Flyktninghjelpen:
Syv av ti flyktninger fra Ukraina risiker fattigdom i nabolandene
Flertallet av dem som har flyktet fra Ukraina til Polen, Romania og Moldova, oppgir at støtten de mottar, ikke er nok til å dekke deres mest grunnleggende behov, ifølge ny undersøkelse.
Publisert
Krigen i Ukraina har utløst den største flykningsituasjonen i Europa siden andre verdenskrig. Rundt åtte millioner ukrainere har flyktet til andre land.
Klart flest, rundt 2.8 millioner, har flyktet til Russland. Polen har tatt imot rundt 1,5 millioner flyktninger og Tyskland rundt én million.
I en fersk undersøkelse har Flyktninghjelpen sett nærmere på hvordan ukrainske flyktninger har det i Ukrainas naboland Polen, Romania og Moldova. Den nettbaserte undersøkelsen viser at majoriteten av de nærmere 1500 flyktningene som har deltatt i undersøkelsen, sliter økonomisk
– Etter å ha blitt tvunget på flukt og måtte etterlate alt de eier, er flyktninger fra Ukraina nå presset til randen økonomisk. Mange sliter med å få endene til å møtes, sier Carlo Gherardi, Flyktninghjelpens regionaldirektør for Sentral- og Øst-Europa.
Spiser mindre
68 prosent av de i alt 1471 flyktningene som deltok i undersøkelsen, oppgir at de ikke er i stand til å dekke grunnleggende behov som mat, vann og tak over hodet, og at de ikke har råd til klær eller helsetjenester. De som bor på sentere for flyktninger og de uten stabil inntekt, opplever i stor grad økonomisk press.
Rundt 45 prosent svarer at de spiser mindre næringsrik mat eller hopper over måltider for å redusere kostnadene.
Undersøkelsen avdekker også hvordan krigen har splittet familier. 44 prosent av de spurte oppgir at de forlot familiemedlemmer da de flyktet fra Ukraina.
– Det er en stor psykisk belastning. Vi vet ikke hva som venter oss i morgen, forteller en kvinnelig flyktning den norske organisasjonen har snakket med i Polen.
Føler seg trygge
Samtidig som mange oppgir at hverdagen er krevende, er det også positive funn i undersøkelsen. 89 prosent av dem som deltok, oppgir at de føler seg trygge, og mer 90 prosent svarer at de føler seg helt eller delvis akseptert i landet de er kommet til.
«Det er en vennlig holdning fra polakkene, og deres regjering. Faktisk blir ukrainere sidestilt med polske statsborgere med tanke på rettigheter og sosial støtte. Det er veldig hyggelig, jeg føler meg trygg», sier en kvinnelig flyktning i Polen.
Majoriteten oppgir at kontanter er den formen for hjelp de helst ønsker. Deretter kommer arbeid og bolig.
– Myndigheter og lokalsamfunn i nabolandene har vært ekstremt sjenerøse mot flyktninger fra Ukraina det siste året, men denne støtten og humanitær bistand er ikke bærekraftig i lengden, sier Gherardi i Flyktninghjelpen.
