Norge øker den humanitære støtten til Syria: – Det haster for å unngå tap av menneskeliv
Over elleve år med krig har ført til at Syria befinner seg i en humanitær krise uten sidestykke. Norge gir nå 51 millioner kroner ekstra til humanitær innsats for den hardt rammede syriske befolkningen. Det tas godt imot av de norske organisasjonene som opererer i landet.
Publisert
Sist oppdatert
– Det syriske folket står overfor nok en vanskelig vinter. Etter elleve år med konflikt blir situasjonen for millioner av syrere stadig verre, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding fra Utenriksdepartementet.
Torsdag annonserte regjeringen at Norge øker den humanitære støtten til Syria med 51 millioner kroner. Med tilleggsstøtten har Norge bidratt med til sammen 750 millioner kroner i bistand til Syria i år.
Etter over elleve år med krig befinner landet seg i en humanitær krise uten sidestykke. 6,9 millioner syrere er internt fordrevet og 14,6 millioner har behov for humanitær bistand. To tredeler av befolkningen har ikke tilstrekkelig tilgang på mat, ifølge FN.
Syria opplever også en dyp økonomisk krise som er ytterligere forverret som følge av koronapandemien. Over 90 prosent av befolkningen lever nå under fattigdomsgrensen. I tillegg har krigen i Ukraina presset opp prisene på drivstoff og matvarer samtidig som landet opplever sin høyeste inflasjon på over 30 år.
På toppen av det hele er landet nå rammet av et kolerautbrudd som har smittet mer enn 35 000 og tatt livet av 92 mennesker siden slutten av august.
Mange av de som har flyktet fra hjemmene sine, bor fortsatt i telt og har levd på flukt i mange år. Situasjonen er spesielt vanskelig i de opprørskontrollerte områdene nordvest i Syria, hvor befolkningen er avhengig av at mat, medisiner og annen bistand fraktes over grensa fra Tyrkia, skriver Utenriksdepartementet.
De ekstra midlene som regjeringen nå bevilger, gis blant annet til Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Røde Kors.
– Pengene gir de humanitære organisasjonene mulighet til å prioritere arbeidet der det er størst behov, blant annet til å forsøke å bremse det pågående kolerautbruddet, sier utenriksministeren, og opplyser om at støtten vil bli brukt i både regjerings- og opposisjonskontrollerte områder.
– Behovene er på sitt største
Tilleggsstøtten tas godt imot av de norske organisasjonene som opererer i ulike deler av det krigsherjede Syria.
– En stor andel av Syria befolkning lever under ekstremt vanskelige levekår. De bor tett på hverandre, har dårlig ernæring og mangler tilgang på rent vann og toaletter. I tillegg er store deler av landet rammet av tørke og vannmangel. Få og dårlige toaletter, og mangel på rensing av kloakk, bidrar ytterligere til at kolerasmitten nå spres raskt. Det haster for å unngå tap av menneskeliv, sier Benedicte Hafskjold, Kirkens Nødhjelps landdirektør for Syria.
De ekstra midlene gjør at Kirkens Nødhjelp kan styrke sin humanitære respons, ifølge Hafskjold, som forteller at de vil bruke de ekstra pengene på utkjøring av drikkevann, distribusjon av hygieneartikler, ekstra vann og hygiene på helsestasjoner, samt hygieneopplæring.
Også for Flyktninghjelpen er den økte støtten viktig.
– De humanitære behovene i Syria nå er på sitt høyeste siden starten av krisen. Samtidig ser vi en nedgang i både internasjonal oppmerksomhet og finansiering av hjelpearbeidet. Det er et økende behov for mer fleksible midler som strekker seg over flere år for såkalt «early recovery»-program for å vedlikeholde og gjenoppbygge viktig infrastruktur og bedre syrernes tilgang til tjenester som helse og utdanning, sier organisasjonens seniorrådgiver for Midtøsten, Vibeke Risa.
Flyktninghjelpen skal blant annet bruke midlene til å starte et nytt program i Homs-regionen hvor de jobber for å sikre barn og unges rett til utdanning, forteller Risa.
Homs ble hardt rammet av borgerkrigen og store deler av byen ble jevnet med jorden.
– Dette gjør vi gjennom rehabilitering av en skole hvor vi bygger klasserom med pulter og stoler og sanitæranlegg. I tillegg hjelper vi foreldre og barn ved to skoler i området med å fullføre utdanningsløpet, fortsetter Risa.
Hun opplyser at de i tillegg skal bruke noe av midlene på å reparere en brønn som skal drives av solenergi, samt skaffe varme klær og ulltepper til de mest sårbare familiene for å hjelpe dem gjennom de tøffe vintermånedene som nå står på trappene.
