– En pris afrikanere ikke lenger er villig til å betale

Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj entret tirsdag for første gang talerstolen i FNs generalforsamling, hvor han forsøkte å overbevise tilhørerne om at Russlands krigføring ikke bare rammer Ukraina, men hele verden: 

«Russland bruker matvarepriser som våpen. Det har konsekvenser fra Afrikas vestkyst til Sørøst-Asia», sa Zelenskyj. Men påfallende mange seter sto tomme under talen hans, og budskapet unnslapp nok en del av dem det var rettet mot.

Litt senere på dagen deltok Zelenskyj, som vanlig kledd i mørkegrønne militærklær, også på det viktigste under-toppmøtet i denne toppmøteuken, der det ble gjort opp status for FNs 17 bærekraftsmål. Dette møtet pågikk mandag og tirsdag og var ment å sette ny fart i arbeidet med å nå målene, deriblant å utrydde all fattigdom og sult, og å sikre gode helsetjenester, utdannelse og rent vann til hele verdens befolkning innen 2030. Da skal også verden ha gått i retning av mer likestilling og bedre naturvern både på land og til havs. Målene ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2015 og ligger veldig langt etter skjema. 

Kun 15 prosent av de 17 målene og 169 delmålene er innen rekkevidde for å bli nådd, 48 prosent er ikke i rute til å bli oppfylt, og for 37 prosent av målene har fremgangen stoppet opp eller blitt reversert. 

Målene var ambisiøse allerede i 2015, og på grunn av pandemi, krig i Ukraina og stadig hyppigere klimakatastrofer er de blitt enda vanskeligere å nå.

Likevel vedtok FNs medlemsland en ti sider lang erklæring under møtet om bærekraftsmålene der det heter at fra nå til 2030 er «vi», det vil si FNs 193 medlemsland, «fast bestemt på å gjøre slutt på fattigdom og sult over alt» og videre å bekjempe ulikhet i og mellom land, arbeide for «fredelige, rettferdige og inkluderende samfunn» og å fremme menneskerettigheter, likestilling, kvinners rettigheter og vern om naturressurser.

Kritikk fra sør

En rekke rike land, anført av USAs president Joe Biden, sa i FN tirsdag at de vil bidra mer for å oppnå en mer rettferdig verden, men det dempet ikke den stadig sterkere kritikken fra andre deler av verden.

«På et tidspunkt hvor all menneskelig innsats skulle vært rettet mot å gjennomføre Agenda 2030, er vår oppmerksomhet og energi nok en gang blitt avsporet av krigens svøpe», sa Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa da han talte til generalforsamlingen. 

Han tok til orde for at rike land nå trapper kraftig opp finansieringen av arbeidet for å nå bærekraftsmålene, deriblant målet om å redusere klimautslippene. Han viste til at rike land ble rike ved hjelp av slavehandel og kolonialisering, og at Afrika nå blir hardest rammet av klimaendringer kontinentet ikke har forårsaket.

«Nok en gang må folk på vårt kontinent ta kostnaden av industrialisering og utvikling i verdens rike land. Det er en pris afrikanere ikke lenger er villig til å betale», sa Ramaphosa.

Cubas president Miguel Díaz-Canel leder G77-landene, en gruppe som nå består av 134 utviklingsland, og han sa i sitt innlegg i generalforsamlingen at «mens de rike landene ikke greier å bruke 0,7 prosent av sin bruttonasjonalinntekt til utviklingshjelp, må land i sør bruke 14 prosent av sine inntekter for å betale utenlandsgjeld». 

Ramaphosa og Díaz-Canel er typiske representanter for en utbredt oppfatning blant flertallet av FNs medlemsland: De rike gjør for lite for å nå bærekraftsmålene.

Statsminister Jonas Gahr Støre holdt Norges innlegg om bærekraftsmålene i FN tirsdag, der han på sine tre tilmålte minutter tok til orde for reform av det internasjonale finansieringssystemet, og å motarbeide fravær av tillit mellom nord og sør, og mellom myndigheter og borgerne. I et kort intervju mellom slagene bekreftet Støre at krigen i Ukraina hemmer arbeidet med å nå bærekraftsmålene.

– Krig er den største trusselen mot alt utviklingsarbeid, enten det er klima, natur, miljø, menneskerettigheter eller fred. Krig er ødeleggende og uforutsigbart, og tapper det internasjonale systemet på alle kanter, sier Støre.

