Ny ydmykelse for Russland i FN

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

Tove Gravdal

Journalist og forfatter

Etter en to dager lang debatt vedtok FNs generalforsamling torsdag kveld resolusjonen som markerer ettårsdagen for invasjonen av Ukraina. 141 land stemte for, syv land stemte mot, 32 land avsto fra å stemme, mens 13 land ikke var til stede eller er midlertidig fratatt stemmerett.

I resolusjonen blir Russland bedt om umiddelbart og uten betingelser å trekke sine militære styrker ut av «Ukrainas territorium innenfor landets internasjonalt anerkjente grenser». Det betyr at flertallet av verdens land ber Russland om å trekke seg ut av Krym-halvøya og hele området i Øst-Ukraina som nå er under russisk kontroll.

Videre beklager FNs generalforsamling de ødeleggende konsekvensene Russlands aggresjon har for sivilbefolkningen og for infrastrukturen i Ukraina. I resolusjonen heter det at det er nødvendig å oppnå en «helhetlig, rettferdig og varig fred i Ukraina i tråd med FN-pakten».

Det var knyttet en viss spenning til om resolusjonen ville få like stor oppslutning som de tre tilsvarende resolusjonene i fjor i generalforsamlingen. Russland har drevet et aktivt diplomati, særlig i Afrika og Midtøsten, for å sanke støtte til sin fremstilling av invasjonen, som blant annet går ut på at den var et resultat av vestlig provokasjon.

I noen tilfeller har Russland muligens lyktes med å få gjennomslag, men flere land har også gått andre veien – fra å avstå fra å stemme til denne gangen å stemme for resolusjonen.

Resultatet ble denne gangen like mange stemmer for som da generalforsamlingen første gang fordømte Russland 2. mars i fjor. Men det var to stemmer færre enn da medlemslandene i oktober vedtok en resolusjon som fordømte Russlands forsøk på å annektere regioner i Øst-Ukraina.

Ukrainas strategi

Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba la frem resolusjonsteksten som første taler etter FNs generalsekretær Antonio Guterres i generalforsamlingen onsdag. Han appellerte til landene som ikke ønsker å ta parti eller velge Ukrainas eller Russlands side.

«Det handler om å velge FN-paktens side», sa Kuleba. I sine innlegg valgte de fleste vestlige landene, i likhet med Kuleba, å vise til FN-paktens artikkel to, som fastslår staters territorielle ukrenkelighet, da de appellerte til å stemme for resolusjonen.

Suverenitetsprinsippet har stor tilslutning, og var ventelig et mer effektivt argument for å stemme ja enn det ville vært å vise til Ukrainas kamp mot invasjonsmakten som et forsvar for demokratiske verdier.

Ukraina skal opprinnelig ha ønsket å ha inn i resolusjonen et krav om å opprette en spesialdomstol for å stille Russland til ansvar for å ha angrepet et naboland. Det ble utelatt for å sikre mest mulig støtte til resolusjonen. Den er ikke folkerettslig bindende, som resolusjoner i FNs sikkerhetsråd, men har likevel stor betydning, ifølge Kuleba.

«Resolusjonen avgjør oppfatningen, den viser hvem som står hvor. Hvis resolusjoner ikke betød noe, ville ikke Russland ha kjempet så hardt mot dem», sa Kuleba til pressen før debatten startet onsdag. En rekke land stilte på utenriksministernivå i generalforsamlingen, noe som også understreket hvilken betydning avstemningen hadde.

BRICS-landene

For Russland kan det tolkes som en seier at store og viktige land som India, Kina og Sør-Afrika nå som tidligere avsto fra å stemme. Sør-Afrikas FN-ambassadør Mathu Joyni fastslo i debatten at «alle staters territorielle integritet er hellig, det gjelder også for Ukraina». Så tilføyde hun at diplomati og dialog er eneste vei til fred, før hun viste til «tilførselen av våpen, som bare forsterker voldshandlingene og øker de menneskelige lidelsene». Hun avsluttet med å appellere «alle parter» til å forplikte seg til fred.

De tre landene utgjør sammen med Brasil og Russland BRICS, en sammenslutning av fremvoksende økonomier som de siste tyve årene har hatt økende innflytelse globalt. Brasil var det eneste BRICS-landet som torsdag stemte for resolusjonen i generalforsamlingen, noe som tyder på at landets nyvalgte president Lula da Silva legger seg nærmere vestlige land enn til Kina og India.

I Latin-Amerika var det stor støtte til resolusjonen. Nicaragua stemte mot den, som ett av syv land, mens 26 av i alt 33 land i regionen stemte for.

Afrika er delt

Også på det afrikanske kontinentet stemte 30 land, altså et flertall av de 54 medlemslandene i FN, for resolusjonen torsdag. Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov har de siste ukene besøkt en rekke land i Afrika for å fremme Russlands sak, men han har åpenbart oppnådd blandede resultater.

Mali, som tidligere kun har avstått fra å stemme, valgte nå å stemme sammen med Russland. Mens nabolandet Mauritania, som for et par uker siden fikk Lavrovs løfter om russisk mat, gjødsel og olje, likevel stemte for resolusjonen.

Et besøk til Angola i januar kan ha hatt effekt – landet stemte for å fordømme Russland i oktober, men avsto fra å stemme denne gangen. Sør-Sudan gikk imidlertid andre veien – fra tidligere å avstå til denne gangen å stemme for resolusjonen. Den sørsudanske ambassadøren begrunnet stemmegivningen med at landet ønsker fred og en forhandlet løsning på Ukraina-konflikten.

Resolusjonen i FNs generalforsamling ved årsdagen har ingen direkte virkning på bakken, og for mange land koster det lite å stemme for den – da slipper de å legge seg ut med pådriverne bak vedtaket, nemlig de vestlige landene.

To resolusjoner i generalforsamlingen i fjor, som hadde direkte konsekvenser, fikk lavere oppslutning enn de fire resolusjonene som uttaler seg om Russlands krigføring. 93 land stemte for å ekskludere Russland som medlem av FNs menneskerettighetsråd i april i fjor, mens 94 stemte for å pålegge russerne å betale krigsskadeerstatning.

Les også: Lavrov på frierferd i Afrika

Begrensede sanksjoner

Da Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj talte til den amerikanske Kongressen i desember, beskrev han krigen som en «kamp om sjelene i verden», og at den må vinnes på vegne av «landene i det globale sør» like mye som for Ukraina. Men Zelenskyj har, tross sin overbevisende fremtoning internasjonalt, ikke samme apparat som russerne til å vinne sjeler i Afrika. Ukraina har for eksempel bare fem ambassader på kontinentet.

Russland har også fordelen av å spille på de historiske forbindelsene mellom Moskva og afrikanske frigjøringsbevegelser, mens Ukraina ikke fullt ut slår gjennom med å vise til at Russland, ved å invadere et uavhengig land, opptrer som tidligere vestlige imperialister i Afrika.

141 stemmer for Ukraina i FN er imponerende, men det er verdt å minne om at kun 33 land har innført sanksjoner mot Russland. Og det er et spørsmål hvor verdensopinionen vil bevege seg dersom krigen blir langvarig.

Det vil bli flere styrkeprøver i FNs generalforsamling, for eksempel er det ventet at Ukraina kan komme til å legge frem et forslag om å opprette en spesialdomstol for å stille invasjonsmakten til ansvar. Da må ukrainerne og deres allierte jobbe hardt for å få det nødvendige stemmetallet.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.