FNs migrasjonssjef: – Det er for mye fokus på kontroll

Pope møter Panorama i lobbyen på Grand hotell under Oslo-besøket sitt i mars. Hun surrer på seg et burgunderrødt skjerf før hun beveger seg ut til fotografen som står klar i den grå morgenkulda utenfor Stortinget. Der skal hun litt senere på dagen møte forsvars- og utenrikskomiteen. Det rekker hun mellom møter med Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Amerikanske Amy E. Pope tok over stillingen som generaldirektør i IOM i oktober i fjor, og er den første kvinnen som har denne jobben i organisasjonens 73-årige historie. 

I løpet av disse månedene har Pope presentert IOMs nye strategiske plan, sendt ut en finansieringsappell på over 7 milliarder dollar og er nå innom Oslo på sitt 26. besøk hos et medlemsland siden hun startet.

– Dramatiske og fastlåste flyktning- og migrantkriser står i kø når man ser seg rundt i verden. Hvorfor ønsket du deg denne jobben?

– Jeg ser migranter som verdens mest sårbare gruppe. De har lav anerkjennelse og ofte ikke engang stemmerett i de landene der de bor og jobber. Og vi ser hvordan politiske kampanjer nå spiller på anti-migrant og anti-migrasjonsholdninger. For meg er det viktig å være en stemme og en forkjemper for sårbare migranter. Verden trenger migrasjon, ja verdens sivilisasjoner er faktisk bygget på migrasjon, svarer Pope.

– Dessuten bringer jeg med meg masse energi inn i arbeidet, påpeker hun og lener seg framover i en av hotell-bibliotekets ærverdige, men tilbakelente lenestoler.

Avgjørende tider 

Amy Pope forteller at hun som ung flyttet inn i et nabolag der hun møtte overlevende etter Holocaust. Disse tidlige inntrykkene som besøkene hos en nabo som hadde overlevd Auschwitz, ble avgjørende. 

– Jeg har jobbet med migrasjon i hele karrieren min. Som menneskerettighetsforkjemper, arbeidet jeg med å rettsforfølge hatkriminalitet og menneskehandel. Jeg oppdaget hvor sårbare migranter er. 

Før hun tok over som IOM-sjef, jobbet Pope som rådgiver for både USAs president Joe Biden og tidligere president Barack Obama.

Det anslås at det er rundt 281 millioner internasjonale migranter i verden, tilsvarende 3,6 prosent av verdens befolkning. Cirka 35 millioner av disse er flyktninger. Rundt 80 millioner internt fordrevne kommer i tillegg, ifølge IOM.

Demografisk utvikling, økonomiske utfordringer og ikke minst klimaendringene krever en ny og bredere tilnærming til migrasjon, ifølge Pope og IOMs nye strategiske plan. 

– Vi står ved et avgjørende og veldig spennende øyeblikk når det gjelder tilnærmingen til migrasjonsspørsmål globalt, slår Pope fast.

– Hva er de største utfordringene?

– Det er to. Vi ser så mye anti–migrasjons-retorikk som ikke henger sammen med virkeligheten. Denne retorikken kommer fra land som egentlig tjener på migrasjon og som trenger migranter for å sikre økonomisk utvikling. Den andre utfordringen er at det systemet vi nå har for migrasjon på en ordnet og lovlig måte – vel, det eksisterer bare ikke, sier hun og trekker pusten. 

– På toppen av dette kommer konsekvenser av klimaendringene. Det siste året er flere fordrevet på grunn av klimaendringer enn på grunn av konflikt. Og antallet vil bare fortsette å øke. De som tvinges til å bryte opp på grunn av klimaendringer anerkjennes ikke engang som flyktninger. De faller gjennom i systemet og tvinges til å finne irregulære veier. Hvis vi vil ha slutt på irregulær migrasjon må vi kople mennesker og muligheter på en bedre måte.

Høyere gjerder

– Du snakker om lovlige migrasjonsruter samtidig som land i økende grad stenger grenser med stadig høyere gjerder. Finnes det egentlig lovlige ruter?

– Det finnes lovlige ruter, men de er ikke mange nok. Dette er også en årsak til at antallet asylsøkere øker. Søker man asyl finnes det i det minste en mulighet for å komme inn i et system. Men for mange ville det vært mye bedre å få en studieplass, en jobbmulighet – om så midlertidig eller sesongbasert. Mange av migrantene vi snakker med tar en irregulær migrasjonsrute og ender opp i feil ende av asylprosessen.

– Er det realistisk? Se for eksempel på EUs nye «migrasjonspakt», som er framforhandlet og som skal stemmes over. Den legger vekt på grensekontroll, overvåking og åpner ifølge kritikere også for økt grad av internering av barn. 

– Det gode med EUs migrasjonspakt er at den legger til grunn et helhetlig perspektiv, der utviklingspolitikk, såkalte «talent pathways» og analyser av arbeidskraftsbehov bli en del av samtalen. Så kommer også ordninger for grensekontroll og avvisning av migranter, og det er del av den helhetlige løsningen. Problemet er at de fleste myndigheter overfokuserer på spørsmål knyttet til grensene. De setter alle penger og all politisk oppmerksomhet inn på dette feltet.

– Alt annet, som å etablere lovlige migrasjonsveier eller bidra til utvikling som kan svekke drivkraften bak migrasjon, får ingen oppmerksomhet og lite penger. Hvis vi skal håndtere migrasjonsutfordringer kun ved landegrensene blir det ekstremt dyrt, mange menneskeliv går tapt, migranter blir utnyttet og folks tillit til hele systemet vil undergraves.

– Er du bekymret for utviklingen ved grensene, med stadig høyere og kraftigere gjerder?

