Regjeringen: Stø kurs i bistanden til Ukraina, vil fortsette å bruke store og erfarne aktører

Norske små og mellomstore sivilsamfunnsaktører med drømmer om å kunne finne seg en ny plass innenfor Nansen-programmet gikk kanskje skuffet hjem fra presselanseringen av stortingsmeldingen fredag.

– Det er ingen spesielle endringer for den sivile delen av bistanden. Men Norge har en fleksibel tilnærming, så dette kan endre seg i lys av endringer på bakken. For å komme til nytte må man hele tida tilpasse seg virkeligheten, sier utviklingsminister Anne-Beathe Tvinnereim i en kommentar.

Hun vektlegger at Norge i sitt bistandsengasjement overfor Ukraina har valgt å satse på store, kompetente og erfarne aktører som har kapasitet til å ta imot betydelige midler og omforme til nyttige tiltak for den ukrainske befolkningen. Lokalkunnskap og tilgang til gode partnere er andre kriterier.

– Nå bruker vi kanaler som er operative fra «dag én». Alle er erfarne og gode aktører. Også i fortsettelsen vil det være det sentrale. Vi vil være kyniske i å prioritere at det er etablerte strukturer som skal ligge til grunn for denne bistanden, sier Tvinnereim.

Fire ministre

De var der alle sammen: statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Anne-Beathe Tvinnereim og forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Representanter for både bistand, næringsliv, forsvaret og akademia var også på plass - i tillegg til Ukrainas viseforsvarsminister Ivan Havryliuk. 

Sistnevnte, som var i selskap av flere ukrainske militære ledere, takket varmt for den norske støtten. 

– Vi valgte et program for fem år. President Zelenskyj i Ukraina sa at det budskapet nådde helt fram til frontlinjen. Det var ikke kortvarig støtte, men støtte over tid, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under framleggingen av stortingsmeldingen.

Støre påpekte at EU torsdag vedtok å gi 50 milliarder euro i langtidsbistand til Ukraina, og antydet at de kan ha vært inspirert av Norge.

– EU har nå vedtatt et fireårig program. Vi har fire år igjen. Her mener jeg Nansen-hjelpen har bidratt til at det tenkes langsiktig også andre steder, sier Støre.

Han påpekte også det spesielle i at Ukraina-programmet har en unison tilslutning fra samtlige politiske partier på Stortinget. I arbeidet med meldingen, som skal sendes til Stortinget for behandling, er de parlamentariske lederne allerede konsultert.

Bidrar til lærerlønninger

Støtten i Nansen-hjelpen er både sivil og militær, og det brede omfanget av støtten blir vektlagt av statsminister Støre.

– Norske bidrag går til både luftvernmissiler og lærerlønninger, og bidragene har betydning både for Ukrainas forsvarskamp og for ukrainernes hverdagsliv. Ukrainere kjemper for sin overlevelse og frihet. Deres forsvarskamp er også vår kamp – en kamp for demokratiske verdier og europeisk sikkerhet. Derfor vil Norge fortsette å støtte Ukraina, sier Støre i en pressemelding.

Norsk støtte til ukrainske myndigheter gjennom Verdensbanken bidrar til at en halv million ansatte i skoleverket er sikret lønn hver måned, opplyser regjeringen.

Norsk støtte bidrar også til at 145.000 statsansatte og 56.000 ambulanse- og brannpersonell får lønn.

– Det hjelper myndighetene med å holde hjulene i gang, noe som er uvurderlig for innbyggernes kampmoral og kapasitet til å tåle å leve i et land i krig over så lang tid, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

– Vi må ha fokus på fred

Nansen-programmet ble til gjennom en samarbeidsavtale i Stortinget, som alle partiene er med på.

Gjennom fem år skal Norge gi 75 milliarder kroner i militær og humanitær hjelp til Ukraina. 2023 var det første året.

– Nansen-programmet er ikke et uttrykk for at krigen vil vare på ubestemt tid. Vi må ha et fokus på at det kan komme en fred, og det er et felles ansvar å se på hvordan den freden kan bli, sier Støre.

Han håper programmet etter hvert kan dreies mer mot gjenoppbygging og investering i framtiden.

– En dag må det komme en fredsslutning og det er opp til Ukraina å definere når og på hvilket grunnlag en slik fredsløsning kan utformes, sier han.