– En kronisk underrapportert forbrytelse

I 2023 kunne FN dokumentere 3688 tilfeller av seksuell vold i konfliktområder. Det var en økning på over 50 prosent fra året før, rapporterte Pramila Patten, FNs spesialrepresentant for seksualisert vold i konflikt, til FNs sikkerhetsråd i april. 

De dokumenterte tilfellene er trolig bare toppen av isfjellet.

– Det faktiske omfanget er mye, mye høyere. For hver overlevende som rapporterer om det de ble utsatt for, er det minst 20 som ikke melder fra. Dette er en kronisk underrapportert forbrytelse, sier Patten. 

Hun konstaterer at det er blitt flere væpnede konflikter i verden de siste årene, og det fører med seg flere tilfeller av seksualiserte krigsforbrytelser. Samtidig er FNs mulighet til å avdekke overgrepene blitt redusert.

– Vi har sikkerhetsutfordringer, og mindre kapasitet. Når FN-operasjoner blir avsluttet, som i Mali og Sudan, så svekker det muligheten til å samle inn informasjon. Et annet eksempel er Ukraina, der jeg har måttet utplassere folk for å styrke overvåkingen av menneskerettighetssituasjonen, sier Patten, som er jurist og kommer fra Mauritius.

Patten har vært spesialrepresentant siden 2017, og leder et FN-kontor som ble opprettet i 2009 på grunnlag av en resolusjon vedtatt i FNs sikkerhetsråd. 

I vår har hun fått mye medieoppmerksomhet, etter at hun 4. mars la frem en rapport om voldshandlingene som ble begått under Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober og i perioden etterpå. 

Det var «rimelig grunn til å tro» at seksualisert vold, deriblant voldtekter og gjengvoldtekter var blitt begått, het det i rapporten. Videre sto det at «det er klar og overbevisende informasjon» om at gislene som holdes i Gaza er blitt utsatt for voldtekter og seksualisert tortur.

Kritikk fra Israel

I månedene før rapporten kom, hadde Israel anklaget FN for ikke å bry seg om voldtektene som ble begått av Hamas.

– Kritikken mot FN var helt ubegrunnet, mener Patten, som viser til at hun vanligvis, når konflikter oppstår eller flammer opp, raskt går ut offentlig for å kaste lys over risikoen for seksualisert vold. 

Det gjorde hun for eksempel fire dager etter Russlands fullskalainvasjon i Ukraina i februar 2022, da hun i en pressemelding advarte mot voldshandlinger som spesielt rammer kvinner og jenter.

– Jeg kunne ikke gjøre det samme om det som skjedde i Israel, av hensyn til gislene. Det kunne ha utsatt dem for større risiko. Men jeg kontaktet tidlig myndighetene i Israel og møtte pårørende av gisler, sier Patten. 

Hun takket så ja til Israels invitasjon til å granske hendelsene nærmere, og sammen med sine eksperter tilbrakte hun 17 dager i Israel i januar og februar. De gjennomgikk 50 timer video-opptak og 5000 fotografier. Hun møtte gisler som var blitt løslatt, men ingen av ofrene for voldtekt.

– Det er en håndfull overlevende ofre fra 7. oktober-angrepet, men de var for traumatiserte til å snakke med meg, og jeg insisterte ikke. Jeg ønsket ikke å påføre dem enda mer skade, sier Patten.

Da rapporten ble diskutert i FNs sikkerhetsråd en uke etter at den ble offentliggjort, anbefalte Patten at partene inngår en våpenhvile for å få gislene utlevert. 

Hun oppfordret videre Israel til å tillate at FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og en uavhengig granskningskommisjon som er etablert av FNs menneskerettighetsråd, får adgang til å jobbe i Israel og de okkuperte palestinske områdene. Det har Israel ennå ikke tillatt.

– En større etterforskning kan kaste mer lys over det som skjedde, sier Patten.

Paradigmeskifte

Norge gir i år syv millioner kroner til Pattens kontor og hennes arbeid, og er en av FNs viktige støttespillere i kampen mot seksualisert vold. 

I Oslo deltok Patten på et seminar i regi av Institutt for fredsforskning (Prio) og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, som markerte at det i år er 30 år siden folkemordet i Rwanda. 

Opptil 250 000 kvinner ble voldtatt mens folkemordet pågikk. Samtidig var det borgerkrig på Balkan, der voldtekt også var et mye brukt våpen. Ofrene for denne typen krigshandlinger fikk den gangen liten oppmerksomhet.

– Det har skjedd et stort paradigmeskifte siden Rwanda og Balkan-krigene, sier Patten, og viser spesielt til Sikkerhetsrådets resolusjon 1820 fra 2008, som fastslo at «voldtekt og andre former for seksuell vold kan være krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og et ledd i folkemord».