– Det fenomenet som vi nå ser spille seg ut ved grenser over hele verden, er et direkte resultat av at vi ikke har klart å behandle migrasjon mer helhetlig tidligere. Det at så mange kommer irregulært til landegrensene, gjør at politikere blir fastlåst i en samtale om kontroll av grenser og ikke ser det større bildet. Folk reiser, og det er viktig for økonomisk utvikling at folk reiser, men da må vi ha lovlige ruter.

En driver for utvikling

– Rådet ditt til Norge og andre land er å gi mer utviklingsbistand? 

– Det er selvfølgelig ikke så enkelt. Men du må se på hvor folk kommer fra, på lokalsamfunnet, på hva som driver enkeltpersoner til å ta beslutningen om å reise. Vi ser at det ofte kommer mange migranter fra ett og samme lokalsamfunn, informasjon som går fra munn til munn er veldig effektivt.

– IOM jobber også med retur av migranter og asylsøkere som ikke får opphold. Hva mener du om å kople bistand med avtaler om hjemsending av flyktninger?

– Det tror jeg er politikk som virker mot sin hensikt. Kreftene som får folk til å reise er de samme som fører til fattigdom og manglende økonomisk utvikling. Så å si at dere ikke får bistand med mindre dere aksepterer å ta tilbake migranter, vil bare forverre situasjonen og føre til at flere føler seg tvunget til migrasjon.

La folk jobbe

Pope mener arbeidsmarkeder, lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt, er en nøkkelfaktor. Mange ufaglærte eller delvis faglærte mangler jobbmuligheter og det må etableres systemer der folk kan finne fram til og utføre de jobbene som faktisk trengs. 

I fjor var det 30 land som hadde betydelig underskudd på arbeidskraft, og det resulterte i tapt fortjeneste på 1,3 trillioner dollar, ifølge Pope.

– Du argumenterer for mer korttids arbeidsmigrasjon. I et velregulert arbeidsmarked som det norske, kan man tenke at dette ville undergrave lønns- og arbeidsbetingelser og bli dårlig mottatt fra fagforeningssiden?

– Nettopp på grunn av slike grunner er det så viktig at dette gjøres som del av lovlig, legal migrasjon. Fordi de legale kanalene ikke finnes lander folk i den uformelle økonomien. De får dårlig betalt, de blir utnyttet, er redde og tør ikke melde fra om dårlige arbeidsvilkår eller ulovligheter. Vi ser det verden over. De er dette vi prøver å snu, og vi ønsker at fagforinger skal være engasjert og involvert. Migrasjon er et virkemiddel for utvikling, men bare hvis migrasjonen er rettferdig, organisert og bidrar til økonomien både i landet migrantene kommer fra og der de jobber.

– La oss ikke se på migrasjon som at folk reiser fra sør til nord, bildet er langt større. Den afrikanske union har for eksempel satt frihandel og fri bevegelse av mennesker på sin agenda, understreker Pope.

Roser Norge, men ikke Drammen

Amy Pope er innom Norge på organisasjonsreisen hun har tenkt skal omfatte de fleste av IOMs 175 medlemsland. 

– Norge er en veldig viktig bidragsyter til IOM, ikke minst på grunn av støtte som ikke er bundet til enkelttiltak i spesifikke land eller regioner, sier hun. 

Norge reduserer bidraget til IOM i 2024 i forhold til 2023, men Amy Pope ser ut til å ta det som en utfordring.

– Et ord som stadig brukes oftere er «mulitikrise» («polycrisis»). Krisene vokser i omfang globalt, og myndigheter er bekymret for økonomisk stillstand og slunkne budsjetter. For meg er det viktig å få fram hvorfor det er effektivt å investere i IOM – for å si det på FN-språk: Det gir mer bærekraftige resultater. Ta for eksempel det at flyktninger blir boende i midlertidige leire tiår etter tiår. Barn fødes inn i denne tilværelsen. Land gir nødhjelp om og om igjen. Men vi må spørre hva som skal komme etter nødhjelpen, sier hun.

– Det skapte nylig overskrifter her i landet da en kommune vedtok at de kun ville bosette flyktninger fra Ukraina. Hva mener du om en slik måte å velge på, basert på etnisitet?

– Vel, politikk, spenninger og også fremmedfrykt, spiller seg alltid ut på lokalt nivå. Det gjør det avgjørende å jobbe med lokalsamfunn og lokale myndigheter. 

Pope nøler, men spør: «Hva var bakgrunnen, hvorfor ukrainere? Handler det om kultur eller annet?»

Begrunnelsen var integreringsutfordringer.

– Vi ser jo at det er viktig å involvere lokale myndigheter tidlig. Utfordringene må løses på lokalt nivå. Men vel, for å si det som det er: Dette synes jeg er ubehagelig.

Pope peker samtidig på at man ikke kan ignorere de spenningene som oppstår når det blir press på lokale systemer for helse, skole og sosiale tjenester. 

– Vi må være realistiske og se at folk da reagerer negativt på migrasjon, og det gjelder enten du er i Norge, Colombia eller Chile, sier hun.

– Norge har redusert antallet kvoteflyktninger de siste årene. I 2024 skal vi ta imot 1000. Synes du det er et rimelig tall? 

– Vel, man må tenke at det å ta mot flyktninger uansett er viktig. Det bygger velvilje og forståelse, man bistår naboland i konfliktområder som tar imot svært mange.

– Men synes du 1000 er nok? 

– Det er rundt 35 millioner flyktninger i verden, så ingen land gjør vel nok, svarer Pope diplomatisk, før hun entrer bilen der trillekofferten alt ligger klar for å migrere videre til Finland etter møtene med tre norske departementer og Stortingets forsvars- og utenrikskomité.