Fotballfeberen har inntatt Elfenbenskysten
Når vertsnasjon Elfenbenskysten på lørdag møter Mali i kvartfinalen i Afrikamesterskapet har «Elefantene» hele landet i ryggen. Men også bortelaget har solid støtte, det bor nemlig rundt tre millioner maliere i Elfenbenskysten. En av dem er kokken Malik Touré - og på et kjøkken bestående kun av ivorianere kan det bli en smule hett i oppkjøringen til helgens storkamp.
– Jeg ser på alle kampene og er selvfølgelig stolt av Mali, som er mitt land. Men hvis Elfenbenskysten vinner, blir jeg også glad, sier Malik Touré.
Det er snart 10 år siden Touré emigrerte fra Mali til Elfenbenskysten. I dag jobber han som kokk på restauranten Mont Blanc, et av de finere spisestedene i Korhogo, den største byen nord i Elfenbenskysten.
Han er én av totalt tre millioner maliere som bor i Elfenbenskysten, og et godt eksempel på den markante fremgangen i landet det siste tiåret. Det vestafrikanske landet er verdens største eksportør av kakaobønner og cashewnøtter, og hadde en gjennomsnittlig årlig BNP-vekst på 8,2 prosent fra 2012-2019, noe som var blant de høyeste i Afrika, ifølge Verdensbanken.
Landets økonomiske vekst har gjort Elfenbenskysten til et attraktivt sted å bo og huser økonomiske migranter og flyktninger fra hele regionen, spesielt fra Guinea, Senegal, Ghana, Mali og Burkina Faso.
Dermed er også temperaturen høy når fotballkampene under Afrikamesterskapet vises på TV-skjermene. Malik Touré er den eneste av de ansatte på restauranten som ikke er fra Elfenbenskysten, og må tåle godlynt mobbing fra kollegene, forteller han.
Og spøkene har bare blitt verre etter at det tidligere i uken ble klart at Elfenbenskysten og Mali skal møtes i kvartfinalen - mesterskapets hittil største kamp.
– Mali er ikke langt unna, så vi sender ham tilbake over grensen, sier restaurantleder Bedel Diamande.
Han ler godt og klapper sin maliske kollega på ryggen.
– Vi må vinne med maks 1-0, for hvis vi vinner med flere mål lager Malik kanskje dårlig mat til oss med vilje, ler han ennå høyere.
Ikke så gode venner
Selv om det er god stemning på kjøkkenet i restauranten Mont Blanc, har Afrikamesterskapet også vist fram friksjonen mellom landene.
I begynnelsen av turneringen ble den algeriske influenseren Sofia Benlemmane arrestert og utvist fra Elfenbenskysten for livet, etter at hun filmet fattige områder og snakket om landet på nedsettende vis. I en video uttalte hun at «folk i Elfenbenskysten lever i forhistorisk tid».
Også Tanzanias landslagstrener Adel Amrouche har vært litt for frimodig.
I et TV-intervju før Tanzanias siste gruppespillkamp sa den algeriske treneren at «Marokko styrer afrikansk fotball» og antydet samtidig at Marokko har bestukket Det afrikanske fotballforbundet (CAF).
Det politiske forholdet mellom Algerie og Marokko er iskaldt - blant annet som et resultat av konflikten om Vest-Sahara, som Algerie anklager Marokko for å kolonisere.
Helt galt holdt det også på å gå på presseplassene, da Guinea og Senegal møttes. Et par journalister fra Guinea følte seg hånet av senegaleserne, og først etter noen minutters håndgemeng ble slåsskjempene adskilt og publikum kunne igjen konsentrere seg om spillet på banen.
Den afrikanske fotballens mindreverdighetskompleks
Mens Afrikamesterskapet på papiret er en utelukkende afrikansk begivenhet, hviler den europeiske fotballens skygge over mesterskapet.
– Jeg håper jeg ikke får det spørsmålet igjen, sa CAF-president Patrice Motsepe dagen før åpningskampen, da han under en pressekonferanse ble spurt om ikke FIFA har for mye innflytelse på CAFs interne saker.
Kritikere i Afrika mener også at det var nettopp FIFA-president Gianni Infantino som sørget for at Motsepe vant presidentvalget i CAF for tre år siden, skriver Deutche Welle. Fordi så lenge FIFA-systemet fungerer etter én-forbundsland-én-stemme-logikken, har FIFA-presidenten behov for et godt forhold til CAF, som teller hele 54 medlemsland.
Det viser seg også i spillernes prioriteringer. Kameruns målvakt André Onana landet i Elfenbenskysten bare én time før Kameruns åpningskamp mot Guinea, ettersom han først måtte fullføre en kamp for Manchester United i England.
Kamerun ble senere slått ut av turneringen med et brak, og Onana tilbrakte det meste av sluttspillet på benken.
«Den beste turneringen noensinne»
Likevel er stemningen blant Afrikas mange fotballfans god. I sin tale under åpningsseremonien lovde CAF-president Patrice Motsepe at «dette mesterskapet skal bli det beste i Afrikas fotballhistorie».
Spør du kokken Malik Touré og sjefen hans, Bedel Diamande, får du omtrent det samme svaret.
– Atmosfæren her er virkelig god, og vi nyter å være i vertsrollen. Før dette hadde jeg aldri før snakket med folk fra Marokko eller journalister, så alt er veldig spennende, sier Touré.
Gjennom turneringen har små fotballnasjoner som Kapp Verde, Angola og Ekvatorial-Guinea overrasket, mens tidligere vinnere fra Ghana og Algerie har forlatt turneringen allerede etter gruppespillet.
Også de mange målene har bidratt til turneringens popularitet. Med et målgjennomsnitt på 2,47 per kamp – det høyeste på 15 år – er det all grunn til å se frem til de avgjørende kampene.
Det gjør i hvert fall både den maliske kokken og den ivorianske restaurantlederen.
– Afrikamesterskapet handler ikke nødvendigvis om hvor god infrastrukturen er i vertslandet. Det handler om at vi afrikanere føler oss hjemme og kan uttrykke oss fritt, og det kan vi her, avslutter Diamande.