– Kvinners og jenters kropper har alltid vært en del av krigsskuesplassen, og for første gang så Sikkerhetsrådet krig fra deres perspektiv. Det ble slått fast at seksualisert vold ikke er en uunngåelig bieffekt av krig, sier Patten.

Folkemordkonvensjonen fra 1948 ble tatt i bruk for aller første gang i et rettsoppgjør ved Rwanda-tribunalet, da Jean-Paul Akayesu ble dømt i 1998. Han ble funnet skyldig i folkemord, derunder voldtekt, og ble dømt til livsvarig fengsel. 

Det var begynnelsen på en endring i det internasjonale strafferettssystemet, der stadig flere krigsforbrytere er blitt dømt for å ha utført seksualisert vold.

– Seksualisert vold er med rette blitt kalt historiens mest stillferdige og minst dømte forbrytelse, men nå ser vi hvor synlig dette temaet er blitt, sier Patten, og gir kontoret hun leder en del av æren for det.

– Vi har gjort mye for å bekjempe stigmaet og oppmuntret ofre til å stå frem, og jeg tror vi nå høster fruktene av dette arbeidet. Flere ofre er villige til å melde fra nå enn for 15 år siden, sier Patten, som også påpeker at det i dag er flere aktører enn for bare få år siden som jobber med seksualisert vold i konflikt.

Selv om omfanget av seksualiserte krigsforbrytelser øker, er det også flere som blir dømt.

Rwanda-domstolen og andre spesialdomstoler ble fra 2002 erstattet av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), hvor flere gjerningsmenn, blant annet fra Den demokratiske republikken Kongo, er dømt for slike forbrytelser.

Ikke-statlige aktører

Krigsforbrytelser i Ukraina, Israel og Gaza får mest oppmerksomhet i vestlige medier, men det høyeste antallet seksuelle forbrytelser i 2023 ble dokumentert av FN i DR Kongo, Etiopia, Haiti og Sudan. Og de verste forbryterne er væpnede ikke-statlige grupper.

Varsler fra Haiti: – Jeg fikk 1000 dollar da han reiste. Det var alt

– Det er en utfordring, for jeg kan i mindre grad påvirke dem. Statlige aktører derimot, som militæret og politiet, er pålagt å ta affære dersom de blir pekt ut som ansvarlige, sier Patten.

Men hun erkjenner at heller ikke statlige aktører er enkle å ha med å gjøre, og trekker frem Myanmar og Sudan som eksempler.

Patten mener Sikkerhetsrådet kan gjøre mer for å slå ned på de ikke-statlige aktørene som i hennes årlige rapport til rådet blir navngitt, anklaget for å stå bak seksualisert vold.

– Flere av de ikke-statlige aktørene har vært oppført som ansvarlige flere år på rad, og jeg ber Sikkerhetsrådet om å øke omkostningene ved slike forbrytelser ved å innføre sanksjoner mot dem, sier Patten.

Hele 23 ikke-statlige grupper i DR Kongo står oppført på listen over dem som begår seksualiserte forbrytelser. Patten er bekymret for at når FNs fredsbevarende operasjon Monusco blir nedlagt i år, blir det vanskeligere å kartlegge omfanget av disse forbrytelsene.

– Først Mali og Sudan, nå er det nedtrekk i DR Kongo, Somalia og Irak. Det er en stor bekymring, sier Patten, som er avhengig av at ulike FN-organer rapporterer overgrep inn til hennes kontor.

Mannlige ofre

Også menn og gutter rammes av seksualisert vold i konflikter.

– Vi trapper opp arbeidet med å se på deres behov. Jeg tror det er et større stigma og enda vanskeligere for mannlige ofre å si fra, sier Patten.

Hun viser til at ukrainske menn er blitt utsatt for seksualisert vold i russisk fangenskap og at fengslede palestinske menn rammes av tilsvarende tortur.

– Seksualisert tortur i fengsler er noe jeg vil ha mer oppmerksomhet om. Det er ikke noe nytt, men det blir for lite belyst, sier Patten. 

Hun samarbeider med ulike deler av FN. Nå jobber hun for eksempel med Verdens helseorganisasjon om å utarbeide tiltak for bedre å ivareta mannlige ofres mentale helse.

– I 60 prosent av verdens land er lovverket mangelfullt når det gjelder seksuell vold mot gutter og menn, noe vi jobber for å endre.

Etter syv år i kamp mot en forbrytelse som blir stadig mer utbredt, henter Pramila Patten styrke i å møte dem jobben hennes handler om – ofrene for voldtekt og andre former for seksualisert vold. 

Hennes neste reise går denne måneden til Tsjad for å møte sudanske flyktninger.

– De overlevende er mitt moralske kompass. Når jeg ser deres motstandsdyktighet, har jeg ingen rett til å klage, sier FNs spesialrepresentant for seksualisert vold.