Meninger:
Idrettens grønnvasking når nye høyder
Idrettens klimaansvar neglisjeres, og norske og globale idretts-organisasjoner forsømmer sitt ansvar. Med milliarder av organiserte og uorganiserte aktører utgjør bevegelsen et unikt redskap for endring. Ikke minst overfor grønnvaskerne IOC og FIFA.
Tidligere utviklingsarbeider, diplomat (Norad og UD) og styreleder for Asker Fotball
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Kriteriet som Den internasjonale olympiske komité (IOC) og Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) i økende grad har lagt til grunn ved valg av arrangørbyer og -land, er bærekraftig utvikling.
Med utgangspunkt i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål har særlig de økologiske perspektivene framstått som viktige det siste tiåret, på bekostning av de sosiale perspektivene.
Hovedmålene er blitt klimanøytralitet og nullutslipp. Den globale diskursen har i den sammenheng satt søkelys på luftfart og bygging av idrettsanlegg med tilhørende fysisk infrastruktur, inkludert byutviklingsdimensjonen.
Men, FIFA og IOCs beslutninger samsvarer i begrenset grad med utfordringene. «Grønnvaskingen» i global idrett er i ferd med å nå nye høyder.
Norsk fotball har på forbilledlig vis satt søkelys på Qatars og andre totalitære staters menneskerettighetsbrudd. Mindre oppmerksomhet har norsk fotball og idrett viet til den globale klima- og miljøkrisen.
Fotball-VM i Qatar
Under Fotball-VM i Qatar i fjor framsto global luftfart som den største enkeltkilden for utslipp. Det dreide seg om mer enn 1,7 millioner tonn CO2, ifølge Bloomberg.
I motsetning til den utsatte sommer-olympiaden i Tokyo i 2021 ble ikke Qatar «reddet» av koronaviruset. Pandemien begrenset antallet reiser og besøkende og førte til 80 prosent reduksjon i antatte utslipp i Tokyo.
Qatar hadde som Tokyo begrenset utstrekning mellom arenaene. I ørkenstaten sto også en ny flåte med 800 elektriske busser og hurtighets-tog klare til å transportere publikum. Vinningen gikk likevel opp i spinningen fordi 168 internasjonale flyvninger hver dag – særlig fra nabostatene – «ramlet ned» fra himmelen. Ifølge karbonforvalterne «Greenly» i Bloomberg bidro disse alene med mer enn 80.000 tonn CO2-utslipp.
I framtida kan direkte CO2-fangst fra lufta lagret under jorda bidra til reduksjon av utslipp. Det kan også nye typer flybrennstoff og solenergidrevne luftfartøy.
Pågående forskning og utprøvning gir håp, men det er langt dit. Det blir uansett nødvendig å redusere både kort- og langdistanse flygninger.
Idrett er verdens største permanente og kontinuerlige masse-mønstring. Her kan en demokratisk norsk idretts-bevegelse vise vei.
EURO 2024 – miljøet en vinner?
Håp gir også sommerens Euro-mesterskap i fotball i Tyskland. I forkant lovet Det europeiske fotballforbundet (UEFA) at det skulle bli det mest bærekraftige av alle mesterskap.
Miljøet skulle bli den virkelige vinneren. UEFA lovet å bruke fornybar energi på arenaene, redusere avfall og subsidiere togreiser for publikum. Lagene ble anmodet til å reise med tog og buss dersom turen varte mindre enn tre timer. Folk med inngangsbillett ble gitt gratis transport.
Tiltakene ga resultater. Ved avslutningen av turneringen slo UEFA fast at det var 75 prosent reduksjon i antallet flyreiser blant lagene i gruppespillene sammenlignet med i 2016.
«Tetthet» mellom arrangørbyene og konsentrasjon om ett arrangørland var viktig forutsetning. 100 prosent gjenbruk av anlegg var en annen årsak til Tysklands suksess. Bygging, drift og vedlikehold av kamparenaer innebærer enorme utslipp.
En viktig forutsetning for reduserte utslipp i framtida blir derfor begrenset nybygging og gjenbruk.
IOC mest klimavennlig
I «klimakonkurransen» leder foreløpig IOC over FIFA.
OL i Paris satset med få unntak på gjenbruk av anlegg. Målet ble å halvere utslippene i forhold til tidligere leker i Rio (2016) og London (2012): 1,5 millioner tonn mot 3,5 millioner.
Gjenbruk med oppgradering av eksisterende infrastruktur er også ledemotivet for OL i Los Angeles (USA) i 2028 og Brisbane (Australia) i 2032.
