med seg dystre rapporter om utviklingen. Vi vet godt hva som har skjedd siden 2019.
Overlappende kriser
Klimaendringer utgjør nå den største helsetrusselen i verden. Flom, orkaner, strømbrudd og hetebølger setter helsesystemer ut av spill, ødelegger avlinger og øker spredning av vektor- og vannbårne sykdommer.
Full helsetilgang til alle er ikke en utgift, men en investering.
De over 100 væpnede konfliktene i verden i dag rammer stort sett de samme menneskene som er mest utsatt for klimaendringene. I områder med konflikt er det farlig både å oppsøke og gi helsehjelp.
Utrolig nok er fortsatt vaksinefordelingen alarmerende skjev, snart fire år etter utbruddet av covid-19: I fjor ble kun 2,3 prosent av totalt 13 milliarder vaksiner satt i 29 land der FN har humanitære operasjoner.
Parallelt gjør inflasjon og prisstigning at de som så vidt hadde råd til helsehjelp før, i hvert fall ikke har det i dag.
Det som står i veien
Litteraturen om global helse er omfattende. Men komplekse, nasjonale tall og indikatorer som skal tegne kartet og vise vei, har store huller. Store ulikheter innad i land er ett problem. Detaljert kunnskap om konkrete hindre folk møter på i hverdagen, et annet.
Samtidig slår Verdens helseorganisasjon fast at en godt utbygd primærhelsetjeneste alene vil kunne dekke 90 prosent av grunnleggende helsebehov.
Og her ligger noe av løsningen: Ressursene må finne hverandre i en bred folkehelsetilnærming med allianser på tvers av sektorer. Og det må være kort vei, både i avstand og mulighet, til helsehjelp. Det kan se ut som det er bredere enighet om dette i dag enn for fire år siden, derfor er det håp.
Mer arbeid må gjøres for å konkretisere hva som er hindrene i ulike kontekster. Denne kunnskapen må inn i nasjonale og globale kartlegginger.
I en fersk rapport har vi spurt Røde Kors- og Røde Halvmåne-arbeidere i Afghanistan, Burkina Faso, Honduras, Jemen og Somalia om hvilke barrierer de ser i sitt daglige arbeid. Ett eksempel er angrep på helsetjenester. Ofte underrapportert enten fordi det ikke er mulig eller fordi myndigheter ikke vil oppgi tallene. Ett annet eksempel er kjønnsbasert vold der overlevende blir utelatt fra hjelp. Listen over hindre er lang og i sum handler det om svært mange og ulike grupper mennesker. Rapportens anbefalinger for å møte disse utfordringene, og komme nærmere målsettingen om universell helsedekning, kan oppsummeres slik:
Først og fremst må vi investere i primærhelsetjeneste. Videre må helsesystemer i bred forstand tåle ekstremvær. Fra pandemien har vi dessuten to viktige lærdommer: At det er mye man kan gjøre uten å være utdannet helsearbeider, slik som opplysningsarbeid, omsorg, tilrettelegging, transport og kursing av frivillige.
Den andre lærdommen var at «din helse er min helse». Uhelse i ett land rammer folk i andre land langt unna. Da omikron kom i omløp for snart to år siden, var det nærliggende å tenke at det hadde vært lurt om ikke flere hadde fått covid-19-vaksinen raskere. Det at to milliarder mennesker ikke har råd til eller havner i fattigdom på grunn av helseutgifter, er ikke bare deres problem. Det er også vårt.
Treg start ingen hindring
Akselerasjon er mulig. Vi har sett det på andre områder som investeringer i fornybar energi. Når mange går sammen og insentivene treffer, skyter ting fart.
Arbeidet for å oppnå universell helsedekning kan komme viktige skritt videre under forhandlingene i New York. De politiske løftene gitt gjennom bærekraftsmålene og under toppmøtet må nå omgjøres til konkrete prioriteringer og faktisk handling. Full helsetilgang til alle er ikke en utgift, men en investering.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.