Rekordinntekter for norske hjelpeorganisasjoner 

Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, SOS-barnebyer, Plan Norge, Leger uten grenser, Regnskogfondet og Caritas Norge hadde til sammen inntekter på 17,8 milliarder kroner i fjor, viser organisasjonenes årsregnskaper.

Det er en vekst på hele 2,1 milliarder kroner fra 2022 – som også var et rekordår. 

Norske organisasjoners inntekter har økt betydelig over tid. I 2014 var inntektene til de 10 største på 7,4 milliarder kroner – rundt ni milliarder kroner hvis tallene justeres for prisstigningen siden den gang. 

Med andre ord – de ti største organisasjonenes samlede inntekter var nesten dobbelt så store i fjor som i 2014. 

Dette er penger som har blitt brukt til å finansiere økt bistand og humanitær innsats over hele verden. 

Pengestrøm til Ukraina 

Hovedforklaringen bak den kraftige inntektsveksten i den norske bistandsbransjen er flere store og langvarige kriser. Disse har ført til økte bevilgninger fra Norge og andre store giverland, samt økt givervilje fra både privatpersoner og bedrifter. 

Den samlede bistanden, inkludert humanitær nødhjelp, fra de 38 OECD-landene var i 2023 på mer enn 2000 milliarder dollar, ifølge OECDs utviklingskomité.

Til trodd for at bistanden er under press i mange land, var 2023 det femte året på rad med rekordhøy bistand og nødhjelp fra de rike landene Samtidig var behovene også større enn noen gang. Økningen i bistand og humanitær hjelp de to siste årene skyldes i stor grad en kraftig økning i den internasjonale støtten til Ukraina.

Det europeiske landet har siden 2022 vært verdens største mottaker av bistand. Norge alene ga i fjor rundt 7,9 milliarder kroner i sivil bistand til Ukraina, og landet var dermed det største mottakerlandet også av norsk bistand. 

Flere norske hjelpeorganisasjoner trappet sin innsats i Ukraina kraftig opp både i fjor og året før, finansiert særlig av norske myndigheter og av andre store givere som USA, FN og EU. 

Også andre store kriser har gjort at det samlede globale behovet for både bistand og nødhjelp har vokst. 

Gaza, samt flere andre langvarige humanitære kriser i land som Afghanistan, Syria, Jemen, Sudan og Sør-Sudan og i Sahel-beltet, bidro også til økte inntekter, og økt aktivitet for de største norske hjelpeorganisasjonene. 

Klart størst

Med inntekter på drøyt åtte milliarder kroner, en økning på rundt 15 prosent fra året før, er Flyktninghjelpen den ubestridte tungvekteren blant de norske hjelpeorganisasjonene. 

Under generalsekretær Jan Egeland, som overtok lederjobben i 2013, har organisasjonen vokst kraftig, og er i dag en stor aktør også i internasjonal sammenheng. 

Flyktninghjelpen har over ni tusen ansatte, jobber i rundt 40 land og har representasjons- og innsamlingskontorer i sju land, i tillegg til hovedkontoret i Norge. 

Norske myndigheter er fortsatt den største enkeltgiveren, men Flyktninghjelpen har også en rekke andre store givere blant annet amerikanske myndigheter, EU samt en rekke andre land. 

Til trodd for at inntektene var rekordstore i fjor, gikk Flyktninghjelpen med et lite underskudd – noe som ifølge deres egen årsrapport var forventet.

Organisasjonen har store programmer i blant annet Ukraina, Somalia, Nigeria, DR Kongo, Den sentralafrikanske republikken, Colombia, Midtøsten, Afghanistan, Libanon og Irak. 

Av de totale inntektene på drøyt åtte milliarder kroner ble rundt 7,7 milliarder brukt direkte på humanitært arbeid, ifølge årsregnskapet. 

Flere vokser

Også flere andre organisasjoner hadde økte inntekter i fjor. 

I tillegg til Flyktninghjelpen hadde fire andre organisasjoner samlede inntekter til sitt internasjonale arbeid på over én milliard kroner i 2023: 

Norsk Folkehjelps ukrainske mineryddere:

Før krigen var han pizzabaker, nå tar Maksim (38) jobben med å fjerne Putins skjulte dødsfeller

• Norges Røde Kors
• Kirkens Nødhjelp
• Redd Barna
• Norsk Folkehjelp

Redd Barna økte sine inntekter med rundt 20 prosent – til nærmere 1,6 milliarder kroner. Mens Norsk Folkehjelps inntekter knyttet til organisasjonens internasjonale arbeid var på over 1,4 milliarder – en økning på nesten 400 millioner kroner fra 2022. 

Dette skyldes, ifølge Folkehjelpens årsrapport, i all hovedsak at organisasjonen startet opp et omfattende mineryddingsprogram i Ukraina i fjor.

Ikke bare norske penger

I hvilken grad organisasjonene på 10 på topp-listen er avhengige av inntekter fra norske myndigheter varierer mye. 

Leger uten grenser er den eneste organisasjonen som ikke mottar et øre verken fra det norske utenriksdepartementet eller fra Norad. Det er et prinsipielt standpunkt organisasjonen tok i 2016 av hensyn til sin uavhengighet.

På den andre siden av skalaen finner vi Regnskogfondet, som i fjor fikk rundt 90 prosent av inntektene sine fra den norske statskassa.

De fleste norske organisasjonene befinner seg imidlertid et sted mellom Regnskogfondets statsavhengighet og Leger Uten grenser sin prinsipielle uavhengighet. 

Flyktninghjelpen fikk for eksempel i fjor rundt 22 prosent av sine inntekter fra norske myndigheter. Kirkens Nødhjelp fikk rundt 55 prosent av inntektene sine fra statskassa, mens Redd Barna fikk om lag 27 prosent av sine inntekter fra norske myndigheter. 

Når det gjelder innsamling fra private givere er det naturlig nok – tatt i betraktning organisasjonens prinsipielle standpunkt – Leger Uten grenser som er best i klassen. Den humanitære organisasjonen hadde i fjor inntekter på rundt 568 millioner kroner, av dette kom cirka 97 prosent fra private givere.

Men også flere andre organisasjoner er gode til å samle inn penger – blant annet får SOS-barnebyer, Plan Norge og Redd Barna hvert år en stor andel av sine inntekter fra private norske givere.