FIFA har erklært at man som organisasjon vil bli karbon-nøytral i 2040. Moderne idrettshistorie viser at slike forutsetninger er ren fantasi.
Et lite skritt framover for FIFA?
I valg av arrangørland og -byer kritiseres FIFA hyppig tross egen retorikk for å legge for liten vekt på klimautslipp.
Verdens-mesterskapet i 2026 avvikles i Canada, USA og Mexico med gjenbruk av stadioner i 16 byer. Selv om avstanden arrangørbyene imellom er betydelig, kan dette ses som et skritt i riktig retning.
For VM i 2030 mener FIFA at de vil nå et «høyere nivå», men ikke med hensyn til luftfart eller gjenbruk.
Ifølge FIFAs president Gianni Infantino dreier det seg om kulturell forståelse og fredelig sameksistens. Mesterskapet vil omfatte 48 landslag (tidligere 32) lagt til tre kontinenter med seks arrangørland: Uruguay, Paraguay og Argentina i Latin Amerika, Marokko i Afrika og Portugal og Spania i Europa. Nye kamparenaer er planlagt bygget i Asuncion (Paraguay) og i Casablanca (Marokko).
Her sikter en mot verdens største stadion med en tilskuerkapasitet på 115.000. I 2030 vil globale flyselskapers årsregnskap garantert gå i balanse.
VM i Saudi-Arabia
Alt tyder på at Saudi-Arabia vil få VM i 2034. Det er ikke et skritt i riktig retning verken når det gjelder klimautslipp eller menneskerettigheter.
Ifølge anbudsdokumentet er elleve nye stadioner av 15 planlagte for mesterskapet i og rundt fire byer – Riyadh, Jeddah, Al Khobar og Abha. Tre er allerede under bygging. Det mest spektakulære blir Neom-stadionen i den nylig påbegynte 170 kilometer lange fantasibyen «The Line» i nord-vest. I anbudsdokumentet betegnes dette som «the most unique stadium in the world».
Det er ikke uten grunn. Banen vil ligge 350 meter over bakken bygget på «byens tak» med en utsikt få andre fotballbaner i verden har.
Temperaturen stiger
FIFA har erklært at man som organisasjon vil bli karbon-nøytral i 2040. Moderne idrettshistorie viser at slike forutsetninger er ren fantasi.
Anleggene som står igjen etter verdens-mesterskapene i Russland, Sør-Afrika, Brasil og Qatar er «hvite elefanter».
Når det gjelder sistnevnte hevder «Carbon Market Watch» i Bloomberg at det er usannsynlig at landet ville ha bygget anleggene uten et verdensmesterskap. Og at det er lite trolig at de blir brukt effektivt de neste tiårene.
Ikke bare på grunn av svakt befolkningsgrunnlag, men fordi ørkenlandet i et 60 års perspektiv kan forvente en gjennomsnittstemperatur 4 grader varmere enn i dag. Det vil si 62 dager i året varmere enn 45 grader sammenlignet med mindre enn en dag siste tiår.
Noe å tenke på for glovarme Saudi-Arabia?
Folkelige initiativ blir avgjørende
Når statlige myndigheter ikke agerer tilstrekkelig i klimaspørsmål trengs dynamiske, folkelige initiativer. Den globale idrettsbevegelsen med milliarder av organiserte og uorganiserte medlemmer og sammenhengende strukturer fra lokale til globale nivåer, er en viktig påvirker overfor makter og myndigheter som få tenker på.
Supportermiljøenes til nå vellykkede kamp mot en europeisk superliga er et godt eksempel på det.
Norsk fotball med landslagstrener Ståle Solbakken og fotball-president Lise Klaveness i spissen, har på forbilledlig vis satt søkelys på Qatars og andre totalitære staters menneskerettighetsbrudd. Mindre oppmerksomhet har norsk fotball og idrett viet til den globale klima- og miljøkrisen.
Det mangler en oppdatert helhetsforståelse og handlingsplan overfor klimautfordringen.
Det er lagt et grunnlag i miljøstrategien som Norges Idrettsforbund vedtok som del av «Miljøhandbok for norsk idrett» flere år tilbake. Her er det for hver sektor laget sjekklister som kan operasjonaliseres både av klubber og enkeltpersoner. Ambisjonen bør imidlertid være at idretten på alle nivå i særforbund, kretser og idrettslag også tar klima på alvor. Ikke minst i global sammenheng.
Idrett er verdens største permanente og kontinuerlige masse-mønstring. Her kan en demokratisk norsk idretts-bevegelse vise vei.
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.