FNs generalsekretær António Guterres har lagt frem en plan for å nå bærekraftsmålene, som innebærer 500 milliarder dollar mer hvert år til tiltak for å nå dem. Det er en ambisjon som neppe blir oppfylt. Gitt hva som må til, og gitt den manglende fremgangen for å nå målene, er det da noe poeng i å ha dem?

– Spørsmålet er om vi hadde kommet nærmere noen løsning for land som kjemper for å komme seg ut av fattigdom, uten slike mål. Jeg tror svaret på det er nei, sier Støre.

 Han mener at målene setter dagsorden internasjonalt og at de hjelper ulike land med å snakke samme språk.

– Måloppnåelsen, sånn den ser ut nå, er for lav, men den er bedre enn null. Så får vi tilbakeskritt på grunn av klima og krig, da får vi en påminnelse om hvorfor krig og klimaendringene er ødeleggende, sier Støre, som berømmer Guterres for å advare mot oppsplitting og mindre slagkraft i FN i møte med de globale truslene.

– Norge støtter en generalsekretær som er modig og sier fra. Kostnadene ved det kan være høye, men det er veldig viktig at han gjør det, sier Støre.

Sivilsamfunnets rolle

Det multilaterale samarbeidet i FN står ved et vippepunkt, ifølge Mandeep Tiwana i Civicus, en organisasjon med et nettverk av over 10 000 organisasjoner i 175 land. Civicus har hovedkontor i Sør-Afrika, og Tiwana er deres faste representant overfor FN, med kontor i New York. Han er som Guterres bekymret over at viktige beslutninger om verdens utvikling nå tas utenfor FN-systemet, i fora som G20 og Brics, noe som svekker FNs slagkraft. Han støtter også Guterres’ årlige 500 milliarder dollar-plan, men han advarer mot en slik finansiering uten å ta hensyn til demokratiske verdier og sivilsamfunnets rolle.

– Ja, veldig mye penger blir nå brukt på krig, men det er også mye penger som forsvinner i korrupsjon og til å gjøre de rike enda rikere, påpeker Tiwana. Studier Civicus har gjennomført viser at 85 prosent av verdens befolkning bor i land hvor grunnleggende sivile rettigheter, som fredelig organisering og ytringsfrihet, er begrenset. Mange steder blir organisasjoner som skal ivareta siviles rettigheter, nektet å motta legitim bistand.

– Dessverre er det dårlige tider for borgernes deltagelse og et aktivt sivilsamfunn. Vi mener det er grunnen til at bærekraftsmålene er så langt unna å bli oppfylt. De kan ikke nås uten at man bryr seg om demokratiske verdier, sier Tiwana.

Han mener at debatten om bærekraftsmålene i for stor grad dreier seg om noen få mål, fattigdom og helsetjenester, og minner om at de også omhandler fred, rettferdighet og sterke institusjoner. Selv om det er riktig med mer penger for å nå målene, advarer han mot at pengene kan bli brukt til å styrke undertrykkende statsapparater.

– Mange av regjeringene som representerer sine land her i FN, er ikke legitime. De er i noen tilfeller diktaturer, i andre tilfeller basert på en autoritær populisme. Pengebruken må ta hensyn til behovet for et robust sivilsamfunn, vern om mediene og muligheten for å ettergå pengebruken, sier Tiwana.

Marsjordre

Guterres avrundet toppmøtet om bærekraftsmålene i The Trusteeship Council Chamber i FN tirsdag kveld, New York-tid. The Trusteeship Council ble opprettet som en del av FN i 1945, og hadde av-kolonialisering som hovedoppgave. Rådet ble oppløst i 1994, og møtesalen, som er designet av den danske arkitekten Finn Juhl, brukes nå mest under toppmøter som denne uken. Guterres sendte FNs medlemsland ut derfra med en «utviklings-gjøreliste» med seks punkter for å omsette løfter i konkret handling.

Guterres varslet at han vil utnevne en gruppe av ledere som skal utvikle konkrete tiltak for å nå den årlige summen på 500 milliarder dollar. Videre vil han innkalle til et statusmøte sommeren 2024 for på nytt å ta temperaturen på bærekraftmålenes tilstand. I første rekke venter COP28 – klimatoppmøtet som skal avvikles i Qatar i desember.

«Vi må gjøre slutt på den meningsløse krigen mot naturen og bevege oss fra ord til handling dette året», sa Guterres, som oppfordret til å investere i utvikling i en «skala vi aldri har sett før».