Regjeringen må øke støtten til menneskerettigheter – ikke kutte den

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Forsvarere av menneskerettighetene verden over utgjør førstelinjeforsvaret for oss alle. I en tid der tilliten mellom land og tiltroen til en internasjonal regelstyrt verdensorden er sterkt svekket, risikerer de livet for demokrati og menneskerettigheter hver dag.

Vi må øke støtten til arbeidet deres i en kritisk tid, ikke svekke den, slik regjeringen nå foreslår.

I forslaget til neste års statsbudsjett, lagt fram mandag, vil regjeringen kutte støtten til menneskerettighetsarbeid med 50 millioner kroner og kutte støtten til sivilt samfunn med 100 millioner.

Norge risikerer med slike foreslåtte kutt, å skusle bort troverdighet bygget opp internasjonalt gjennom lang tid.

Norges bidrag til menneskerettigheter

Norge har gjennom flere tiår gjort en solid innsats i FN for å få vedtatt sterke resolusjoner som støtter menneskerettighetsforsvarere.

Vi har også et godt renommé som en forkjemper for rettighetsforsvarere, deriblant kvinner, miljøforkjempere, fagforeningsledere, studentaktivister, lhbti-aktivister, tros- og livssynsminoriteter og andre som bidrar til å realisere FNs verdier om frihet, demokrati og likeverd.

Samtidig har, paradoksalt nok, de norske bevilgningene til menneskerettigheter stått på stedet hvil eller i realiteten blitt redusert de siste ti årene, hvis vi inflasjonsjusterer tallene.

Årets budsjettforslag er intet unntak. Det er både urovekkende og lite strategisk å ikke følge opp det viktige normgivende arbeidet Norge har utført de siste årene med økte bevilgninger.

Statsbudsjettet svarer dårlig på dagens kritiske globale situasjon og er i beste fall forvirrende.

Rettigheter i Europa

Det er imidlertid bra at støtten til russiske menneskerettighetsmiljøer styrkes i budsjettforslaget. Ikke minst gjelder dette et hardt prøvet lhbtiq-samfunn. Det er helt avgjørende for et fritt Russland.

Men samtidig kutter regjeringen igjen i støtten til nabolandene som utsettes for stort press og påvirkning fra Russland.

Land som Georgia og Moldova har avgjørende valg i oktober. Kuttene til menneskerettigheter i Europa og Sentral-Asia er uansvarlige og vanskelige å forstå. 

Dette må gjøres

Som et rikt land med ambisjoner om å spille en rolle i verden, må Norge klare å prioritere bistand som letter humanitær lidelse i prekære situasjoner, uten at dette går på bekostning av støtten til menneskerettighetsarbeid.

Menneskerettighetsforsvarere og organisasjonene deres gjør viktig arbeid for at rotårsakene til krig og konflikt adresseres.

Å støtte deres arbeid kan ikke bli mindre viktig når de humanitære krisene vokser. Økt støtte til demokrati og menneskerettigheter kan ikke vente.

Budsjettforslaget må endres, og vi ber om: 

• Dobling av innsatsen for menneskerettigheter, med særlig vekt på støtte til menneskerettighetsforsvarere, som et svar på autoritær global utvikling og stadig innskrenkning av sivilsamfunnets handlingsrom.
• Økning av støtten til FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.